Debatt ● Oda Tvedt

100 millioner — til alle andre enn norske forskere?

Forskningsrådets pott på 100 millioner til internasjonal rekruttering virker som en korttenkt og ikke minst prinsipielt uheldig ordning.

Mener statsråden og hennes medarbeidere at folk med norsk statsborgerskap ikke kan tenkes å være best skikket for de eventuelle stillingene som skal lyses ut, spør forfatteren.
Oda Elisabeth Wiese Tvedt
Nestleder i Organisasjonen Ferske Forskere Oda Elisabeth Wiese Tvedt
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningsrådet skal slippe en pott på 100 millioner norske kroner til en underfinansiert sektor. Pengene er øremerket «internasjonal rekruttering». 

Det er lett å si ja til å til å ansette de beste forskerne i Norge — men burde ikke det gjelde også dersom de beste tilfeldigvis er norske?

Midlene skal ikke gå direkte til å rekruttere amerikanske forskere, selv om Trump-administrasjonens famøse liste over nei-ord og maktbruk ovenfor offentlig støttede universiteter og colleger danner bakteppet for politikernes plutselige omsorg for sektoren. 

Heller ikke er midlene øremerket andre utsatte forskere, som for eksempel forskere fra Ukraina eller Palestina. Ei heller forskere fra fagfelt som rammes spesielt av Trumpistenes korstog, så som kjønnsforskning, kvinnehelse eller forskning på transpersoner eller klima. 

De 100 millionene skal heller ikke gå til å forsvare den akademiske friheten som forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland peker på som en del av bakgrunnen for tildelingen.

Faktisk skal midlene gå til å rekruttere forskere til en lang rekke fagfelt, fra alle land, unntatt Norge. Dette virker som en korttenkt og ikke minst prinsipielt uheldig ordning. 

Mener regjeringen, med forskningsrådet, virkelig at 100 millioner kroner skal brukes til å rekruttere personer fra utlandet, uten at nordmenn samtidig skal kunne konkurrere om de samme midlene? 

Det virker korttenkt fra regjeringens å sette til side meritteringsprinsippet på denne måten, uten at det begrunnes grundigere enn med generell gestikulering i retning USA.

Med mindre Aasland og hennes medarbeidere faktisk mener at folk med norsk statsborgerskap ikke kan tenkes å være best skikket for de eventuelle stillingene som skal lyses ut? 

Det ville i så fall være en oppsiktsvekkende holdning.

Formålet med ordningen er heller ikke å tiltrekke seg akademikere til Norge som skal bli værende over tid, men å treffe forskere som akkurat nå ikke finner seg til rette i USA, enten de er amerikanere eller andre forskere som har latt seg lokke til USA, som huser noen av verdens mest prestisjetunge universiteter.

Forslaget fremstår dermed mer som en opportunistisk måte å grafse til seg kompetanse på, basert på en ufullstendig tanke om forskning som konkurranse mellom nasjoner, hvor det er om å gjøre å ligge først. 

Norge bidrar på den måten heller til en såkalt «brain-drain» fra USA, hvor akademikerne kanskje trengs mer enn noen gang.

Samtidig er det ikke slik at Norge har vanskeligheter med internasjonal rekruttering. Norge tiltrekker seg akademikere fra hele verden, og vårt akademiske arbeidsmarked er svært internasjonalt, særlig på ph.d. og postdoktornivå.

Vi har derimot problemer med å holde på dem vi rekrutterer, og det skyldes delvis at vi ikke har hele og faste stillinger å tilby forskere etter endt utdanning. Det er et problem som rammer både internasjonale og norske forskere, og ikke minst viktige fagfelt.

Rekruttering i akademia er vanskelig hovedsakelig i felt som har sterk konkurranse fra private aktører, slik som legemiddelindustrien, økonomifag eller tekniske fag, og hvor akademia ikke klarer å konkurrere på lønn.

Rekruttering er også en utfordring i fagfelt som er av betydning for nasjonal sikkerhet. Her er ikke internasjonal rekruttering, heller ikke fra USA, løsningen. 

Regjeringen stiller dermed feil diagnose, og unngår samtidig å løse noen av sektorens faktiske utfordringer.

Å hjelpe akademikere i en utsatt situasjon er en prisverdig og solidarisk ambisjon. Dersom dette er ønsket som ligger bak regjeringens åpne lommebok foreslår vi å heller sende pengene til f.eks. EUI, eller andre organisasjoner som bistår akademikere på flukt.

oda elisabeth wiese tvedt organisasjonen ferske forskere usa forskningsrådet forskerflukt debatt sigrun aasland meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Litt mer populært å bli prest

    Njord Vegard Svendsen

    Rekrutteringen til presteyrket har vært laber i flere år, men i fjor opplevde Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo en sterk oppgang. Da gikk tallet på førsteprioritetssøkere opp fra 25 i 2023 til 44 i fjor.

    I år fortsetter oppgangen, skriver Vårt Land. Tall fra Samordna opptak 2025 viser at 47 søkere hadde satt opp profesjonsstudiet i teologi som sitt førstevalg. Det utgjør 2,4 førstevalgssøkere per studieplass.

    Ved NLA Høgskolen er pågangen for å utdanne seg til prest ikke den samme. På profesjonsstudiet i Bergen. Der er det bare fem førstevalgssøkere til ti planlagte studieplasser.

    -- Profesjonsstudiet har samme søkertall som i fjor, og det er omtrent som forventet. Ser vi på teologi og års- og nettstudier med teologi samlet, har vi en oppgang, sier prorektor Amund Langøy til Khrono.

    På bachelor i teologi har NLA i derimot en økning. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad dette må tilskrives omlegging av studiene NLA har gjennomført. På dette studiet er det i år 21 søkere til 15 plasser. Med en bachelor kan studentene gå videre til prestestudiet.

  • Skal utdanne bank og finans mot svindel

    Njord Vegard Svendsen

    Politihøgskolen har fått oppdraget med å utdanne ansatte i bank- og finansnæringen for innsats mot svindel og hvitvasking.

    Dette er et kriminalitetsområde i sterk vekst både i Norge og internasjonalt, med alvorlige konsekvenser både for enkeltpersoner og samfunnsstrukturer. I Storbritannia gjelder nå over 40 prosent av alle politianmeldelser digitale bedragerier, og internasjonalt fremheves hvitvasking som en betydelig trussel mot global sikkerhet og økonomisk stabilitet, ifølge Politihøgskolen.

    Oppdraget er tildelt gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.)

    -- Dette er en fjær i hatten til fagmiljøet vi har innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Vi har i flere år hatt utdanningstilbud innenfor dette fagområdet. Nå skal vi bygge videre på den kunnskapen i utdanningene rettet mot ansatte i bank- og finansnæringen, seier Inger A.E. Coll leder Seksjon mot profittmotivert kriminalitet ved høgskolen.

  • Får Kong Olav Vs kreftforskningspris

    Njord Vegard Svendsen

    Professor Karl-Johan Malmberg ved Universitetet i Oslo er tildelt Kong Olav Vs kreftforskingspris. Prisen er på en million kroner og deles ut av Kreftforeningen.

    – Det er en stor ære å få en så flott pris, og å få den anerkjennelsen det innebærer for vårt arbeid, sier Karl-Johan Malmberg i en pressemelding.

    Malmberg har i over 30 år forsket på kroppens egne drepeceller, kalt NK-celler. De er viktige i kroppens eget forsvar mot kreft.

    I immunterapi bruker man ulike måter for å vekke kroppens immunforsvar mot kreft. Malmberg og kolleger har jobbet med å kunne bruke nettopp kroppens egne dreperceller i behandling med immunterapi.

    NK-celler kan finne og uskadeliggjøre kreftceller som klarer å snike seg unna immunforsvaret. Målet med immunterapi er at immunforsvaret skal aktiveres, oppdage kreften og drepe den.

    Malmberg er professor ved Universitetet i Oslo og forskningsgruppeleder ved Oslo universitetssykehus. I tillegg leder han PRIMA, et Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiO og OUS. Malmberg skryter av samarbeidet i forskingsmiljøet.

  • Ingen ville bli dekan. Nå har én meldt seg

    Elise Lystad

    Det første dekanteamet har meldt seg ved Det psykologiske fakultetet på Universitetet i Bergen (UiB).

    Professor Stine Lehmann fra Institutt for klinisk psykologi stiller som dekan, og professor Torbjørn Torsheim fra Institutt for samfunnspsykologi stiller som prodekan. Dersom de to blir valgt, vil førsteamanuensis Frøydis Morken og professor Elisabeth Flo-Groeneboom utpekes som henholdsvis visedekan for utdanning og visedekan for profesjonsutdanning i psykologi, skriver UiB på sin nettside.

    Fakultetet står i en krevende økonomisk situasjon, med et underskudd på 26 millioner kroner første halvår av 2024. Khrono skrev i slutten av mars at ingen kandidater hadde meldt seg til å bli dekan ved fakultetet.

    – Den økonomiske situasjonen ved fakultetet er alvorlig, med akkumulert underskudd over tid. Vårt team ønsker å bevare og styrke fakultetets posisjon i perioden som kommer. Som del av Universitetet i Bergen har vi et langsiktig og helhetlig perspektiv. For å sikre fremtidig handlingsrom ved fakultetet må vi videreutvikle vår faglige aktivitet samtidig som vi oppnår økonomisk balanse, skriver kandidatene i sin valgplattform.

    Dekanvalget skal gjennomføres våren 2025, og dekan og prodekan skal velges for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029.

  • Ny leder i Nito Studentene

    Elise Lystad

    Sofie Strøm Olsen ble gjenvalgt som leder for Nito Studentene på deres landsmøte denne helgen.

    – I en usikker verden gir fagorganisasjoner stabilitet. Våre studenter skal få verktøyene de trenger for å løse fremtidens utfordringer, både på laben og i forelesningssalen, sier Olsen i en pressemelding.

    Olsen har vært aktiv i Nito Studentene siden 2020, og har vært leder siden 2024.

    Dette er hele sentralstyret for 2025-2026:

    • Sofie Strøm Olsen (leder)
    • Jørgen Austnes (1. nestleder)
    • Birk Tangen (2. nestleder)
    • Jørgen Akervold
    • Dag Einar Bjørkevoll Nord
    • Jarand Byrkjeland
    • Alfa Faannessen
    • Oda Strømmen Holte
    Det nye sentralstyret i Nito Studentene. F.v. Dag Einar Bjørkevoll Nord, Jørgen Akervold, Jørgen Austnes, Birk Tangen, Sofie Strøm Olsen, Oda Strømmen Holte, Alfa Faannessen og Jarand Byrkjeland.

    Endringslogg 29. april 2025 kl. 11:37. Det sto at Sofie Strøm Olsen har vært leder av Nito Studentene siden 2025, det er rettet til 2024.

  • Desse vil verta studiedirektør i Volda

    Hilde Kristin Strand

    Studiedirektøren ved Høgskulen i Volda sa opp stillinga si sommaren 2024. Etter ein lang prosess, der styret mellom anna stoppa utlysing av stillinga, er det no klart kven som ønskjer å verta studiedirektør:

    1. Elisabeth Welle, (57) – Studieleiar for barnehagelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda

    2. Ingrid Sylvia Renberg, (48) – Rauma kommune

    3. Dag Henning Reksnes, (61) – Direktør MatPrat/opplysningskontoret for egg og kjøtt

    4. Bjørn Egil Gamlem, (47) – Konsulent

    5. Oddvar Aalde, 51 – (PhD) stipendiat Høgskulen i Volda

    6. Kjersti Markegård, (50) – Assisterande rektor

    7. Ann-Kristin Eklund, (53) – Dagleg leiar

    8. Kristin Monsen Lystad, (46) – Lektor med tillegg

    9. Lise Ulstein, (56) – Wattn

    10. Jan Terje Eidset, (50) – Assisterande rektor

    11. Søkjar er ikkje offentleg, Kvinne, Ørsta.

    Det er Møre-Nytt som skriv om søkjarlista. Dei skriv at tre av søkjarane har trekt seg, slik at det var 14 som melde interesse for stillinga.

    Håkon Bø er i dag konstituert som studiedirektør ved Høgskulen i Volda.

  • Professor valgt inn i akademi i USA

    Elise Lystad

    Karen O'Brien, professor ved Universitetet i Oslo, er valgt inn som medlem av American Academy of Arts and Sciences (AAAS).

    Organisasjonen fremmer vitenskap, kunst, humaniora og offentlig politikk i USA, og er en møteplass på tvers av fagfelt. De står bak tidsskriftet Science. O'Brien holder til ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

    – Det er en stor ære å bli valgt inn i American Academy of Arts and Sciences. Selv om mitt forhold til hjemlandet mitt, USA, i dag er preget av utfordringer, blir det spennende å utforske hvordan medlemskapet i en så uavhengig og historisk viktig institusjon kan gi meg nye muligheter til å bidra og påvirke, sier professor og klimaforsker O'Brien i en sak på UiO sin nettside.

    Hun sier AAAS er en av USAs mest anerkjente institusjoner, som jobber med å samle noen av verdens fremste tenkere for å bidra til et bedre samfunn.

    - Jeg kjenner på en sterk kraft og motivasjon til å mobilisere – til å bruke stemmen og posisjonen min til å bidra der jeg kan for å gjøre en forskjell, sier O'Brien.

    Professor Karen O'Brien ved Universitetet i Oslo.

  • Anbefaler ekstra penger til studentforeldre

    Elise Lystad

    Fødselsutvalgets delrapport kom i dag, og der anbefales det ekstra penger til studentforeldre.

    – Vi er utrolig glade for å se at utvalget prioriterer oss studenter i sin første delrapport og applauderer alle tiltak som bidrar til en styrka studentøkonomi, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

    Blant annet foreslår utvalget en økning i foreldrestipendet på 25.000 kroner til foreldre under utdanning, og ettergivelse av 25.000 kroner studielån per barn født under studier. I tillegg kommer en dobling i barnetrygda for alle. NSO mener dette vil gjøre det enklere å være student med barn.

    – 25 000 kroner ekstra kommer godt med og økt barnetrygd vil bidra til en mer stabil økonomisk situasjon for studentforeldre. Samtidig håper vi at utvalget videre vil se på barnestipendet og engangsstønaden som også må styrkes, sier NSOs leder Kaja Ingdal Hovdenak.

Powered by Labrador CMS