Emne: meninger

Utdannings­samarbeid med USA er fortsatt viktig

Akademikere over hele verden jobber mer enn de får betalt for

Barnevernet trenger både varme hjerter og kloke hoder

Internasjonale forskere: Dette var første steget, nå må vi ta de neste

Norske universiteter og forsknings­institutter fortsetter å samarbeide med Israel

Gjeninnfør gratisprinsippet — fjern skolepenger for internasjonale studenter

Trumps diagnose behøver ikke være feil bare fordi det er han som fremmer den

Utviklingen i USA og Europas konkurransekraft

Barnevernet trenger mer enn bare mastere

#fusk #boikott #trump #nedskjæringer

Hvor ble det av regional verdi-skapning i systemmeldingen?

Krig og kjærlighet på campus

Ved ettårsjubileet for campusprotestene på Columbia, har Donald Trump gått til angrep på universitetene i USA. En kamp langs tre frontlinjer: ren maktbruk, økonomiske sanksjoner og kampen om definisjoner.

Neitakk til milliondryss

Når man får inntrykk av at millionene øses ut i form av gavepakker, blir det vanskelig å styrke forskningsbudsjettene i konkurranse med andre formål.

Alle skal med i barnevernet?

Folk flest skal ikke jobbe i barnevernet. Barne- og familieminister Lene Vågslids forslag om å reversere masterkravet for barnevernsansatte harmonerer ikke med kompleksiteten i yrket og kvalitetsløftet regjeringen samtidig lover for barnevernet.

Akademia i prøvetid

Det vi ser i USA, er ein hardare variant av noko vi har sett før. Derfor skal vi lære av fortida, skriv litteraturprofessor Heming H. Gujord.

Ser vi egentlig på de riktige problemene i lærerutdanningen?

De som kommer rett fra videregående vurderer ikke først om utdanningen er tre eller fem år lang — de ser på hvordan samfunnet behandler lærerne sine.

Spivaks pekefinger: Norsk forsoning og struping av amerikansk akademia

Den ferske Holbergpris-vinneren Gayatri Chakravorty Spivaks pekefinger fra 1988 kunne like gjerne vært rettet mot norsk-samiske forhold.

Ingen grunn til å advare mot å bli sykepleier eller lærer

Media og andre som forteller historier som gir inntrykk av at sykepleiere og lærere forlater yrket i hopetall, sprer en myte som det ikke er grunnlag for.

Ikke kall det bachelor og master før vi vet hva vi snakker om

Debatten om gradsbetegnelser i høyere yrkesfaglig utdanning overskygger debatten om hva slags utdanninger det skal være. Ikke kall det bachelor og master før vi vet hva vi snakker om.

Innsteg i riktig retning

Kunnskapsdepartementet og HK-dir fortjener ros for å gå inn for å gjøre ansettelser på innstegsvilkår («tenure track») permanent med noen endringer. Men det er også noe som kan forbedres.

Om negative konsekvenser av høyere yrkesfaglig utdanning.

Tanken om høyere yrkesfaglig utdanning kan virke attraktiv for å møte spesifikke behov i arbeidsmarkedet, men det er viktig å vurdere potensielle negative konsekvenser.

Vi kan slå KI i dens eget spill

Det er snart slutt på at KI-modeller hallusinerer og presenterer falsk informasjon, skal en tro KI-eksperter. Vil vi da ikke lenger kunne skille mellom genuine studenttekster og KI-generert juks? Jeg er mer optimistisk.

Høyres gamle oppskrift er dårlig nytt for lærer­utdanningene

Jønnes og Hagerup bør snart ta innover seg at avskilting av erfarne lærere med lærerutdanning fra før 2014, rigide karakterkrav og mer rapporteringsvelde ikke akkurat har gjort underverker for rekrutteringen til lærerutdanningene.

NHO Elektro tar feil om finansieringssystemet for fagskolene. HK-dir svarer

Svein Harald Larsen i NHO Elektro hevder i Khrono at fagskolene kan tape budsjettkamper fordi midlene ikke er øremerket fagskole. Han hevder også at det mangler støtteordninger for utstyr. Begge deler er feil.

Gigafabrikker og jakten på teknologisk suverenitet

Etter mange år med fokus på regulering og halvhjertet innovasjonsarbeid har EU-kommisjonen endelig lagt frem en ambisiøs plan som kanskje kan redde Europa fra å bli teknologisk irrelevant.

Lærermangel løses ikke med lavere ambisjoner for utdanningen

Heller enn å skape usikkerhet om fremtiden til dagens lærer­utdanninger, burde Arbeiderpartiet og Senterpartiet fokusere på kvalitet i utdanning og praksis.

Bør vi finne tilbake til røttene?

Ledelsen ved universitetene bør gjøre det de kan for å beskytte studentene og foreleserne mot politisk innblanding og forfølgelse, skriver Per Arne Bjørkum, og henter fram en gammel oppskrift på hvordan.

Fagskole­meldingen faller igjennom på finansieringen

Intensjonene i regjeringens fagskolemelding er gode og leverer på mange viktige områder, men faller igjennom når det kommer til finansieringen.

Kunstig intelligens krever samarbeid og deling i UH-sektoren

Kunstig intelligens (KI) gir store muligheter for innovasjon i undervisning, utdanning og forskning. Samtidig stiller KI nye krav til brukerne og institusjonene, spesielt når det gjelder digital kompetanse. Hvordan håndterer vi dette?

KI, universitetene og avhengighets­fellen

Selskapet bak den nye KI-tjenesten Claude for Education har en integrerings­avtale for Canvas, den største læringsplattformen i Norge. Hva kan det bety om tjenesten integreres for norske studenter?

En god lærerutdanning skal bli enda bedre

Lærerutdanningene er blant våre aller viktigste utdanninger. Derfor må den også hele tiden utvikle seg. Nå vil vi gjøre den mer fleksibel, mer relevant og enda mer praksisnær.

Fremtidas stifinnere i Arktis

I sommer seiler «Statsraad Lehmkuhl» gjennom Nordvestpassasjen med studenter og forskere fra UiT Norges arktiske universitet. Assosiasjonene man kan få av å se en fullrigger i disse farvannene er dessverre ikke nødvendigvis positive.

Men grads­betegnelsene våre får dere aldri!

I Europa er det akseptert at høyere yrkesfaglig utdanning kan gi bachelor- og mastergrader, men her tviholder UH-rådet på at vi skal finne opp våre egne, særnorske gradsbetegnelser. Høyres Kari-Anne Jønnes treffer spikeren på hodet: dette er jåleri!

Har du meldt deg inn i NTL enda?

NTL er den eneste fagforeningen i sektoren som kjemper for felles tariffavtale og større sentrale tillegg. En forening som kjemper i motbakke i en tid der individualisering og konkurranse ødelegger solidariteten, skriver Katharina Sass.

Historisk løft for høyere yrkesfaglig utdanning

Regjeringen har lagt frem et forslag til en ny fagskolereform som vil løfte høyere yrkesfaglig utdanning i lang tid framover. Men vi trenger en forpliktende opptrappingsplan.

Hva skal vi bruke Wiley-pengene til?

At Sikt-forhandlingene med forlagsgiganten Wiley strandet, fører til mange, mange millioner i reduserte kostnader. Hva skal de innsparte millionene brukes til? Finnes det modeller vi kan lære av? Det gjør det.

Princeton står opp mot Trump

Etter at Columbia-universitetet i New York knelte for Trumps økonomiske utpressing, var det bare et tidsspørsmål før det samme ville komme til andre Ivy League-universiteter. Men Princeton-ledelsen har på forhånd erklært at de ikke har tenkt å bøye av i forsvaret av den akademiske friheten.

Politikere, pass på kunstfagene

Vi trenger en plan for å sikre kunstutdanning i Norge for fremtiden. Her er tre åpenbare forslag til tiltak.

Akademia som møteplass for intellektuelt utenforskap

Hva kjennetegner intellektuelle mennesker i et stadig mer polariserende samfunn, spør Henrik Holm i denne kronikken.

Fra ensretting til verdensklasse

Større differensiering kan gi institusjoner i verdensklasse. For å komme dit, må utviklingsavtalene brukes strategisk og insentivene være mange nok til at universitetene og høyskolene kan spesialisere seg.

Uten utdanning svekkes arbeidslinja

I regjeringens forslag om «En forsterket arbeidslinje» mangler det forslag som kan sikre at funksjonshemmede kan velge og gjennomføre utdanning. Stortinget må sørge for at funksjonshemmede studenter får assistanse under utdanning.

Revolusjonen venter ikke på KI-utvalgets anbefalinger

Nok en gang er UH-sektoren på hælen, og det går utover studentene. Vi trenger tiltak og løsninger nå, ikke anbefalinger om halvannet år.

Når samfunnet skal omstilles må høyere utdanning være med

Hvor plasserer regjeringen høyere utdanning i arbeidet med å øke kompetansen til arbeidslivet?

Vi må ta en prat om tidsstyring og arbeidsplaner

Tidsstyring i stedet for arbeidsplaner kan gi vitenskapelige ansatte fordeler.

Forvirra? Et innlegg i jåleri-debatten

Norge er i en særstilling når det gjelder skeivfordeling av type studenter i høyere utdanning. Det er ikke sikkert det skyldes jåleri, men når en søker etter svar på hvorfor kun ti prosent av den norske studentmassen befinner seg på en fagskole, er det lett å tenke seg at språk har noe å si.

Letter of support: In solidarity with our colleagues at Columbia University

A letter of support from faculty at the Department of Culture, Religion, Asian, and Middle Eastern Studies at the University of Oslo.

Når statistikk blir brukt som våpen i den amerikanske maktkampen

Tallene er grunnlaget for våre politiske beslutninger og vår felles fremtid. Ta vare på dem. Statistikk er ingen selvfølge.

Samtykkekravet i helse­forskning er viktig, men ikke alltid viktigst

Vi mener det kan være grunn til å gå lenger enn det departementet foreslår i forslaget til ny helselov. Man bør tillate unntak fra samtykkekravet også i tilfeller hvor tiltaket innebærer mer enn minimal risiko.

Blind flekk i Nokuts rapport om medisin­utdanningen

Vi tror en del av forklaringen på den saktegående utviklingen av medisinutdanningen er underbruk av forskning innen medisinsk pedagogikk. Det finnes fagmiljøer i Norge som jobber med nettopp dette. Disse er i liten grad synliggjort i Nokuts rapport.

Hjelp! Korleis kan vi bli innovative?

Forventninga om nytte kjem ikkje til å forsvinna. Samfunnet kjem til å bli stadig meir bestemt på at akademia må bidra med nytteverdi. Vi kan ikkje lenger ignorere denne forventninga.

Satsingen på fagskolene er avgjørende for hele Norge

Med innføringen av en to-søylemodell — én for høyere utdanning og én for høyere yrkesfaglig utdanning — har vi gitt fagskolene en tydelig plass i utdanningssystemet.

Mye bra i systemmeldingen, men uklar på kvalitet og arbeidsdeling

Forskningssystemmeldingen som regjeringen la frem fredag representerer ingen revolusjon, og det er bra. Mye fungerer godt i Forsknings-Norge, og vi trenger en kunnskapspolitikk som er forutsigbar og langsiktig.

Columbia-universitetet: Når akademisk frihet blir ofret

President Trump har krevd at Midtøsten-studier ved det prestisjetunge Columbia-universitetet i New York underlegges sentral kontroll. Dette oppskalerer presset mot akademisk forskning og har en nedkjølingseffekt på amerikansk akademia.

Vi bør hjelpe når krigen i Ukraina stopper samfunns­undersøkelser

Norge bør finansiere Ukrainas deltakelse i Den europeiske samfunns­undersøkelsen ESS ERIC. Dette er en investering i kunnskap, gjenoppbygging og europeisk samarbeid.

Jåleri, Jønnes?

Å gi fagskolene egne gradstitler vil bidra til å styrke deres identitet og tydeliggjøre deres unike rolle i utdanningssystemet. Det er like lite jåleri som å blande epler og pærer — det er å la begge utdanningsløp ha sin egenart.

Risikofylt spill i EU

Det foregår et risikofylt spill om EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon. Europakommisjonens forslag til den tiende utgaven av programmet kan bidra til å undergrave den posisjon og kraft som europeisk forskningssamarbeid har generert.

Glenn Diesen og ytringsfriheten. Helmich Pedersen og Selnes svarer

Motstanden Glenn Diesen har møtt de siste årene går langt ut over spillereglene for fri meningsbrytning i et liberalt demokrati, skriver Frode Helmich Pedersen og Gisle Selnes i et svar til sine kritikere.

Ingen hjelp til stiftelser i forsknings­meldingen

Den nye forskningsmeldingen fremhever stiftelser som verktøy for mer privatfinansiert forskning i Norge, men det står lite om hvordan. Den særnorske formuesskatten er neppe til hjelp.

«Mot-opprop»: Forfølgelse av professor Glenn Diesen?

Opprop til støtte for Helsingforskomiteen, undertegnet av 50 personer som er medlemmer av Den norske Helsingforskomités råd, akademikere eller offentlighetspersoner.

Godt valg til ansatte og studenter på UiB!

Nå åpner urnene for rektorvalget. Vi ønsker å takke alle kollegaer og studenter som har engasjert seg, deltatt på valgmøter, bidratt med spørsmål og vist interesse for å møte oss. Det har vært intenst, lærerikt, motiverende og utrolig givende, skriver Team Hagen.

Innovasjon — hva må forbedres ved Universitetet i Oslo?

Fremover må vi lukke det store gapet mellom akademia og samfunnet ellers, inkludert næringslivet. Da må akademia ta sin del av ansvaret.

Slik vil vi styre Universitetet i Bergen

Team Øvreås er bedt om å utdype hvordan de vil bedre økonomistyringen ved Universitetet i Bergen. Her er deres svar.

Vi må redusere forskjells­behandling av midlertidig ansatte

— Å utvide, styrke og forbedre doktorgradsprogrammene og veilederopplæringen er et helt sentralt mål for Rektorlaget Øvreås, skriver de i dette innlegget.

Vi vil styrke ramme­betingelsene for yngre forskere

En rekrutteringsstilling ved UiB skal gi gode forutsetninger for å konkurrere om stillinger i akademia og utenfor universitetet

Når bærekrafts­forskere leser rektor­plattformer

Forskjellene i valgplattformene lar seg kanskje best oppsummere som et uttrykk for noen klassiske og viktige spenninger i sektoren. La universitetskulturen jobbe i fred, eller legge aktivt til rette for at universitetssamfunnet skal jobbe på nye og mer integrerte måter?

UiB må satse på nytenkning, innovasjon og tverrfaglighet

Vi må arbeide like hardt de neste 200 årene for å beholde posisjonen som kunnskapsleverandør med stor akademisk frihet og samfunnsrelevans.

Hva skiller oss? Team Hennums versjon

Beskyttelse av fri forskning, akademiske verdier og institusjonell autonomi har fått en vesentlig mer sentral plass i vår plattform enn i de andre.

Ikke plikt, men privilegium

Det er absolutt ingen som tenker: Jeg blir raskere professorkompetent om jeg underviser ett emne ekstra i året, skriver Team Øvreås.

Akademisk boikott er ikke i konflikt med akademisk frihet

Myndighetene bør ikke tvinge universitetene til å inngå eller bryte samarbeidsavtaler. Men om universitetene selv velger å boikotte Israel, vil det nettopp være et tegn på at universitetene i Norge er frie.

Rektorlaget Øvreås og økonomien. Blikket fra SV-fakultetet

To instituttledere skriver om den økonomiske situasjonen ved UiB med perspektiv fra SV-fakultetet.

Dette mener Team Hennum om kvalitet i utdanning og undervisning

Vårt mål er å utdanne kandidater med relevant kunnskap for det arbeidslivet de skal ut i, skriver Ragnhild Hennum og hennes rektorlag.

Vi har kontroll på økonomien. Svar til Bratbak

Der Bratbak ser visne laurbær se vi fremragende forskere som bidrar på viktige felt. Dekan Gunn Mangerud svarer på debattinnlegg om UiB-økonomien.

Systemmeldingen bør støtte opp under en svært samfunnskritisk bygg- og anleggsbransje

Vi trenger ny kunnskap og nye løsninger for en bærekraftig og robust infrastruktur

Det store frafallet er et resultat av akademisk overstyring

Stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning er en etterlengtet satsing på fagskolene, en utdanningsform som lenge har vært undervurdert i et samfunn der akademisk utdanning dominerer over praktisk kompetanse.

Norce bør bryte med israelske universiteter som støtter den ulovlige okkupasjonen

På Falco-prosjektet under ledelse av Norce samarbeider norske institusjoner med to beryktede israelske universiteter. Hvilke etiske, juridiske og samfunnsmessige vurderinger har Norce og partnerne egentlig gjennomført?

Lærerstudentene og NSO: Jo, lærermangelen handler om lærerutdanningene

Lærerstudentene er minst fornøyd med studiene. Da kan vi ikke hoppe bukk over utdanningene.

Her er fem løsninger Norge trenger fra Systemmeldingen

Systemmeldingen er enda viktigere nå enn da arbeidet startet

Akademisk opprop: Forfølgelsen av professor Glenn Diesen må opphøre!

Med dette oppropet vil vi på prinsipielt grunnlag gi vår støtte til professor Diesens rett til å skrive og si det han mener — uavhengig av hva vi ellers måtte synes om innholdet i hans ytringer.

Hvorfor serverer vi fortsatt kjøtt i kantinene?

Norske universiteter og høyskoler skryter av sin grønne profil. Men et av de enkleste, mest effektive tiltakene er fortsatt uprøvd: Hvorfor serverer vi fortsatt kjøtt i kantinene?

Studiebarometeret: Tid for nysgjerrighet, ikke hastetiltak

Diskusjonen om Studiebarometeret handler ofte om man er for eller imot, svarprosenter og hastetiltak. Et mer interessant spørsmål er hvordan Studiebarometeret kan brukes, og hva det ikke kan brukes til.

Nedskjæringer og kutt så langt øyet kan se. Svar til Carlsen, Greve og Heggernes

Det er underlig og foruroligende at avtroppende rektorat er så fornøyd med seg selv, skriver rektorlaget Øvreås i et svar til dagens pro- og viserektorer ved UiB.

Slutten på Fulbright i en ny verdensorden?

Takket være Fulbright-stipendet sto vår familie på fire pakket og klare til et forskningsopphold i USA. Etter Trumps valgseier skal alle søknader gjennomgås på nytt. Hva det innebærer, vet vi ikke.

Utdanningskvalitet er bærebjelken for alt vi skal gjøre

Rektorteamene som stiller til valg ved UiO er utfordret av Pedagogisk Akademi på hvordan man konkret skal jobbe med utdanningskvalitet i de neste årene. Det er en utfordring som Team Harbo mer enn gjerne svarer på.

Vi mister de folka UiB trenger framover

Det vi gjør nå er å gi slipp på de som skulle vært UiB sin framtid i kjerne­virksomheten og ellers la tilfeldighetene råde. Den nye rektoren må innse at vi har et problem med økonomi og økonomistyring.

Styredialogen skal gi retning. Svar til Svihus

Som avtroppende styreleder ved NMBU hadde jeg ingen planer om å gi noen kommentarer mens rektorat-valgkampen pågår, men Birger Svihus sitt innlegg i Khrono kan ikke stå uimotsagt. Det krever et svar fra styreleder på vegne av styret.

EUs neste rammeprogram for forskning bør være frittstående

EU-toppene sier at forskning og innovasjon skal være i «hjertet av EUs økonomi». Men hvordan dette gjøres er viktig — ikke bare for Europas konkurranseevne, men for vitenskapen i sin helhet.

Når erfaring blir kunnskap

Regjeringen vil åpne for at fagskolene kan tilby utdanning på NKR-nivå 6 og 7. Det er på høy tid.

Akademias rolle i urolige tider

Akademia står i et økende krysspress mellom kravet til akademisk frihet og akademisk ansvar. Friheten er under press fra mange kanter, og kravene om ansvar er både økende og mer diffust enn før.

Det motsatte av ytringsfrihet

Når jeg prøver å orientere meg i Trumps forbudte ordliste, er mitt inntrykk at USAs nåværende regjering hverken forstår eller vil forsvare noen andre ytringer enn dem de selv er enige i, og liker.

Studenter i forskning: En nøkkel til raskere bruk av kunnskap

Har Kunnskapsdepartementet glemt studentene i vårens melding om forskningssystemet? Studenters deltakelse i forskning er viktig for deres læring, for å sikre at ny kunnskap tas i bruk raskere, og for å gjøre forskningen relevant for samfunns- og arbeidsliv.

Ord som makt

Lista med flaggede begreper er et av de ekstreme utslagene av Trump-administrasjonens ønske om å styre kunnskapsutviklinga. Men hvilke ord finner vi ikke på fy-ordlista?

Forskningsfond?

Forskning er det beste virkemiddelet for å utvikle nytt, konkurransedyktig næringsliv. Å øke bedriftenes forskningsinnsats er derfor en prioritert oppgave for enhver regjering. Å opprette et forskningsfond er neppe veien å gå.

Hva vil rektorkandidatene gjøre med urettferdighet på universitetet?

Hver dag risikerer midlertidig ansatte ved UiB urettferdig forskjellsbehandling. Hva vil rektorlagene gjøre med det?

Kampen om språket

Som mye ved Trump-administrasjonen er dette amatørmessig og brutalt, «Der Zauberlehrling» har inntatt Det hvite hus, skriver Kristian Gundersen i serien De forbudte ord.

Kommentar til påstander fra Svihus

I et innlegg onsdag 12.03 skriver ansattrepresentant i NMBUs styre, Birger Svihus at jeg har kjempet med nebb og klør for å beholde en styringsmodell med ansatt rektor. Det er ikke riktig.

God dokumentasjon og faglige vurderinger. Svar til forlaget Frontiers

Publiseringsutvalget vil fortsatt vurdere enkelttidsskrifter basert på faglige kriterier. Påstandene fra Frontiers leder er delvis basert på misforståelser, og delvis på manglende anerkjennelse av store utfordringer i tidsskriftlandskapet.

Kritisk tenkning er som gift for Trumps regime

Presidenten i USA har beordret at en rekke ord skal begrenses eller unngås. I en ny serie har Khrono invitert et knippe norske akademikere til å skrive om ett eller flere av disse ordene. Filosof Lars Fr. H. Svendsen velger seg «confirmation bias».

Utdanningskvalitet: Hva kan vi forvente av UiOs framtidige rektorteam?

Utdanningskvalitet har så langt fått overraskende lite oppmerksomhet i rektorvalgkampen ved UiO. Mye står på spill, skriver 28 meritterte utdannere.

Et universitet er bare et universitet om det er fritt og uavhengig

Når verdens ledende forskningsnasjon og verdens beste universiteter rammes, angår det forskningen og universiteter globalt. Vi vil være tydelige forkjempere for den akademiske friheten.

Rektorvalget er som å våkne fra en forheksing

Følelsen av at ledelsen har fjernet seg mer og mer fra det faglige grunnfjellet som hele universitetet hviler på, har vært påtagelig. Dette rektorvalget føles nesten som å ha våknet fra en forheksing.

Demokrati er mer enn en teoretisk mulighet for valg

Vi må fremme universitetsdemokratiet — også mellom valgene.

Staten må engasjere seg direkte i et nytt forskningsfond

Forskningsfond for næringslivet er en god idé, men hvordan skal det finansieres?

Udokumenterte påstander om utviklingen innen vitenskapelig publisering

Vi må bevege oss bort fra generaliseringer, anekdoter og misoppfatninger slik at vi sammen kan møte de utfordringene som vitenskapelig publisering står overfor i dag. Døren vår er åpen, skriver direktøren for forlaget Frontiers.

Kan KI svekke likestillings­kampen?

Kunstig intelligens kan både forsterke og redusere ulikheter i samfunnet vårt. Det er vår jobb er å sørge for at utviklingen styres mot det siste.

Slik står du imot Trumps angrep på vitenskapen

Krigen mot akademia er et ledd i et angrep på demokratiet. Det kan skje også hos oss om vi ikke handler nå. Og det er større sjanse for at våre kollegaer USA klarer å stå imot angrepet hvis de ser at de har støtte internasjonalt.

Kritisk klimakunnskap kan bli mangelvare

Norges internasjonale ansvar som kunnskapsleverandør om klimaendringer i Arktis blir stadig tydeligere. Det må vises i statsbudsjettet.

Vi har ikke råd til å forenkle, redusere og avakademisere lærerutdanningen

Tror de virkelig at å svekke kvaliteten på dagens lærerutdanning vil gjøre den mer attraktiv?

Er festen over? Om finansiering av akademia

UiO skal fortsatt arbeide for en miks av finansiering og et større bidrag fra private aktører. Samtidig må ha aktivitet etter de pengene vi faktisk har, ikke etter penger som vi ønsker oss og drømmer om.

Endring av lærerutdanningene, nok en gang

Skolen er grunnmuren i kunnskaps-Norge. Når den forvitrer, bør alle være bekymret. Men vi bør likevel ta oss tid til å tenke oss godt om.

Mangel på radiograf­kompetanse er en skjult krise i helsevesenet

Vi trenger å utdanne flere radiografer for å unngå krise. Først og fremst må frafallet fra studiet begrenses og her hviler det et ansvar på utdanningsinstitusjonene og på praksisfeltet.

Bunn-nivå i valgdebatt ved UiB. Svar til Vagstad

Man kan sitte igjen med det inntrykk at Steinar Vagstad vil ha valgt rektor, men ikke valg.

Språk-kravene i UH-loven må justeres

La språkkravet om B2 innen 3 år for fast ansatte stå, men fjern kravet om at B2 må være oppnådd før man kan søke opprykk.

Lærarmangelen er ikkje ei utdannings­krise

Utspelet frå regjeringa er eit lovande skritt i rett retning. Men dette er ikkje nok. Hovudutfordringa er at læraryrket ikkje er tilstrekkeleg attraktivt.

Skal UiB framleis ha valt rektor?

Det er ni år sidan saka om valt eller tilsett rektor har vore diskutert ved UiB, og då reknar eg med at den vil komme opp igjen i kommande periode. Kva meiner dei som no stiller til val om saka?

Ordet fanger: Forskningsfri eller undervisningsfri?

Det snakkes om «undervisnings­belastning», «undervisningsbyrde», «undervisningsregnskap» og «undervisningsplikt». Men det er ingen som snakker om «forskningsbyrden» sin.

Et stortingsvalg for forskning og høyere utdanning

Det er selvsagt flott at regjeringen retter oppmerksomheten mot å bygge fagkompetanse og å utvikle fagskolene. Men dette burde gjøres parallelt med fokus på å bygge høyere kompetanse og utvikle universitet og høgskoler.

Det som skiller oss

UiO er landets fremste kunnskapsprodusent. Da må universitetet ha en ledelse som også jobber kunnskapsbasert og som driver frem gode prosesser basert på denne kunnskapen. Det vil Team Harbo gjøre hvis vi blir valgt.