Stort lønnssprik mellom Norge og USA: Tror få topp­forskere vil velge Norge

Brussel/Oslo (Khrono): Trump-administrasjonens kutt i forskningsmidler, anti-mangfoldspolitikk, angrep på universiteter og forskningsområder i USA har ført til at flere amerikanske forskere vurderer å flytte til andre land. 

I en Nature-undersøkelse svarte 70 prosent av respondentene at de vurderer å dra. 

Da Universitetet Aix Marseille lanserte et program for amerikanske forskerflyktninger, Safe place for Science, fikk det inn 300 søknader på få uker, mange fra toppuniversiteter. 

Flere land, deriblant Norge, har lansert støtteordninger som skal gjøre det lettere å rekruttere forskere fra andre land, som direkte følge av utviklingen i USA. 

Men hvor attraktivt er Norge for en amerikansk forsker? 

Lønn

Til salt i grauten? Denne universitets­toppen håva inn 200 millioner kroner

Tror få toppforskere vil velge Norge

— I Norge vil de best betalte professorene innen økonomifaget tjene rundt halvannen million. Lønningene for de beste forskerne på de beste private universitetene i USA er fem til seks ganger høyere enn det, sier Kjell Gunnar Salvanes, forskningsleder og professor i arbeidsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Salvanes har forskningssamarbeid i en rekke land, deriblant USA, hvor han også har hatt flere opphold. Han er også nestleder for senteret for fremragende forskning FAIR.

Mens gjennomsnittslønnen for en professor i Norge og i USA sprikte med rundt 650.000 kroner i 2023, så er differansen mellom toppforskere i de to landene langt større.

Salvanes tror derfor sjansen for at Norge skal klare å tiltrekke seg de største amerikanske superstjernene innen forskning, er liten.

— Det er jo disse forskerne vi helst ønsker å tiltrekke oss. Jeg tror få vil være villig til å bytte til en jobb der de får 20 prosent av lønnen de har i dag, sier han.

Salvanes påpeker at de amerikanske forskerne i tillegg til høyere lønn har andre goder og ressurser, som flere forskningsassistenter, postdoktorer, datainfrastruktur og dataingeniører, som ikke finnes i samme grad i Norge.

— Dette har blitt mer og mer viktig i samfunnsforskningen. Infrastrukturen og tilretteleggingen har blitt et sentralt element, der store datasett og eksperimenter er en sentral del av kunnskapsproduksjonen om samfunnsforhold, sier han.

USA

Forventer forskerflukt fra USA. Rektorer vil lokke toppforskere til Norge og Europa

— Snittet dras opp av noen få

Når det gjelder mer vanlige professorlønninger i USA, vil Norge derimot kunne fremstå som et langt mer attraktivt land å bo og forske i for professorer og førsteamanuenser.

I 2013 flyttet amerikanske Laura Saetveit Miles fra Ann Arbor i Michigan til Bergen. Hun dro fra en stilling som postdoktor ved Universitetet i Michigan til Universitetet i Bergen (UiB) der hun ble ansatt som førsteamanuensis i britisk litteratur. Siden den gang har hun blitt professor.

For hennes del var ikke forskjellen mellom lønnen hun fikk i en postdoktorstilling i USA, og en førsteamanuensisstilling i Norge spesielt stor. 

— De aller færreste har veldig godt betalt. Snittet dras opp av noen få private universiteter som betaler veldig godt. Det er også derfor konkurransen er så stor om de stillingene, sier hun. 

I tillegg får ledelsen vesentlig mer betalt i USA sammenlignet med Norge.

Sprik på 650.000 kroner

En professor i USA tjente i gjennomsnitt 154.900 dollar i 2023, eller 1.635.744 kroner med gjennomsnittlig kronekurs for 2023, ifølge en oversikt fra organisasjonen American Association of University Professors (AAUP). 

Tilsvarende lønn for en professor i Norge var 986.492 kroner, ifølge lønnsstatistikk til Forskerforbundets medlemmer. 

Ren bruttolønn sammenlignet på tvers av landegrenser gir ikke nødvendigvis hele bildet, og det er en lang rekke forskjeller mellom USA og Norge hva angår sosiale goder som trygd, pensjon og så videre.

Verktøyet til OECD Purchasing Power Parities gir et mer realistisk syn på forskjellen i kjøpekraft folk har i USA og Norge. Ifølge den siste rapporten til OECD fra 2024, vil en mer rettferdig valutakurs for å sammenligne lønn på tvers av landegrensene være 7,32 for 2023.

Legger man denne valutakursen til grunn, vil den amerikanske gjennomsnittslønnen for professorer være 1.119.927 kroner, og langt nærmere den norske.

Lønn og kjønn

Lønnet mannlige professorer mer enn kvinnelige, nå blar universitetet opp millioner

Attraktive arbeidsvilkår i Norge

For Saetveit Miles var det stabiliteten en fast jobb gir, som var utslagsgivende for at hun flyttet med ektemann og barn til Norge. 

— Og en bedre balanse mellom jobb og fritid. Det gjør at yrket er bærekraftig for meg personlig. Alle, ansatte og studenter, jobber mye mer i USA. Mine kolleger i Norge aner ikke hvor mye man jobber i andre land der man har to-tre ganger flere studenter. 

Hun tror ikke lønn kan trekke akademikere i USA til Norge og Europa, men heller arbeidsvilkår og forutsigbarhet. 

— Da jeg var doktorgradsstipendiat ved Yale University, dekket de alt av helseforsikringer og så videre, men også her er det store forskjeller. Ved andre universiteter må du betale mye av det andre selv. 

USA

Norske forskere vurderer å flytte fra USA — peker på Trump

Store lønnsvariasjoner i USA

Kjell Gunnar Salvanes ved NHH er også enig i at arbeidsvilkårene i Norge er attraktive, spesielt for forskere med gjennomsnittlig lønn.

— Vi ser at vi ved NHH klarer å tiltrekke oss folk fra hele verden, også fra USA. Her har de etablert seg med barn, og de reiser ikke tilbake med det første. De beste forskerne jobber veldig hardt her også, men de har nok en bedre balanse og et mer naturlig familieliv her, sier Salvanes.

Da Khrono undersøkte hvilke professorer som tjener best i Norge i 2023, tronet finansprofessor Karin S. Thorburn ved NHH øverst med en årslønn på 1,81 millioner kroner. Gjennomgangen da viste at 58 personer hever millionlønn ved høgskolen.

Salvanes påpeker også at lønningene i USA har store variasjoner både mellom institusjoner, mellom fakultetene og innad på de ulike instituttene.

— De som får dårligst betalt i USA, får nok mindre enn en norsk professor, legger han til. 

Sveits kan matche amerikanske lønninger

Når det gjelder andre europeiske land, er det få som kan matche det amerikanske nivået på topplønninger, bortsett fra Sveits.

— Universitetet i Zürich matcher amerikanske lønninger og har klart å tiltrekke seg svært gode folk. Den sveitsiske universitetsmodellen minner mer om den amerikanske med private donorer, sier Salvanes.

Universitetene i Storbritannia betaler ikke like godt som amerikanerne, men toppforskerne på noen av de beste universitetene har svært gode lønninger.

— Også her er lønningene svært differensiert mellom institusjoner og professorer. De beste institusjonene som UCL og LSE betaler også flere ganger mer enn lønnsnivået i Norge, selv om det kanskje ikke er fullt så mye som i USA, sier han og legger til:

— I Norge har vi nesten ikke private midler. Norge ligger også langt bak de andre nordiske landene, som har mye mer private midler til forskning. 

Se hele topplista

Hun er Norges best betalte professor: — Det skulle bare mangle