Mener Langeland bør få jobbe i akademia. — Han fortjener en ny sjanse

— Jeg er fortørnet over at Nils Rune Langeland blir behandlet på en slik måte, sier professor Runar Døving ved Høyskolen Kristiania. 

Det han er fortørnet over, er at Langeland ikke har fått noen av jobbene i akademia som den tidligere professoren og historikeren har søkt på og er kvalifisert for. 

Sammen med kollega Elin Ørjasæter skrev han før påske en kronikk i Klassekampen, der de tok til orde for at akademia bør ta historikeren inn i varmen igjen. 

Nils Rune Langeland

— Det føregår ein kamp mot fritenkarane i Noreg

— Saklig avskjed

Historieprofessoren fikk avskjed fra Universitetet i Stavanger i 2017. Flertallet i en komite stemte for avskjed, bare representanten for de ansatte stemte mot. Bakgrunn for avskjeden var «gjentatt og uakseptabel og uverdig oppførsel», ofte med alkohol innabords. På forhånd pågikk det også en stor debatt på sosiale medier om meldinger han hadde skrevet der, blant annet med seksualisert innhold. 

— Det var en saklig avskjed som står seg rettslig, men i de fleste andre bransjer får du jobb etterpå, men det har ikke vært tilfelle for Langeland når han har søkt jobber i akademia, sier dosent i HR og arbeidsliv, Elin Ørjasæter ved Høyskolen Kristiania. 

Nils Rune Langeland var på jobbjakt i mange år etter avskjeden og søkte på flere relevante stillinger i akademia. Han ble blant annet innstilt som nummer en til en førsteamanuensisstilling ved Høgskulen på Vestlandet, men fikk likevel ikke jobben. Søknaden på en vitenskapelig stilling ved UiT Norges arktiske universitet ble lagt til side før den sakkyndige komiteen fikk sjansen til å vurdere søknaden. 

Professorater

Professorene som sa opp

— Uformell gapestokk

Runar Døving er opptatt av forsoning og tilgivelse.

— Det ville vært enkelt å ansette Nils Rune Langeland. Han ville fått prøvetid og det ville vært lett å sparke ham igjen hvis han oppførte seg dårlig. Hvis han blir vurdert som den beste kandidaten, så skal han selvfølgelig få lov til jobbe. Det viktigste her er prinsippet med forbrytelse og straff. Du får straffen din og når den er sonet, så kan du få delta i samfunnet igjen. Nå er han utestengt på livstid fra arbeidslivet. 

Ifølge Døving burde det vært mulig med en tidsbegrenset utestengelse i akademia, der ansatte mister jobben for en periode. 

Både Døving og Ørjasæter framhever Langelands faglige dyktighet, hvor flink han er til å skrive og hans styrker som analytiker. 

— Han er en veldig interessant fagperson. Jeg kan ikke skjønne annet enn at arbeidsgivere er feige. Nå er han utsatt for en uformell gapestokk resten av livet, sier han. 

langeland-saken

Langeland klager til Sivilombudet. Han fortjener en ny sjanse, mener eks-rektor

— Vi er jo kranglefanter

Elin Ørjasæter er ikke i tvil om at Langeland er en av de virkelig beste på sitt område. 

— Universitetets oppgave er ikke primært å stille med fredelig arbeidsmiljø. Vi har forskning, formidling og undervisning som tre sentrale oppgaver. Langeland har levert så bra på alle disse tre. Da synes jeg det er en veldig fallitterklæring å si at det dette ikke spiller noen rolle fordi du ikke oppfører deg slik vi vil. Det er svakt med tanke på universitetets formål, sier hun.

Døving mener det skal tas hensyn til et godt arbeidsmiljø, men at det er viktig å tenke at folk kan forandre seg. 

— Akademia er stappfullt av vanskelige mennesker, det er derfor vi er akademikere. Vi er typiske slike folk som ikke gjør det mora vår sier. Vi følger våre egne interesser og er vanskelige. Det er derfor vi er blitt professorer, mange av oss. Vi er jo kranglefanter. Men er han uforbederlig på en ny arbeidsplass, så må han miste jobben igjen, sier han. 

NTNU

SISTE: NTNU-styret gir ikke Eikrem sparken

— Gjorde arbeidsmiljøet dårlig

Magnus Forsberg er jurist og har tidligere skrevet en gjennomgang av dommen mot Nils Rune Langeland på sosiale medier. Han mener Ørjasæter og Døving tar for lett på hvor viktig arbeidsmiljøet er. 

— Jeg synes det er litt uheldig at de ikke forstår at det å være kvalifisert for en jobb, er hvordan du samarbeider med kollegene dine. Det som framgår av dommen, er at han har gjort arbeidsmiljøet for kollegene dårlig over mange år. Blant annet vitnet to kolleger om at de lot være å dra på tjenestereise fordi han var så ubehagelig på reiser. Oppførselen hans medførte et tap av omdømme og samarbeidsproblemer overfor andre universiteter. 

— Kan det ikke være at Langeland ikke er den samme nå som da han fikk avskjed, at han har utviklet seg etter som tida har gått?

— Det er veldig interessant at du sier at tida har gått. Det er ikke riktig å bruke strafferettens språk og konsepter om alle saker som ikke er strafferettslige. Man kan ikke «sone ferdig» et tillitsbrudd, man må reparere det. 

Forsberg viser til et intervju i Khrono fra 2024, der Langeland sa at han ikke helt vet hva saken mot ham handlet om og at han ikke har opplevd å være i konflikt med kollegene.

— Da sier han rett ut at han ikke har lært. Dette ville jeg ha lagt vekt på som arbeidsgiver. Det er vanskelig å tro at han har reformert seg. 

Høgskulen i Volda

Direktøren sin sluttavtale: Tre år på heimekontor og 450.000 kroner

— Fører ikke til noe

Hovedpersonen selv, Nils Rune Langeland, sier det i beste fall har vært en interessant erfaring å stå utenfor og bli kastet ut av det norske samfunnet. 

— Jeg har ytterst sjelden blitt innkalt til intervju. I høgskolesektoren har det vært ut fra en formell forpliktelse. Jeg opplever dette som en livsvarig utestengelse fra det norske samfunnet, der straffen er verre enn en drapsdom. 

Historikeren sier at han ikke bare har søkt stillinger ved universiteter, men også utlyste stillinger ved for eksempel museum og Folkeuniversitetet. Han har søkt på alt mulig uten å få jobb. 

Selv ble Langeland overrasket over Ørjasæter og Døvings engasjement for at han skal få seg en jobb i akademia igjen. 

— Det er positivt og godt ment. Det er et forsøk på å hjelpe meg, men jeg tror ikke det fører til noen verdens ting. Jeg har mer og mer skjønt at det var en kanselleringsdom jeg fikk framfor en sak om arbeidsrett. 

— Kanselleringsdom

Som Khrono tidligere har omtalt, gir Langeland Khrono skylden for at det gikk så galt i arbeidslivet for ham. Avisa var først ute med å skrive om uttalelser han kom med på sosiale medier.

— Den mediestormen Khrono satte i gang, gjør det veldig vanskelig for meg å søke stillinger. Når jeg søkte på stillinger ulike steder, var det bare for lokalavisa å gjøre et enkelt nettsøk, så har den et billig oppslag der de sprer usannheter om meg. Det blir håpløst for meg å korrigere og rette opp det som står der. Dette har skjedd meg minst tre ganger og gjør det ekstra vanskelig for meg å få meg en jobb.

Les også: Publiserte saker i Langeland-saken

Langeland sier at da han klaget til Sivilombudet på måten UiT håndterte søknaden hans på, opplevde han at det er en «catch-22». 

— Det kom en kald avgjørelse, der du ikke trenger å være jurist for å forstå at dette nærmest er en kanselleringsavgjørelse. Det sto at den stillinga jeg søkte på, liknet på ei stilling jeg hadde fått avskjed fra. Derfor kunne UiT formelt ta meg ut av søkerbunken. Da blir det håpløst. Da er jeg diskvalifisert for alle stillinger i staten på ubestemt tid. 

— En kanselleringsdom kan ikke sones, kan ikke avsluttes og kan ikke ankes. Det finnes ingenting en kan gjøre. 

avskjedigelse

Flere vitenskapelig ansatte har fått sparken etter 2017

Ny bok om saken

Den arbeidsløse historikeren har kommet fram til at akademia er et lite fristende sted å være bortsett fra at det er en fordel med lønnet arbeid. 

— Nå er akademia såpass politisert og det er mange flere enn meg som blir utestengt fra ulike stillinger av ulike grunner. Akademia vil ikke ha de beste, men heller stenge folk ute og bevare stillingene for seg og sine. At silingskomiteer har fått stor makt, er ikke spesielt kontroversielt å si. 

Langeland fikk i desember 125.000 fra Fritt Ord for å skrive en ny bok med tittel «Kansellert. Ei forteljing om å bli kasta ut av samfunnet». 

— Jeg skal skrive om Norge som et ekskluderingssamfunn og den kanselleringsdommen jeg fikk. Som arbeidsrettssak var den ganske diffus. Jeg var ikke i en reell konflikt med kollegene mine. De måtte dra fram en sju år gammel julefest. Poenget er at fakta ikke betyr noe i kanselleringssaker. Det er stigmaet som er viktig. Hva som faktisk har skjedd, er det ingen som har brydd seg om, sier han.

Les også: Samlesider fra rettssaken Langeland vs. staten