USA

Columbia-ansatte demonstrerte: — Dette er vårt «kanarifugl i gruven»-øyeblikk

Ansatte, studenter og en nobelprisvinner leverte seks krav til styret ved Columbia-universitetet under en demonstrasjon på campus.

En rungende røst på campus. Når Joseph Stiglitz, nobelprisvinner og professor ved Columbia-universitetet, snakker — da lytter man.
Publisert Sist oppdatert

KHRONO I USA

Hva skjer i USA?

Høye bygninger, gule taxier og en mann med brun jakke og bustete hår
  • I Donald Trumps Amerika har universitetene havnet i kryssilden. Trusler om milliardkutt, utvisning av internasjonale studenter og en mulig påbegynnende hjerneflukt. 
  • Khronos journalist Glenn Jensen Mangerøy besøker USA i påsken og vil rapportere hjem om både dette og annet i tiden som kommer.

New York (Khrono): Utenfor Amsterdam-porten ved Ivy League-universitetet Columbia i New York steg spenningen blant reportere og andre skuelystne forbipasserende. Inne på campusområdet — avstengt fra offentligheten bak strenge sikkerhetstiltak — var en gruppe ansatte og studenter samlet til en demonstrasjon både rettet mot Trump-administrasjonen og ledelsen ved eget universitet.

På trappene til det ærverdige Low-biblioteket la de fram seks krav til styret ved universitetet.

Og nå skulle de komme ut for å fortelle media om dem.

Blant demonstrantene dukket det også opp en nobelprisvinner: Joseph E. Stiglitz, den tidligere professoren, Clinton-rådgiveren og Verdensbanken-sjefen som fikk prisen i økonomi i 2001.

— Antidemokratiske krefter begynner alltid angrepet på media og universitetene, sa Stiglitz til de ventende journalistene.

— Derfor er trusler mot universitetet trusler mot demokratiet.

— Thanks, Joe, ropte flere av demonstrantene, mens de viftet med plakatene og det amerikanske flagget i luften.

Seks krav til styret

I mars sendte Trump-administrasjonen et brev til Columbia-ledelsen hvor de truet med forskningskutt på 400 millioner dollar (om lag 4,3 milliarder norske kroner). Kort tid etter kom det et utførlig brev med omfattende og inngripende krav. Blant kravene er at universitet må gjøre omfattende endringer i opptaksrutiner og regler for disiplinærsaker, og utvise enkelte studenter.

Columbia svarte med en mye omtalt kapitulasjon: I ganske klare ordelag godtok styret presidentens forsøk på å overstyre universitetet og presenterte et memorandum der det sto at ledelsen vil endre flere regler og rutiner ved universitetet.

Columbia-professor Jennifer Hirsch legger fram seks krav fra de ansatte til styret.

FAKTA

Seks krav til Columbia-styret

Mandag overleverte ansatte og studenter seks krav til universitetsstyret ved Columbia-universitetet:

  • Stå opp for høyere utdanning: Foreslå en gjensidig akademisk forsvarspakt på tvers av amerikanske universiteter for å forsvare akademisk frihet og forskningsintegritet.
  • Bekjemp føderale angrep: Gå til rettslige skritt mot alle føderale kutt i finansiering som er gjort av straffende hensyn og forsvar ytringsfriheten.
  • Beskytt studenter og forskere: Tilby juridisk hjelp og motarbeid immigrasjons­myndighetenes deportasjoner og tilbakekallelse av visum.
  • Bevar akademisk autonomi: Beskytt faglig selvstyre og studentrettigheter mot politisk innblanding.
  • Bekreft mangfold og inkludering: Gå offentlig ut med en fornyet forpliktelse til DEI-prinsippene (mangfold, rettferdighet og inkludering) i møte med økt eksternt press.
  • Beskytt forskning og finansiering: Garanter reservefinansiering for føderale forskningsstipender som avsluttes på urettmessig grunnlag.

Kilde: Pressemelding fra American Association of University Professors (AAUP)

Dette reagerte mange ansatte på, og mandag ettermiddag lokal tid presenterte akademikerne seks krav til styret. 

De krever blant annet at Columbia skal etablere og bli med i en «akademisk forsvarspakt» blant amerikanske universiteter, og at universitetet går til søksmål mot myndighetenes kansellering av forskningstilskudd og stipender.

De krever også at styret må gjøre mer for å beskytte akademisk autonomi fra politisk innblanding, og bedre beskyttelse av studenter og forskere (se faktaboks for oversikt over alle kravene).

Ny student arrestert

Samme dag som demonstrasjonen ble nok en Columbia-student arrestert av immigrasjonsmyndighetene, iført håndjern og sendt av gårde. Mohsen Mahdawi (25), opprinnelig fra Vestbredden, hadde grønt kort og innvilget permanent opphold i USA. Han ble arrestert under en statsborgerskaps­seremoni i Vermont.

Mahdawi var, sammen med Mahmoud Khalil, som ble arrestert i mars, en av de sentrale personene i begynnelsen av Gaza-protestene på Columbia våren 2024.

Etter arrestasjonen i Vermont leverte studentens advokater inn en anmodning til domstolen om en midlertidig forføyning som skulle hindre ham i å bli flyttet til andre stater. Etter det Khrono kjenner til, skal dette ha blitt tatt til følge og hans juridiske team skal ha fått bekreftet at Mahdawi fortsatt befinner seg i Vermont.

— Vårt «kanarifugl i gruven»-øyeblikk

De Columbia-ansatte Joseph Howley og Jennifer Hirsch stiller opp for Khronos journalist etter seansen.

— Amerikanske universiteter er nå i frontlinjen av forsvaret av demokratiet, sier Howley, som er førsteamanuensis i klassiske studier.

— Dette er vårt «kanarifugl i gruven»-øyeblikk, sier samfunnsmedisineren Hirsch, og sikter til at gruvearbeidere langt tilbake i tid bar med seg kanarifugler ned i gruvegangene for å varsle om fare. Hvis det ble for lite oksygen i de trange gangene, falt fuglene om, og det var et signal om at gruvearbeiderne burde komme seg opp i frisk luft.

— Jeg har faktisk sjekket dette, og det viser seg at kanarifuglene ikke døde. De besvimte bare og kviknet til igjen med litt ekstra oksygen. Så disse kravene våre er ment som en liten oksygentilførsel til Columbia-styret. Det kan de trenge, sier Hirsch.

Rolig, kanskje for rolig

De beskriver den generelle stemningen på campus som rolig nå — trolig mye på grunn av sikkerhetstiltakene som gjør at turistene ikke får komme inn portene.

— Livet går jo videre. Vi har innleveringer å rette, forelesninger å holde, og studentene som skal ha avgangseksamen om tre uker og går rundt med sine nyinnkjøpte gevanter og tar bilder under blomstrende trær, sier Joseph Howley.

For noen studenter nærmer det seg avgangseksamen. Da ikler man seg lyseblå kapper, som selvsagt må prøves før selve dagen.

— Men samtidig synes jeg klasseromsdiskusjonene nå er mindre livlige enn tidligere. Folk vokter seg mer for hva de sier.

— Er det en frykt på campus?

— Jeg har internasjonale studenter jeg ikke har sett snurten av på lenge. Jeg har kolleger fra andre land som ikke tør gå alene til jobb, men må følges av en amerikansk venn, i frykt for at de skal bli tatt av immigrasjonsmyndighetene for et  eller annet. Så ja, jeg vil si det. Til og med jeg føler frykt, forteller Howley.

Kollegaen Hirsch stemmer i.

— Jeg er født med en sølvskje i munnen, født og oppvokst i New York og gikk på gode skoler. Jeg er fast ansatt ved et Ivy League-universitet. Når noen med en så privilegert posisjon er redd, bør alle være redd, sier hun.

Harvard-jubel

Midt under seansen med de fremmøtte journalistene, kommer nyheten om at Harvard-universitetets styre har valgt å trosse president Trumps krav. Til stor jubel fra de fremmøtte demonstrantene leser Joseph Howley opp meldingen han akkurat fikk om at Harvard-styret har besluttet å utfordre Trump-administrasjonens påstander om brudd på føderal lov.

Til Khrono forteller han også om Princeton-universitetets beslutning forrige uke om det samme — de gir heller ikke etter for Trumps krav. 

Dette står i skarp kontrast til Columbia-styrets beslutning en måned tidligere, mener kollegene Howley og Hirsch.

Joseph Howley (t.v.) og Jennifer Hirsch.

— Vi er nå det eneste Ivy League-universitetet som fortsatt lar oss kue av autoritarianisme. Hvorfor kan ikke vi være like prinsippfaste som dem, spør Howley.

— Vi ble fortalt at det eneste rette var å gi etter for å sørge for at Columbia overholdt loven. Men nå må vi innse at det ikke stemmer, sier han.

Han mener at Trumps ultimatum viser fram et reelt problem med ledelsen på Columbia, og at deres tolkning av situasjonen da de valgte å gå med på kravene var feil.

— Men er det snakk om en tabbe eller medløperi? spør han.

Ufattelige historiske dimensjoner

Joseph Howley sukker når han får spørsmål om amerikanske forskere på jakt etter oppdrag i andre land. Fra å være landet som står først i køen når talenter globalt ser etter en utdanning eller akademisk yrke, begynner USA nå snart å bli det siste landet i køen, mener han.

Mye av dette skyldes usikkerhet, sier han.

— Jeg fikk selv en henvendelse fra en student fra utlandet som hadde fått bekreftet opptak. Hun spurte rett ut om hun burde komme på grunn av alt som skjer, sier Howley.

— Neste år skal jeg på forskningsopphold i utlandet. Jeg tipper jeg vil få spørsmål om jeg planlegger å komme tilbake.

Både Howley og Hirsch er etterkommere av jødiske flyktninger som forlot Tyskland under andre verdenskrig. De historiske dimensjonene de mener å se konturene av nå, er vanskelige å fatte.

— Det er nesten utenfor min fatteevne, men den nærmeste historiske sammenlikningen jeg kan gripe til for å forstå det som skjer i USA nå, er situasjonen i Nazi-Tyskland, sier Howley.

— Ja, eller Chile under Pinochet, skyter Hirsch inn.

Han har en klar oppfordring til kolleger i Norge og andre land.

— Snakk høyt om det dere ser skjer her. Vi vil høre det.

Powered by Labrador CMS