fagskoler
Samlet UH-sektor setter foten ned for fagskolenes bruk av bachelor og master
— En samlet universitets- og høgskolesektor bør lyttes til og ikke overkjøres, sier Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne. — Det oppleves som at akademia forsøker å holde oss nede, svarer Elin Dahling i fagskolenes interesseorganisasjon.

Universiteter og høgskoler sier et klart nei til at fagskolene i framtida skal få mulighet til å bruke betegnelsene yrkesbachelor og yrkesmaster. Dette kommer fram etter at både muntlige og skriftlige innspill til fagskolemeldinga er unnagjort.
— Dette er et veldig tydelig signal fra en samlet UH-sektor om at man ikke må bruke de samme titlene som høyere utdanning bruker i dag. At vi er så samlet, er noe Stortinget bør lytte til og ikke overkjøre, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne.
Fagskolemeldinga skal opp til behandling i Stortinget før sommeren, med 13. mai som en foreløpig dato. Før den tid har utdannings- og forskningskomiteen avgitt sin innstilling 6. mai.
— Beholde egenart
Universitets- og høgskolerådet med 33 medlemsinstitusjoner mener det vil oppstå forvirring hvis høyere yrkesfaglig utdanning opererer med bachelor og master. Hovedorganisasjonen Akademikerne sier de samme. Det gjør også Tekna og Nito.
— Jeg har stor sans for fagskolene og de representerer, men av hensyn til studentene og arbeidsliv er det viktig at de beholder sin egenart. Da må de ha egne begrep som er beskrivende og som skiller seg fra titlene universiteter og høgskoler bruker, sier Randeberg.
Akademikerne ønsker at begrepsbruken må utredes, slik regjeringa går inn for i fagskolemeldinga, med utgangspunkt i at det skal være separate utdanningsløp, ulike stiger og ulike titler, som ikke skaper forvirring verken for studenter eller arbeidsgivere.
— Ikke sause sammen
Randeberg viser til hva som skjedde da fagskolene for sju år siden gikk over fra fagskolepoeng til studiepoeng.
— I dag er det mange universiteter som fortsatt erfarer at søkere som har utdanning fra fagskolene, tror at de har høyere utdanning fordi de har studiepoeng og vil ha opptak i høyere utdanning basert på disse. Men nei, det kan de ikke. De har en annen type studiepoeng, men det heter det samme. Vi trenger et tydelig skille og må ikke sause ting sammen.
Akademikernes leder sier at da de deltok på den muntlige høringa på Stortinget oppfordret de til en grundig utredningsprosess uten at det blir en hasteinnføring av nye titler.
— Det er ikke politikerne som vil sitte igjen med å være forvirret over betegnelsene, men studenter og arbeidsgivere som må leve med konsekvensene etterpå. Vi må ta oss tid og ikke forhaste noe. Mange ønsker at dette skal vedtas nå, noe som generelt ikke er så lurt.
— Forsøker å holde oss nede
Elin Dahling er daglig leder av HØY, som er interesseorganisasjonen for offentlige fagskoler. HØY jobber for en yrkesfaglig søyle, der studentene kan ta en yrkesbachelor eller yrkesmaster. Hun reagerer slik på motstanden fra UH-sektoren:
— Dette er ikke uventet retorikk fra akademia, og vi har hørt den mange ganger før, seinest i forbindelse med den muntlige høringa. Da troppet akademia opp i stort monn for å drive med en form for motlobbyisme. I stedet burde vi støtte hverandre.

Dahling sier at en samlet fagskolesektor stusser over at akademia er så opptatt av å verne om høyere yrkesfaglig utdannings egenart.
— Det oppleves som at de forsøker å holde oss nede. For eksempel er det ingen fra fagskolene som dukker opp på akademias høringer for å drive med lobbyisme. Men heldigvis er det ikke akademia som bestemmer hva utdanningene skal hete her til lands. Det er det faktisk Stortinget som gjør.
Ifølge Dahling tror fagskolesektoren at de aktuelle begrepene vil tvinge seg fram uansett, som følge av ombygging av utdanningssystemet.
— Det vil være helt naturlig at vi bruker de samme begrepene som våre samarbeidspartnere i Europa. Det er ikke lenge siden det var motstand da akademia fikk sine titler. Det Kunnskapsdepartementet viste til da, var at det er naturlig at de harmonerer med de internasjonale gradsbetegnelsene i akademia. Hvorfor det da ikke skal harmoniseres innenfor yrkesfaglig søyle, det er noe vi undrer oss over.
Viser til praksis i andre land
Høyres Kari-Anne Jønnes er saksordfører når utdannings- og forskningskomiteen behandler fagskolemeldinga. Jønnes har tidligere sagt fra klart og tydelig at hun støtter fagskolenes ønske om å bruke bachelor og master som en del av gradsbetegnelsene. Om akademias bastante motstand, sier hun:

— Jeg kan forstå at endring skaper usikkerhet, men er det en sektor som på en fornuftig og rasjonell måte skal tilnærme seg endringer, så er det UH-sektoren. Akkurat i denne saken handler det først og fremst om fagskolene, understreker stortingsrepresentanten.
Hun har allerede skrevet Høyres merknad til det som vil bli komiteens innstilling, der hun blant annet oppsummerer betegnelsene som brukes i andre land for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 (bachelor) og nivå 7 (master).
Blant annet bruker Tyskland bachelor professional og master professional. Nederland snur litt på ordene og bruker professional bachelor og professional master. Frankrike har vocational bachelor og vocational master.
— Jeg kan ikke forstå at Norge skal være et annerledesland i bruken av disse titlene, sier Jønnes.
— Vant til å få det som de vil
— Jeg er like opptatt av mobilitet og internasjonalisering for fagskolestudenter som jeg er for studenter i UH-sektoren. Jeg mener at det bør være en utredning, der jeg har en klar forventning om det vil bli en runde på hvordan vi skal ha en kobling til ECTS og hvilke titler som skal brukes, sier stortingsrepresentanten.
Kari-Anne Jønnes konstaterer at UH-sektoren er samlet i denne saken om betegnelser.
— Jeg kan forstå at når denne sektoren er samlet, så er de på en måte vant til å få det som de vil. Men det handler altså ikke om UH-sektoren i denne saken. Det handler om at fagskolene nå må få en egen søyle, som vi må løse på en god måte. Da må vi lytte veldig nøye til fagskolesektoren. Dessuten er det mange andre som ønsker titler som master og bachelor for fagskolene i en eller annen form velkommen.