Debatt ● Stølen, Gornitzka, Halskov Hansen, Sandset og Stensaker
Utviklingen i USA og Europas konkurransekraft
Vi fryktet en Trump-administrasjon som ville isolere Kina gjennom strikte regler for forskningssikkerhet. I stedet kan Trumps politikk komme til å bygge ned USA som ledende forskningsnasjon. Det åpner opp nye muligheter for Europa.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
USA har over lang tid investert massivt i forskning: Fri forskning, langsiktig forskning, grunnleggende forskning og selvsagt i mer anvendt forskning. Det har tjent landet og verden godt.
Satsingen har skapt et forskningssystem med ledende miljøer som har trukket til seg sterke forskere fra hele verden — ikke minst fra Europa og Kina — til de globalt fremste institusjonene. Disse har hatt stor autonomi og frihet.
Trump-administrasjonens angrep på amerikanske universiteter er overraskende sterke og sjokkerer mer og mer. De ser ut til å bre om seg; dette handler slett ikke bare om kjønn og mangfold, men også om kunnskap knyttet til klima, og om ren misinformasjon og desinformasjon.
Det er viktig at universitetene ikke tier i møte med slike åpenbare angrep på den akademiske friheten.
Harvard-universitetet ved rektor Alan Garber talte Trump-administrasjonen midt imot da universitetet ble møtt med krav om blant annet nedstengning av programmer for mangfold, likestilling og inkludering. Vi skal heller ikke tie.
Det tar tid å bygge fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer. Å bygge dem ned går dessverre raskt. Vi kjenner alle en dyp uro over utviklingen i USA. Samtidig er det slik at kriser også åpner opp muligheter.
Vi har det siste året gitt mye oppmerksomhet til Mario Draghis rapport om Europas svekkede konkurransekraft. Han er tydelig på at verdensledende universiteter er en forutsetning for innovasjon og vekst.
Her er det nå et mulighetsrom for europeiske land til å rigge seg for fremtiden gjennom å satse tungt på kunnskaps- og teknologiutvikling.
En slik langsiktig satsing har lenge vært Kinas strategi. Landet har et mål om å bli den fremste forskningsnasjonen globalt. Ikke fordi det er en olympisk konkurranse, men fordi det er en investering i konkurransekraft og i samfunnets utvikling.
Dette står i sterk kontrast til Trump-regjeringens tilnærming. Den kan — gjennom sine angrep på universiteter som har stått for så mye av den virkelige gjennombruddsforskningen — raskt og effektivt ende opp med å bygge ned USAs posisjon som forsknings- og innovasjonsledende.
Situasjonen krever uansett refleksjon fra norske og europeiske politikere og akademikere. Vi fryktet en administrasjon som ville isolere Kina gjennom eksportkontroll og strikte regler for forskningssikkerhet.
Vi bør være forsiktige med å gå utenom konkurransearenaer, eller målrette utlysninger mot forskere fra en bestemt nasjon.
UiO-rektoratet
Vi er nå i en situasjon hvor usikkerheten som er skapt i stedet kan isolere USA. Trolig vil vi se at sterke forskere, ikke minst fra Europa og Kina, heller vender blikket mot sine egne hjemland. Det er flere eksempler på institusjoner som lyser ut stillinger for å tiltrekke seg nettopp disse. Det er forståelig.
Vi tenker imidlertid at vi bør være forsiktige med å gå utenom konkurransearenaer, eller målrette utlysninger mot forskere fra en bestemt nasjon — det er mange forskere i verden som ikke har akademisk frihet eller ytringsfrihet.
Samtidig kan dette være tiden for å forsterke aktivitet innen temaer som for eksempel klima og kvinnehelse. Uansett må vi basere vår politikk på kvalitet og merittering.
Når det er sagt, har vi vært tydelige på at Europa og Norge bør investere i forskning og innovasjon. I den situasjonen vi nå ser, vil det ikke bare bidra til europeisk og norsk konkurransekraft, det vil også bidra å opprettholde det globale forskningssystemet.
Dette er et system som tjente oss godt for eksempel da langsiktig, grunnleggende forskning knyttet til mRNA viste seg svært så nyttig i møtet med COVID-19. Det kommer flere kriser; disse må også møtes med kunnskap. Et svekket globalt forskningssystem vil svekke vår beredskap.
Det er tid for å investere i forskning og innovasjon i Europa og Norge — og for å styrke forsvaret av de fundamentale akademiske verdiene.
