Nesten ingen klager til Felles klagenemnd fra Universitetet i Bergen

I årsrapporten for 2024 har Felles klagenemnd satt opp en oversikt over alle saker som er behandlet av nemnda i perioden 2019 til 2024 fordelt på de ulike universitetene og høgskolene.

Universitetet i Bergen (UiB) hadde 21 saker i Felles klagenemnd disse årene. Målt i forhold til antall studenter (basert på tall fra høsten 2024) er dette nest minst relativt sett av alle universiteter og høgskoler.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har hatt flest saker i denne perioden i Felles klagenemnd med 163 saker. 

Universitetet i Agder er en god nummer to med 147 saker.

Landets desidert største universitetet, NTNU, med nær tre ganger så mange studenter som disse to universitetene, hadde 137 saker i samme periode.

Totalt i perioden har klagenemnda fått inn 1201 saker og behandlet 1222 saker.

Se fullstendig oversikt over klagesaker fra de ulike utdanningsinstitusjonene nederst i saken.

— Ingen god forklaring

— Vi har også notert oss forskjellene, men har ingen god forklaring på hvorfor det er så store forskjeller i antall saker. Men forskjellene kan jo gi grunnlag for å stille spørsmål om fusk blir fulgt opp like godt ved alle institusjonene, sier leder av Felles klagenemnd, jussprofessor Ernst Nordtveit, til Khrono. 

Han peker likevel på at det kan være forskjeller i for eksempel eksamensformer og oppgavegiving som fører til færre fuskesaker noen steder.

Nordtveit legger til at Felles klagenemnd bare har oversikt over saker som blir påklager av studentene.

— Her burde man se på antall fuskesaker ved institusjonen totalt sett, se på fagområder, eksamensformer, saksbehandlingstider med videre, legger han til.

Se Felles klagenemnds årsrapport for 2024 her.

2024 — et uvanlig år

2024 ble ikke et vanlig år for det nasjonale klageorganet Felles klagenemnd, en nemnd som først og fremst behandler alle klagesaker der universiteter og høgskoler har kommet fram til at studenter enten har fusket eller antas ikke skikket for den utdanningen de tar.

Felles klagenemnd behandler også klager på utestenging fra praksis på grunn av merknader i politiattest, bortvisning på grunn av uakseptabel adferd eller utestenging på grunn av at en har skaffet seg studierett eller rett til å gå opp til eksamen ved hjelp av falske vitnemål.

2024 var året da to statsråder ble anklaget for fusk, og for den ene gikk saken helt til klagenemnda. Det var også året da over 100 vedtak måtte behandles på nytt fordi tidligere leder var ugyldig oppnevnt for en ny periode.

2024 var også året da kunstig intelligens (KI) for alvor ble synlig i fuskesaker ved universiteter og høgskoler.

Register for utestengte studenter

Antallet studenter som er utestengt er halvert på to år

UiB: Gledelig med lave tall

Pinar Heggernes, prorektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, sier at de jobber målrettet og systematisk med å forebygge juks og sikre god etikk blant studentene. 

— Det er gledelig at tallene fra Felles klagenemnd viser at vi har få saker sammenlignet med andre institusjoner. Vi tror dette kan henge sammen med det forebyggende arbeidet som gjøres både i undervisningen og i administrasjonen. Antallet klagesaker ved UiB har vært stabilt over tid og skiller seg ikke spesielt ut i år, sier Heggernes.

Hun trekker fram at deres egen klagenemnd i 2024 behandlet totalt 157 saker, hvorav 28 omhandlet mistanke om fusk. Av disse ble 15 studenter felt for fusk, og av disse 15 klaget 2 til Felles klagenemnd.

— Vi ser også at ingen av sakene våre har blitt omgjort av Felles klagenemnd, og ingen saker har endt i domstolene. Vi mener at dette tyder på gode vurderinger og vedtak av høy kvalitet, og at praksisen vår i alle fall ikke er for streng.

Hun forteller at informasjon om tekstlikhet og akademisk redelighet integrert i studiehverdagen fra første stund. 

— Studentene får opplæring i kildebruk, digital kildekritikk og krav til selvstendig arbeid, og vi benytter tekstlikhetsverktøy der det er hensiktsmessig.

USN: — Ikke overraskende tall

— Dette er ikke overraskende statistikk for Universitetet i Sørøst-Norge, sier Stephan Hamberg, prorektor for utdanning ved universitetet.

— USN har nær årlig hatt flest fuskesaker i samme periode, og da blir det en sannsynlig følge at det også blir flest klagesaker til Felles klagenemnd, sier Hamberg.

Han sier også at USN i utgangspunktet ikke er så opptatt av antall saker, og heller ikke å sammenligne seg med andre universiteter og høgskoler. 

— Det viktigste for oss er at de studentene som mistenkes for fusk får en god og rettferdig behandling i USN. Vår erfaring er at vedtak fra USNs nemnd for studentsaker svært sjelden blir opphevet i Felles klagenemnd, sier Hamberg. 

Han legger til at USN hadde en voldsom økning i antallet fuskesaker under pandemien, etter at eksamensformen ble lagt om fra skoleeksamen til hjemmeeksamen. 

— Hovedvekten av sakene gikk på ulovlig samarbeid, og det er grunn til å tro at ikke alle eksamensoppgavene var godt tilpasset hjemmeeksamen. Etter pandemien har vi hatt stadig færre saker til egen nemnd og prosentvis færre studenter som klager til felles klagenemnd, sier Hamberg. 

fusk

526 studenter felt for fusk i 2023. Dette universitetet tok flest

Mer og bedre informasjon til studentene

Prorektoren ved USN framhever at studenter ved USN blir godt orientert om sine rettigheter, og mange velger å benytte seg av juridisk bistand. 

— Etter pandemien har USN gjort flere grep. Det er utarbeidet en informasjonsmodul i Canvas som alle emneansvarlige kan laste ned til sine studenter. Der blir studentene kjent både med hvordan de skal kildehenvise korrekt, hvilket regelverk som gjelder for fusk og hva konsekvensene av en fuskehandling kan bli. Samtidig har vi gjort et større arbeid med saksbehandlingsrutinene i fuskesaker, og med informasjonen som gis til studenter underveis i prosessen, sier Hamberg. 

Han trekker fram at de siste årene har saker som omhandler ulovlig bruk av KI på eksamen stadig tatt over for plagiatsaker. 

— KI-sakene er mer krevende å bevise, og det er av den grunn færre saker går videre til nemnd enn tidligere. Vi har oppmerksomme sensorer og et godt administrativt team som støtter opp i fuskesakene. Det er tendenser til at flere går tilbake til skriftlige skoleeksamener igjen, og vi ser at særlig korte hjemmeeksamener er lite hensiktsmessige for å teste kunnskap, sier han og legger til:

— Den store utfordringen ligger i å finne andre eksamensformer og -spørsmål som gjør det mulig å vurdere studentenes ferdigheter og kompetanse bedre enn rene kunnskapsspørsmål. Fagmiljøene jobber godt med problemstillingene internt, men også i nasjonale samarbeid med 

Mange saker fikk ny behandling

Nordtveit i Felles klagenemnd understreker at 2024 var et spesielt krevende år for Felles klagenemnd ved at et stort antall saker måtte behandles på ny og at det var et etterslep i behandlingen av nye saker. Særlig på vårparten var det mange ekstra saker, både med vedtakene som måtte behandles på nytt og gamle restansesaker. Han sier til Khrono at de mot slutten av 2024 likevel kom à jour.

— Et økende antall saker som gjelder mistanke om at det er brukt kunstig intelligens til å skape teksten, reiser nye bevisproblemer og kan gjøre det vanskeligere å avdekke fusk. Overgangen til ny lov har også reist nye utfordringer særlig knyttet til å fastsette sanksjoner mot fusk i samsvar med føringene i forarbeidene til ny universitets- og høyskolelov, skriver Nordtveit i lederkommentarene i årsmeldingen.

Han peker også på at det er noen som er bekymret for at reglene om fusk ikke praktiseres likt ved alle institusjoner, men skriver at klagenemnda ikke har helt samme inntrykk.

— Utarbeiding av nytt felles reglement for institusjonene og publiseringen av Felles klagenemnd sine vedtak vil forhåpentligvis gjøre det enklere for institusjonene å følge opp nemnda sin praksis. 

— Har du noen gode råd til institusjonene i deres videre arbeid på dette feltet?

— Rådet er å ha gode rutiner for informasjon til studentene og klare regler for hva som er tillatt ved den enkelte eksamen. God oppfølging av fuskesaker er også viktig, med informasjon til sensorene om hvordan de skal opptre. Det er også viktig å velge eksamensformer og oppgaver som gir best mulig lik prøving og reduserer fristelsen for studentene til å fuske, sier Nordtveit.

Viktig med informasjon til studentene

I åsrapporten skriver Nordtveit at det kommer fram at mange studenter er overdrevent engstelige for å bli tatt for fusk. 

— Det er viktig at institusjonene informerer godt om regelverk og god praksis for kildebruk. Vi ser at flere studenter anfører at de ikke har visst at det de gjorde ville være fusk, sier Nordtveit.

I årsrapporten understreker han at institusjonene har også et ansvar for å utforme eksamensordninger og oppgaver slik at det gir grunnlag for god og objektiv vurdering av studentenes faglige nivå, på en måte som reduserer muligheten og fristelsen til å fuske

— Studentene kan beroliges med at så lenge de skriver selv og følger reglene for kildehenvisninger og sitatmarkering er de trygge, sier Nordtveit. 

Han forteller også at det mot slutten av 2024 kom markant færre fuskesaker til nemnda.

— Dette kan ha flere årsaker, men oppmerksomheten omkring fuskesaker de siste årene kan være en faktor, sier Nordtveit. 

Alltid en konkret vurdering

I årsrapporten trekker han fram at det har blitt stor oppmerksomhet omkring tekstlikhet og prosentgrenser i saker som gjelder plagiat eller gjenbruk av egen tekst.

— Det er grunn til å understreke at vurderingen av om det foreligger fusk bygger på en bredere vurdering og at det alltid skal ligge en sensorrapport til grunn for vurderingen, sier Nordtveit. 

Han legger til at Felles klagenemnd også foretar egne vurderinger av arten og omfanget av tekstlikheten og det gjelder ingen bestemt prosentgrense. 

I årsrapporten skriver Nordtveit at Felles klagenemnd vil bemerke at det ikke opereres med en nedre grense for prosent av tekstlikhet i fuskesaker. 

— Om det foreligger fusk i form av plagiat er alltid en konkret vurdering i hver enkelt sak, hvor prosenten av tekstlikhet er et element i vurderingen. Det er viktig at institusjonen dokumenterer faktiske konkrete opplysninger i saker som Felles klagenemnd skal behandle, skriver Nordtveit.