Fagskoler

— Vi bør bruke begreper som ikke later som at de er de samme som oss

Unio-leder Steffen Handal advarte under en panelsamtale mot å bruke begrep som yrkesbachelor og yrkesmaster når fagskolene skal utdanne studenter på et høyere nivå. 

Paneldeltakere. Her vises tre av dem.
Enige om mye, men ikke om hvilke navn høyere yrkesfaglig utdanning skal få bruke når det skal tilbys utdanning på et enda høyere nivå enn i dag. Fra venstre: Arvid Ellingsen, leder i Nasjonalt fagskoleråd, Steffen Handal, leder i Unio, og Kari-Anne Jønnes, stortingsrepresentant for Høyre.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert

— Det må bli en variant av «bachelor» og «master». Det skal være målet. Dette skaper ikke forvirring eller akademisering, men vil bidra til det motsatte, sa Kari-Anne Jønnes, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Høyre. 

FAKTA

Egen yrkesfaglig søyle for fagskolene

  • Det er stor enighet om at fagskolene skal få tilby høyere utdanning på nivå 6 (som tilsvare bachelor) og nivå 7 (som tilsvarer master.)
  • Samtidig vil ikke akademia at de skal få bruke betegnelser som inneholder bachelor og master, for eksempel yrkesbachelor og yrkesmaster. 
  • Fagskolemeldinga foreslår at fagskolene skal få en egen, alternativ yrkesfaglig søyle, der det skal være mulig å ta høyere utdanning enn i dag. 
  • I dag kan fagskolene i hovedsak ta utdanninger på nivå 5. 
  • Utdannings- og forskningskomiteen leverer sin innstilling på bakgrunn av fagskolemeldinga 6. mai. 
  • Foreløpig dato for behandling av stortingsmeldinga i Stortinget er 13. mai. 

— Dere bruker bilder som jåleri

De var enige om mye, de fem paneldeltakerne som tirsdag diskuterte forslagene i fagskolemeldinga. Frokostmøtet var i regi av Unio. Alle var svært fornøyde med mesteparten av innholdet i meldinga. Enigheten er også stor om at fagskolene i framtida skal få tilby høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 (bachelor) og nivå 7 (master) i en egen yrkesfaglig søyle. 

Deltakerne ble imidlertid litt mer urolige i stolen og hakket mer engasjerte da temaet ble gradsbetegnelser. Mange i universitets- og høgskolesektoren kjemper med nebb og klør mot at fagskolene skal bruke begrep som yrkesbachelor og yrkesmaster. 

— Dere bruker bilder som «å gjerde inn» og «jåleri», men det dette handler om er to ulike kompetanser. Vi bør bruke begreper som ikke later som at de er de samme som oss, men bruke begreper som verdsetter alle typer kompetanse, sa Unios leder Steffen Handal. 

— Dere eier ikke titlene

Kari-Anne Jønnes trakk fram at fagskolene vil hete bachelor med noe foran, altså yrkesbachelor. 

— Det er ikke det samme som bachelor. Vi skal ikke ta deres titler, sa hun myntet på universitets- og høgskolesektoren. 

— Dere eier heller ikke titlene for evig og alltid. Hele utdanningssystemet må være forberedt på store endringer. Da må man legge fra seg hva som er vårt, det gjelder også eierskapet til noe man tenker har vært vårt til all tid. Da må man anerkjenne at det finnes andre måter å gjøre det på. 

Møteleder Åshild Olaussen fra Forskerforbundet spurte om ikke gradsbetegnelsene «bachelor» og «master» er beskyttet i universitets- og høgskoleloven. 

— Mener du at gradsbetegnelsene ikke skal være forbeholdt akademia, spurte hun Jønnes, som svarte:

— Vi endrer loven i akademia mange ganger i året. Utdanningssystemet må være mulig å endre. Fagskoleutdanninga skal ikke være en øde øy, men ha samme muligheter som andre land, der de for eksempel i Mellom-Europa har lykkes med å bruke slike gradsbetegnelser. 

— Berlinmuren kan rives

Leder Arvid Ellingsen i Nasjonalt fagskoleråd var enig i at en lov kan endres. 

— Har man bygd en berlinmur rundt disse gradene i dag, så kan muren rives. 

Joanna Myhre Melby i Unio-studenter mente innholdet i nye grader må på plass før man diskuterer selve begrepene.

— Vi hoppet for tidlig på gradstitler. 

Thea Tuset fra Organisasjon for fagskolestudenter (ONF) spurte:

— Hva annet skal de hete, da?

— Yrkesbachelor og yrkesmaster er gode titler som sier noe om hvilken nivåplassering utdanninga har i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Gradene er også viktige for å få til mobilitet og forståelse i en internasjonale setting. Dessuten er gradsbetegnelsene relativt nye i universitets- og høgskolesektoren. Den gangen så man til Europa. Da er det ikke noe problem at vi tar de samme titlene for å skape en forståelse internasjonalt om hvilken utdanning vi har, sa ONF-lederen. 

Les også: Khronos dekning av fagskolemeldinga

To studentledere i panelsamtale
Ikke enige: Thea Tuset fra Organisasjon for norske fagskolestudenter og Joanna Myre Melby fra Unio-studentene.

— Meldinga er for oss

Steffen Handal sa at han var overrasket over hvor godt fagskolemeldinga ble mottatt da den ble lagt fram 14. mars og hvor stor enigheten er om mye av innholdet. Videre viste han til det store antallet søkere til høyere utdanning sammenliknet med hvor mange som søker seg til fagskolene. 

— Noe av det studentene beskriver her, er mangelen på forståelse for hva kompetansen dere har handler om. Det er litt på bakgrunn av at et overveldende omfang av søkere til høyere utdanning og relativt mindre søkere til fagskolene. Det gjør at informasjonsbehovet er stort om hva utdanninga tilbyr og hvilken kompetanse dere sitter med. Det er et ansvar alle må legge på seg selv og opplyse studentene om hva de ulike løpene betyr. 

Thea Tuset kom med en påminning. 

— Jeg minner dere på hvem meldinga handler om, som er fagskolestudentene. Vi må få mulighet til å utvikle oss faglig og at dette kan være i tråd med de internasjonale gradene. 

steffen handal arvid ellingsen fagskolemeldingen unio fagskoler joanna melby myhre kari-anne jønnes nyheter thea tuset
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Litt mer populært å bli prest

    Njord Vegard Svendsen

    Rekrutteringen til presteyrket har vært laber i flere år, men i fjor opplevde Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo en sterk oppgang. Da gikk tallet på førsteprioritetssøkere opp fra 25 i 2023 til 44 i fjor.

    I år fortsetter oppgangen, skriver Vårt Land. Tall fra Samordna opptak 2025 viser at 47 søkere hadde satt opp profesjonsstudiet i teologi som sitt førstevalg. Det utgjør 2,4 førstevalgssøkere per studieplass.

    Ved NLA Høgskolen er pågangen for å utdanne seg til prest ikke den samme. På profesjonsstudiet i Bergen. Der er det bare fem førstevalgssøkere til ti planlagte studieplasser.

    -- Profesjonsstudiet har samme søkertall som i fjor, og det er omtrent som forventet. Ser vi på teologi og års- og nettstudier med teologi samlet, har vi en oppgang, sier prorektor Amund Langøy til Khrono.

    På bachelor i teologi har NLA i derimot en økning. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad dette må tilskrives omlegging av studiene NLA har gjennomført. På dette studiet er det i år 21 søkere til 15 plasser. Med en bachelor kan studentene gå videre til prestestudiet.

  • Skal utdanne bank og finans mot svindel

    Njord Vegard Svendsen

    Politihøgskolen har fått oppdraget med å utdanne ansatte i bank- og finansnæringen for innsats mot svindel og hvitvasking.

    Dette er et kriminalitetsområde i sterk vekst både i Norge og internasjonalt, med alvorlige konsekvenser både for enkeltpersoner og samfunnsstrukturer. I Storbritannia gjelder nå over 40 prosent av alle politianmeldelser digitale bedragerier, og internasjonalt fremheves hvitvasking som en betydelig trussel mot global sikkerhet og økonomisk stabilitet, ifølge Politihøgskolen.

    Oppdraget er tildelt gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.)

    -- Dette er en fjær i hatten til fagmiljøet vi har innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Vi har i flere år hatt utdanningstilbud innenfor dette fagområdet. Nå skal vi bygge videre på den kunnskapen i utdanningene rettet mot ansatte i bank- og finansnæringen, seier Inger A.E. Coll leder Seksjon mot profittmotivert kriminalitet ved høgskolen.

  • Får Kong Olav Vs kreftforskningspris

    Njord Vegard Svendsen

    Professor Karl-Johan Malmberg ved Universitetet i Oslo er tildelt Kong Olav Vs kreftforskingspris. Prisen er på en million kroner og deles ut av Kreftforeningen.

    – Det er en stor ære å få en så flott pris, og å få den anerkjennelsen det innebærer for vårt arbeid, sier Karl-Johan Malmberg i en pressemelding.

    Malmberg har i over 30 år forsket på kroppens egne drepeceller, kalt NK-celler. De er viktige i kroppens eget forsvar mot kreft.

    I immunterapi bruker man ulike måter for å vekke kroppens immunforsvar mot kreft. Malmberg og kolleger har jobbet med å kunne bruke nettopp kroppens egne dreperceller i behandling med immunterapi.

    NK-celler kan finne og uskadeliggjøre kreftceller som klarer å snike seg unna immunforsvaret. Målet med immunterapi er at immunforsvaret skal aktiveres, oppdage kreften og drepe den.

    Malmberg er professor ved Universitetet i Oslo og forskningsgruppeleder ved Oslo universitetssykehus. I tillegg leder han PRIMA, et Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiO og OUS. Malmberg skryter av samarbeidet i forskingsmiljøet.

  • Ingen ville bli dekan. Nå har én meldt seg

    Elise Lystad

    Det første dekanteamet har meldt seg ved Det psykologiske fakultetet på Universitetet i Bergen (UiB).

    Professor Stine Lehmann fra Institutt for klinisk psykologi stiller som dekan, og professor Torbjørn Torsheim fra Institutt for samfunnspsykologi stiller som prodekan. Dersom de to blir valgt, vil førsteamanuensis Frøydis Morken og professor Elisabeth Flo-Groeneboom utpekes som henholdsvis visedekan for utdanning og visedekan for profesjonsutdanning i psykologi, skriver UiB på sin nettside.

    Fakultetet står i en krevende økonomisk situasjon, med et underskudd på 26 millioner kroner første halvår av 2024. Khrono skrev i slutten av mars at ingen kandidater hadde meldt seg til å bli dekan ved fakultetet.

    – Den økonomiske situasjonen ved fakultetet er alvorlig, med akkumulert underskudd over tid. Vårt team ønsker å bevare og styrke fakultetets posisjon i perioden som kommer. Som del av Universitetet i Bergen har vi et langsiktig og helhetlig perspektiv. For å sikre fremtidig handlingsrom ved fakultetet må vi videreutvikle vår faglige aktivitet samtidig som vi oppnår økonomisk balanse, skriver kandidatene i sin valgplattform.

    Dekanvalget skal gjennomføres våren 2025, og dekan og prodekan skal velges for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029.

  • Ny leder i Nito Studentene

    Elise Lystad

    Sofie Strøm Olsen ble gjenvalgt som leder for Nito Studentene på deres landsmøte denne helgen.

    – I en usikker verden gir fagorganisasjoner stabilitet. Våre studenter skal få verktøyene de trenger for å løse fremtidens utfordringer, både på laben og i forelesningssalen, sier Olsen i en pressemelding.

    Olsen har vært aktiv i Nito Studentene siden 2020, og har vært leder siden 2024.

    Dette er hele sentralstyret for 2025-2026:

    • Sofie Strøm Olsen (leder)
    • Jørgen Austnes (1. nestleder)
    • Birk Tangen (2. nestleder)
    • Jørgen Akervold
    • Dag Einar Bjørkevoll Nord
    • Jarand Byrkjeland
    • Alfa Faannessen
    • Oda Strømmen Holte
    Det nye sentralstyret i Nito Studentene. F.v. Dag Einar Bjørkevoll Nord, Jørgen Akervold, Jørgen Austnes, Birk Tangen, Sofie Strøm Olsen, Oda Strømmen Holte, Alfa Faannessen og Jarand Byrkjeland.

    Endringslogg 29. april 2025 kl. 11:37. Det sto at Sofie Strøm Olsen har vært leder av Nito Studentene siden 2025, det er rettet til 2024.

  • Desse vil verta studiedirektør i Volda

    Hilde Kristin Strand

    Studiedirektøren ved Høgskulen i Volda sa opp stillinga si sommaren 2024. Etter ein lang prosess, der styret mellom anna stoppa utlysing av stillinga, er det no klart kven som ønskjer å verta studiedirektør:

    1. Elisabeth Welle, (57) – Studieleiar for barnehagelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda

    2. Ingrid Sylvia Renberg, (48) – Rauma kommune

    3. Dag Henning Reksnes, (61) – Direktør MatPrat/opplysningskontoret for egg og kjøtt

    4. Bjørn Egil Gamlem, (47) – Konsulent

    5. Oddvar Aalde, 51 – (PhD) stipendiat Høgskulen i Volda

    6. Kjersti Markegård, (50) – Assisterande rektor

    7. Ann-Kristin Eklund, (53) – Dagleg leiar

    8. Kristin Monsen Lystad, (46) – Lektor med tillegg

    9. Lise Ulstein, (56) – Wattn

    10. Jan Terje Eidset, (50) – Assisterande rektor

    11. Søkjar er ikkje offentleg, Kvinne, Ørsta.

    Det er Møre-Nytt som skriv om søkjarlista. Dei skriv at tre av søkjarane har trekt seg, slik at det var 14 som melde interesse for stillinga.

    Håkon Bø er i dag konstituert som studiedirektør ved Høgskulen i Volda.

  • Professor valgt inn i akademi i USA

    Elise Lystad

    Karen O'Brien, professor ved Universitetet i Oslo, er valgt inn som medlem av American Academy of Arts and Sciences (AAAS).

    Organisasjonen fremmer vitenskap, kunst, humaniora og offentlig politikk i USA, og er en møteplass på tvers av fagfelt. De står bak tidsskriftet Science. O'Brien holder til ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

    – Det er en stor ære å bli valgt inn i American Academy of Arts and Sciences. Selv om mitt forhold til hjemlandet mitt, USA, i dag er preget av utfordringer, blir det spennende å utforske hvordan medlemskapet i en så uavhengig og historisk viktig institusjon kan gi meg nye muligheter til å bidra og påvirke, sier professor og klimaforsker O'Brien i en sak på UiO sin nettside.

    Hun sier AAAS er en av USAs mest anerkjente institusjoner, som jobber med å samle noen av verdens fremste tenkere for å bidra til et bedre samfunn.

    - Jeg kjenner på en sterk kraft og motivasjon til å mobilisere – til å bruke stemmen og posisjonen min til å bidra der jeg kan for å gjøre en forskjell, sier O'Brien.

    Professor Karen O'Brien ved Universitetet i Oslo.

  • Anbefaler ekstra penger til studentforeldre

    Elise Lystad

    Fødselsutvalgets delrapport kom i dag, og der anbefales det ekstra penger til studentforeldre.

    – Vi er utrolig glade for å se at utvalget prioriterer oss studenter i sin første delrapport og applauderer alle tiltak som bidrar til en styrka studentøkonomi, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

    Blant annet foreslår utvalget en økning i foreldrestipendet på 25.000 kroner til foreldre under utdanning, og ettergivelse av 25.000 kroner studielån per barn født under studier. I tillegg kommer en dobling i barnetrygda for alle. NSO mener dette vil gjøre det enklere å være student med barn.

    – 25 000 kroner ekstra kommer godt med og økt barnetrygd vil bidra til en mer stabil økonomisk situasjon for studentforeldre. Samtidig håper vi at utvalget videre vil se på barnestipendet og engangsstønaden som også må styrkes, sier NSOs leder Kaja Ingdal Hovdenak.

Powered by Labrador CMS