Debatt ● thea tuset
Fagskolemeldingen: Ja takk, begge deler
«Yrkesbachelor» og «yrkesmaster» er gode titler som både anerkjenner kompetansenivået til fagskolekandidatene, skriver lederen i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I debatten som er kommet i kjølvannet av den nye fagskolemeldingen, har direktør Sveinung Skule og seniorrådgiver Carl Endre Espeland fra HK-dir skrevet en kronikk hvor de påpeker at vi må finne ut hva innholdet i fagskolegradene skal være før vi gir de navn.
Her er vi uenige. Ikke i at innholdet er viktig å diskutere, men at det er for tidlig å gi gradene et navn. Vi bør rett og slett klare å ha to tanker i hodet samtidig. Årsaken er at navnet på gradene bidrar til synlighet og anerkjennelse. Yrkesbachelor og yrkesmaster er gode titler som både anerkjenner kompetansenivået til fagskolekandidatene, og synliggjør utdanningsslaget i utdanningssektoren og samfunnet for øvrig.
I løpet av mine år som tillitsvalg i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) har jeg stadig møtt folk som ikke vet hva jeg snakker om når jeg prater om høyere yrkesfaglig utdanning. Når jeg forteller hvilken grad jeg har, møter jeg ofte undrende blikk.
Dette er paradoksalt nok også en utfordring for oss fagskolestudentene når vi er på jobbjakt. Vi sorteres ofte ut i stillingsbeskrivelser hvor det etterspørres høyere utdanning på et generelt grunnlag. Høyere yrkesfaglig utdanning er rett og slett ikke ensbetydende med høyere utdanning i disse stillingsbeskrivelsene. Det til tross for at kompetansen vi sitter med fra fagskolen er dekkende for stillingsbeskrivelsen og også sårt trengt på arbeidsmarkedet.
Et motargument vi ofte møter er at gradstitlene «yrkesbachelor» og «yrkesmaster» skaper forvirring hos oss studenter og de som skal søke seg inn på lengre utdanninger. Men i eksempelet over kommer det fram at det er ensbetydende med å bli glemt, ikke sett og/eller undervurdert. Vi i ONF mener at det å bruke et kjent begrepsapparat vil gjøre det tydelig for folk hva det er snakk om, og skape bevissthet og forståelse knyttet til utdanningen vi har. Ikke minst er det mer anvendbart internasjonalt.
I denne sammenhengen vil vi også påpeke at vi kaller det yrkesbachelor og yrkesmaster. Yrke for typen utdanning, og bachelor og master for nivåplasseringen i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det er ikke komplisert eller vanskelig å forstå. Det legger heller ingen føringer for hvordan utdanningene skal formes. Hadde vi utelukkende brukt begrepene bachelor og master hadde saken vært en annen, men det gjør vi ikke.
Så vi slår et slag for å ta navnedebatten. Et slag som for oss fagskolestudenter handler om reell anerkjennelse og synlighet.
