Yrkesbachelor og yrkesmaster må aksepteres

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det pågår for tiden en heftig debatt i Khronos spalter om fagskolene skal få bruke titlene yrkesbachelor og yrkesmaster. Vi er derfor mange som venter spent på hva utdanningskomiteen på Stortinget vil mene om dette, når de legger frem sin innstilling 6. mai.

Men først. La oss ikke glemme at samtlige aktører i hele utdanningssektoren slutter seg til regjeringens fagskolereform. Kjernen i fagskolereformen er at det skal utvikles en egen søyle for høyere yrkesfaglig utdanning opp på nivå 6 (bachelorgrad) og nivå 7 (mastergrad) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. 

fagskoler

Samlet UH-sektor setter foten ned for fagskolenes bruk av bachelor og master

Av dette følger det logisk at kandidater på disse nivåene må få en tittel. Men om dette mener regjeringen ingenting i sin melding. De har rett og slett ingen forslag til hva man skal kalle kandidater som i fremtiden skal ta en høyere yrkesfaglig utdanning på disse nivåene. Det eneste sporet av dette finner vi i vedleggene, der det vises til Danmark som bruker «profesjonsbachelor» og Tyskland som bruker «bachelor professional». 

Vi kan supplere her med å vise til at slike titler og tittelen «professional master» benyttes i Belgia, Nederland og i Østerrike. I Frankrike benytter de titlene «Vocational bachelor» og «Vocational master».

Debatt ● thea tuset

Fagskolemeldingen: Ja takk, begge deler

Regjeringens manglende standpunkt til det som er vanlig i resten av Europa, står i grell kontrast til den intense debatten som har kommet etter at regjeringen la frem stortingsmeldingen. For i Khrono og i høringen i utdanningskomiteen i Stortinget har det nesten bare handlet om dette og tilknytning til ECTS. 

På den ene siden står representanter fra universitets- og høyskolesektoren, som er helt imot at fagskolene skal få benytte «akademias» egne titler. På andre siden står en samlet fagskolesektor med rektorer og studenter fra offentlige og private fagskoler. 

Frontene er derfor harde. Men det hindret ikke HK-dir til å ta et klart standpunkt i saken. Før påske skrev Skule og Espeland et leserinnlegg i Khrono der de — en gang langt inn i fremtiden vil sette døren på gløtt for å benytte titlene yrkesbachelor/master. Det er vanskelig å ikke lese dette som en sterk advarsel til Stortinget — man må utsette et vedtak om dette til man vet hva man snakker om. 

Debatt ● Sveinung Skule og Carl Endre Espeland

Ikke kall det bachelor og master før vi vet hva vi snakker om

HK-dir snakker her imot det ledende opposisjonspartiet. Høyres nestleder Henrik Asheim har nemlig uttalt til Khrono at de vil gi fagskolene både yrkesbachelor og yrkesmaster. Det at flere land i Europa allerede brukes disse begrepene om «higher vocational education» motbeviser også påstanden om at dette er kun for akademia.

Fagdirektoratet skriver videre at høyere yrkesfaglig utdanning ikke må formes etter akademiske maler. Her viser de til at høyere utdanning er forskningsbasert, og de advarer mot å sette navn før innholdet i de fremtidige fagskoleutdanningene er på plass. 

Argumentasjonen er vanskelig å forstå. Benevnelsene bachelor og master kom som følge av kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2001, fordi omfanget av studiene i Norge skulle harmonere med de internasjonale. Det var ingen som snakket om innholdet i høyere utdanning. 

Debatt ● Jan-Thore Lockertsen

Fagskoledebatten: Men vi har jo allerede en erfaringsbasert utdanning i helsefag. Den heter sykepleie.

Vi vil også legge til at når det gjelder innholdet, står det tydelig i dagens universitets- og høyskolelov (§ 1-3, A) at universiteter og høyskoler skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.

Slik sett er forskningsbasert utdanning bare en del av hele det spekteret som høyere utdanning skal være basert på. Vi har derfor ingen problemer med at høyere yrkesfaglig utdanning skal formes etter en utdanning som er basert på det fremste innenfor erfaringskunnskap. 

Erfaringsbasert kunnskap er for øvrig et begrep som, ifølge stortingsmeldingen fra 2001 om kvalitetsreformen, vokste frem fordi mange motsatte seg den akademiseringen som idealet om forskningsbasert undervisning synes å føre med seg. Begrepet erfaringsbasert kunnskap oppstod som en kritikk mot tanken om at all læring, også praktisk problemløsning, må bygge på et tradisjonelt kunnskapsgrunnlag. I denne konteksten vurderes læring gjennom praksis og arbeid som like verdifullt som tilegnelse av teoretisk kunnskap.

Debatt ● Jens Christian Thysted

Men grads­betegnelsene våre får dere aldri!

For at høyere yrkesfaglig utdanning skal få til et «friksjonsfritt» internasjonalt samarbeid er også deltagelsen i ECTS-systemet helt avgjørende. Regjeringen har jo i fagskolemeldingen internasjonalisering som et eget tiltak, men vil utsette dette spørsmålet. 

Vi håper at Stortinget skjærer gjennom og komme frem til et klart vedtak om å ta i bruk det fremste verktøyet for internasjonalisering. En kobling til ECTS vil åpne for at studenter i andre land kan komme til Norge å studere ved fagskolene, og for at de norske studentene kan ta en del av utdannelsen utenfor Norge. I tillegg vil det lette arbeidet med norske arbeidssøkeres vilkår internasjonalt. Det var nøyaktig slike argumenter som ble brukt ved innføringen av kvalitetsreformen i 2001. 

Så hvorfor skal Norge skille seg ut? Har vi ikke lært av tidligere feil og særheter for å bli sett på som landet som skal gjøre høyere yrkesfaglig utdanning til noe særnorsk istedenfor å gå i samme retning som andre land?

Debatt ● Sunniva Whittaker

Jåleri, Jønnes?