Debatt ● Kjersti Toppe (Sp)

Rett å justere masterkravet

Eg meiner det er rett å justere ned masterkravet, og i all hovudsak er det to årsaker til det, skriv tidlegare barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Det er faktisk feil at berre dei som vil ha eit altomfattande masterkrav, er opptatt av kvalitet i barnevernet, skriv forfattaren.
Kjersti Toppe
Stortingsrepresentant, Senterpartiet Kjersti Toppe
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Alexander Skadberg skriv det eg tenker i sitt innlegg om mastergrad i barnevernet (Khrono 22.4). Også eg er glad for at regjeringa vil redusere på masterkravet. Skadberg har heilt rett i at eit einsidig fokus på akademisk utdanning risikerer å ekskludere mange viktige fagpersonar som vi faktisk treng i morgondagens barnevern. Når Høgres Kari-Anne Jønnes er «forbanna på vegne av barna» (Khrono, 14.4), er det ganske drygt å høyre.

For når regjeringa som Senterpartiet var ein del av sat ned Institusjonsutvalet i 2023, var Ungdomsutvalet der svært tydeleg på kva kompetanse dei meiner er viktig å ta vare på i barnevernet. Dei syntest det var viktig med vaksne som barna kunne identifisere seg med, som var gode rollemodellar.

Sjølv om dei fleste er einig i bachelorkravet på institusjon, er tilbakemeldingane også der at det forsterkar ein eksisterande tendens med lite mangfald blant tilsette. Direktoratet peikar sjølv på i sin kompetanseutgreiing at innføring av masterkrav i barnevernstenestene vil føre til enno lågare mannsandel (Bufdir 2019). Dette er vel ikkje greitt, i ei teneste med svært høg kvinnedel?

Institusjonsutvalet føreslo at det måtte etablerast praksisnære deltidsutdanningar, og auka moglegheiter for personar utan formell kompetanse med relevant erfaring som er særleg godt egna. Også profesjonsrådet var einig i dette. Så kvifor denne forbannelsen, Høgre? Det er faktisk feil at berre dei som vil ha eit altomfattande masterkrav, er opptatt av kvalitet i barnevernet.

Eg meiner det er rett å justere ned masterkravet for det kommunale barnevernet. I all hovudsak er det to årsaker til det. 

For det fyrste vil dagens krav ikkje vere mogleg å gjennomføre. Masterkravet slik det er forma ut, vil gjelde i gjennomsnitt 80 prosent av alle dei tilsette i det kommunale barnevernet. For mindre kommunar, som det er flest av, vil det bety at 100 prosent av alle tilsette i det kommunale barnevernet etter 2031, må ha master. Lykke til med den rekrutteringa! 

Mens andre velferdstenester, som i helse, går andre vegen og spør etter breiddekompetanse og arbeidsdeling, skal ein altså gå andre vegen i barnevernet.

For det andre er det uansett feil å lempe sosionomar og barnevernspedagogar over rekka og seie at dei må finne andre arbeidsplassar. At vi liksom ikkje har bruk for dei lenger i det kommunale barnevernet. Det er som å kaste barnet ut med badevatnet. 

Helsepersonellkommisjonen viste jo korleis alle tenester vil ha rekrutteringsutfordringar i åra som kjem. Vi treng folk med master i barnevernet, men ikkje berre med master! Eit trygt og godt barnevern treng at dyktige sosionomar og barnevernspedagogar fortsett skal kunne arbeide for og blant barn og familiar med sin kompetanse og erfaring.

Dette er etter mitt syn nettopp å ta barn og familiar på alvor. Auka kompetanse i barnevernet må vi sikre, men det kan gjerast på andre måtar enn å kaste ut bachelorutdanna frå det kommunale barnevernet. Her håpar eg Stortinget ser heilskapen og støttar det framlagde forslaget, slik Senterpartiet kjem til å gjere.

kjersti toppe debatt meninger masterkrav senterpartiet barnevern
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Litt mer populært å bli prest

    Njord Vegard Svendsen

    Rekrutteringen til presteyrket har vært laber i flere år, men i fjor opplevde Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo en sterk oppgang. Da gikk tallet på førsteprioritetssøkere opp fra 25 i 2023 til 44 i fjor.

    I år fortsetter oppgangen, skriver Vårt Land. Tall fra Samordna opptak 2025 viser at 47 søkere hadde satt opp profesjonsstudiet i teologi som sitt førstevalg. Det utgjør 2,4 førstevalgssøkere per studieplass.

    Ved NLA Høgskolen er pågangen for å utdanne seg til prest ikke den samme. På profesjonsstudiet i Bergen. Der er det bare fem førstevalgssøkere til ti planlagte studieplasser.

    -- Profesjonsstudiet har samme søkertall som i fjor, og det er omtrent som forventet. Ser vi på teologi og års- og nettstudier med teologi samlet, har vi en oppgang, sier prorektor Amund Langøy til Khrono.

    På bachelor i teologi har NLA i derimot en økning. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad dette må tilskrives omlegging av studiene NLA har gjennomført. På dette studiet er det i år 21 søkere til 15 plasser. Med en bachelor kan studentene gå videre til prestestudiet.

  • Skal utdanne bank og finans mot svindel

    Njord Vegard Svendsen

    Politihøgskolen har fått oppdraget med å utdanne ansatte i bank- og finansnæringen for innsats mot svindel og hvitvasking.

    Dette er et kriminalitetsområde i sterk vekst både i Norge og internasjonalt, med alvorlige konsekvenser både for enkeltpersoner og samfunnsstrukturer. I Storbritannia gjelder nå over 40 prosent av alle politianmeldelser digitale bedragerier, og internasjonalt fremheves hvitvasking som en betydelig trussel mot global sikkerhet og økonomisk stabilitet, ifølge Politihøgskolen.

    Oppdraget er tildelt gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.)

    -- Dette er en fjær i hatten til fagmiljøet vi har innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Vi har i flere år hatt utdanningstilbud innenfor dette fagområdet. Nå skal vi bygge videre på den kunnskapen i utdanningene rettet mot ansatte i bank- og finansnæringen, seier Inger A.E. Coll leder Seksjon mot profittmotivert kriminalitet ved høgskolen.

  • Får Kong Olav Vs kreftforskningspris

    Njord Vegard Svendsen

    Professor Karl-Johan Malmberg ved Universitetet i Oslo er tildelt Kong Olav Vs kreftforskingspris. Prisen er på en million kroner og deles ut av Kreftforeningen.

    – Det er en stor ære å få en så flott pris, og å få den anerkjennelsen det innebærer for vårt arbeid, sier Karl-Johan Malmberg i en pressemelding.

    Malmberg har i over 30 år forsket på kroppens egne drepeceller, kalt NK-celler. De er viktige i kroppens eget forsvar mot kreft.

    I immunterapi bruker man ulike måter for å vekke kroppens immunforsvar mot kreft. Malmberg og kolleger har jobbet med å kunne bruke nettopp kroppens egne dreperceller i behandling med immunterapi.

    NK-celler kan finne og uskadeliggjøre kreftceller som klarer å snike seg unna immunforsvaret. Målet med immunterapi er at immunforsvaret skal aktiveres, oppdage kreften og drepe den.

    Malmberg er professor ved Universitetet i Oslo og forskningsgruppeleder ved Oslo universitetssykehus. I tillegg leder han PRIMA, et Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiO og OUS. Malmberg skryter av samarbeidet i forskingsmiljøet.

  • Ingen ville bli dekan. Nå har én meldt seg

    Elise Lystad

    Det første dekanteamet har meldt seg ved Det psykologiske fakultetet på Universitetet i Bergen (UiB).

    Professor Stine Lehmann fra Institutt for klinisk psykologi stiller som dekan, og professor Torbjørn Torsheim fra Institutt for samfunnspsykologi stiller som prodekan. Dersom de to blir valgt, vil førsteamanuensis Frøydis Morken og professor Elisabeth Flo-Groeneboom utpekes som henholdsvis visedekan for utdanning og visedekan for profesjonsutdanning i psykologi, skriver UiB på sin nettside.

    Fakultetet står i en krevende økonomisk situasjon, med et underskudd på 26 millioner kroner første halvår av 2024. Khrono skrev i slutten av mars at ingen kandidater hadde meldt seg til å bli dekan ved fakultetet.

    – Den økonomiske situasjonen ved fakultetet er alvorlig, med akkumulert underskudd over tid. Vårt team ønsker å bevare og styrke fakultetets posisjon i perioden som kommer. Som del av Universitetet i Bergen har vi et langsiktig og helhetlig perspektiv. For å sikre fremtidig handlingsrom ved fakultetet må vi videreutvikle vår faglige aktivitet samtidig som vi oppnår økonomisk balanse, skriver kandidatene i sin valgplattform.

    Dekanvalget skal gjennomføres våren 2025, og dekan og prodekan skal velges for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029.

  • Ny leder i Nito Studentene

    Elise Lystad

    Sofie Strøm Olsen ble gjenvalgt som leder for Nito Studentene på deres landsmøte denne helgen.

    – I en usikker verden gir fagorganisasjoner stabilitet. Våre studenter skal få verktøyene de trenger for å løse fremtidens utfordringer, både på laben og i forelesningssalen, sier Olsen i en pressemelding.

    Olsen har vært aktiv i Nito Studentene siden 2020, og har vært leder siden 2024.

    Dette er hele sentralstyret for 2025-2026:

    • Sofie Strøm Olsen (leder)
    • Jørgen Austnes (1. nestleder)
    • Birk Tangen (2. nestleder)
    • Jørgen Akervold
    • Dag Einar Bjørkevoll Nord
    • Jarand Byrkjeland
    • Alfa Faannessen
    • Oda Strømmen Holte
    Det nye sentralstyret i Nito Studentene. F.v. Dag Einar Bjørkevoll Nord, Jørgen Akervold, Jørgen Austnes, Birk Tangen, Sofie Strøm Olsen, Oda Strømmen Holte, Alfa Faannessen og Jarand Byrkjeland.

    Endringslogg 29. april 2025 kl. 11:37. Det sto at Sofie Strøm Olsen har vært leder av Nito Studentene siden 2025, det er rettet til 2024.

  • Desse vil verta studiedirektør i Volda

    Hilde Kristin Strand

    Studiedirektøren ved Høgskulen i Volda sa opp stillinga si sommaren 2024. Etter ein lang prosess, der styret mellom anna stoppa utlysing av stillinga, er det no klart kven som ønskjer å verta studiedirektør:

    1. Elisabeth Welle, (57) – Studieleiar for barnehagelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda

    2. Ingrid Sylvia Renberg, (48) – Rauma kommune

    3. Dag Henning Reksnes, (61) – Direktør MatPrat/opplysningskontoret for egg og kjøtt

    4. Bjørn Egil Gamlem, (47) – Konsulent

    5. Oddvar Aalde, 51 – (PhD) stipendiat Høgskulen i Volda

    6. Kjersti Markegård, (50) – Assisterande rektor

    7. Ann-Kristin Eklund, (53) – Dagleg leiar

    8. Kristin Monsen Lystad, (46) – Lektor med tillegg

    9. Lise Ulstein, (56) – Wattn

    10. Jan Terje Eidset, (50) – Assisterande rektor

    11. Søkjar er ikkje offentleg, Kvinne, Ørsta.

    Det er Møre-Nytt som skriv om søkjarlista. Dei skriv at tre av søkjarane har trekt seg, slik at det var 14 som melde interesse for stillinga.

    Håkon Bø er i dag konstituert som studiedirektør ved Høgskulen i Volda.

  • Professor valgt inn i akademi i USA

    Elise Lystad

    Karen O'Brien, professor ved Universitetet i Oslo, er valgt inn som medlem av American Academy of Arts and Sciences (AAAS).

    Organisasjonen fremmer vitenskap, kunst, humaniora og offentlig politikk i USA, og er en møteplass på tvers av fagfelt. De står bak tidsskriftet Science. O'Brien holder til ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

    – Det er en stor ære å bli valgt inn i American Academy of Arts and Sciences. Selv om mitt forhold til hjemlandet mitt, USA, i dag er preget av utfordringer, blir det spennende å utforske hvordan medlemskapet i en så uavhengig og historisk viktig institusjon kan gi meg nye muligheter til å bidra og påvirke, sier professor og klimaforsker O'Brien i en sak på UiO sin nettside.

    Hun sier AAAS er en av USAs mest anerkjente institusjoner, som jobber med å samle noen av verdens fremste tenkere for å bidra til et bedre samfunn.

    - Jeg kjenner på en sterk kraft og motivasjon til å mobilisere – til å bruke stemmen og posisjonen min til å bidra der jeg kan for å gjøre en forskjell, sier O'Brien.

    Professor Karen O'Brien ved Universitetet i Oslo.

  • Anbefaler ekstra penger til studentforeldre

    Elise Lystad

    Fødselsutvalgets delrapport kom i dag, og der anbefales det ekstra penger til studentforeldre.

    – Vi er utrolig glade for å se at utvalget prioriterer oss studenter i sin første delrapport og applauderer alle tiltak som bidrar til en styrka studentøkonomi, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

    Blant annet foreslår utvalget en økning i foreldrestipendet på 25.000 kroner til foreldre under utdanning, og ettergivelse av 25.000 kroner studielån per barn født under studier. I tillegg kommer en dobling i barnetrygda for alle. NSO mener dette vil gjøre det enklere å være student med barn.

    – 25 000 kroner ekstra kommer godt med og økt barnetrygd vil bidra til en mer stabil økonomisk situasjon for studentforeldre. Samtidig håper vi at utvalget videre vil se på barnestipendet og engangsstønaden som også må styrkes, sier NSOs leder Kaja Ingdal Hovdenak.

Powered by Labrador CMS