barnevernet
— Riktig grep å fjerne kravet om master for alle
Både Arbeiderpartiet og Fagforbundet reagerer på Høyres utspill i saken om masterkrav i barnevernet. — Den største utfordringen for barnevernet er å rekruttere og beholde ansatte, sier saksordfører Mona Nilsen (Ap).

Fredag 4. april kom flere nye lovforslag i barnevernsloven. Lovforslagene passerte statsråd og skal nå videre til komitebehandling i Stortinget.
24 fagaktører, 42 akademikere og partiet Høyre har reagert kraftig på forslaget om å redusere masterkravet i barnevernet. Dette kravet innførte Solberg-regjeringen i 2021.
Mona Nilsen (Ap) er saksordfører for saken på Stortinget. Hun reagerer på at Høyre raser mot de endringene som nå gjøres knyttet til masterkrav eller ikke i barnevernet.
— Det vil fortsatt være masterkrav
— Det er ikke snakk om å fjerne masterkravet helt, det skal fortsatt være krav om master hos ledere og deres stedfortredere, sier Nilsen.
Hun legger til at den aller største utfordringen det kommunale barnevernet står ovenfor, er å rekruttere og beholde ansatte.
— Jeg har reist rundt og besøkt veldig mange tjenester og tillitsvalgte. De peker på at masterutdanning er nyttig, men at kompetansebehovet handler vel så mye om mer «fagspesifikke» områder. Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet med vekt på faglig støtte og veiledning er noe som mange har påpekt vil gi bedre tjenester, sier Nilsen.
Hun trekker fram at i dag finnes det flere aktuelle tilbud om videreutdanninger, som blant annet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har.
— Mange tilbakemeldinger fra barnevernet er at de ønsker flere av slike tilbud, noe som ikke vil være like aktuelle dersom man skal pålegges et langt og omfattende masterløp, sier Nilsen.
Vil sikre god dialog med alle partier
Hun legger til at man må ha tillit til at tjenestene lokalt vet hvilken kompetanse de trenger.
— I det kommunale barnevernet vil det være behov for ansatte med mastergrad, bachelorgrad og videreutdanninger, men at man nå fjerner det absolutte kravet om master for alle, mener vi er et riktig grep, sier Nilsen.
Hun sier seg samtidig enig i at høy formell utdanning er viktig, men at man trenger kompetanseløft gjennom hele yrkesløpet, og mer vekt på erfaring og personlig egnethet til å hjelpe barn og familier i krise.
— Så vil jeg avslutte med å si at jeg som saksordfører for kvalitetsløftet i barnevernet vil ha god dialog med alle partier i behandling av saken, sier Nilsen.
Fagforbundet: Støtter regjeringen
— Det er mange dyktige og erfarne ansatte i barnevernet, som nå får verdsatt sin kompetanse, heller enn å bli avskiltet, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet, i en artikkel på fagforbundet.no.
Fagforbundet trekker fram at endringene i kompetansekravene både gir det kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjonene større handlingsrom til å kunne sette sammen en personalgruppe med bredde i kompetanse og erfaring.
Fagforbundet skriver at de er opptatt av kvalitet i tjenestene, og mener at riktig kompetanse på rett sted er avgjørende for å skape et godt barnevern.
— Vi må ha tillit til at tjenestene lokalt vet hvilken kompetanse de trenger. I det kommunale barnevernet vil det være behov for ansatte med mastergrad, bachelorgrad og videreutdanning, men at man nå fjerner det absolutte kravet om master for alle, mener vi er et riktig grep, sier Nord.