Gir 100 millioner til internasjonal forsker­rekruttering

En ny ordning skal gjøre det enklere å rekruttere internasjonale forskere til Norge.

— Utlysningen kommer i mai, og vil i første omgang være knyttet til Forskningsrådets senterordninger, blant annet for fremragende forskning og innovasjon innen klima, helse, energi og kunstig intelligens, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, i en pressemelding. 

Tveit er bekymret for angrep mot forskning i USA, sier hun til NRK. 

Mange forskere går en usikker framtid i møte. Trump-administrasjonen har fryst midler til flere universiteter og forskningssøknader som inneholder gitte ord, på en fyliste. Harvard universitet har nylig saksøkt Trump-administrasjonen, etter at de frøs føderale tilskudd til universitetet. 

Viktig for Norge

Det er utlyst 100 millioner kroner i første omgang, for 2026. Forskningsrådet jobber samtidig med å få på plass ordninger med lenger tidshorisont. Ordningen skal være åpen for forskere fra hele verden. Ifølge NRK forventes det at mellom 30 og 50 forskere vil bli rekruttert gjennom ordningen. 

— Nå gir vi våre fremste forskningsmiljøer mulighet til å knytte til seg etablerte forskere fra utlandet. Det er viktig for Norge å være offensive i en krevende situasjon for akademisk frihet sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding. 

— Vi kan gjøre en forskjell for fremragende forskere og viktig kunnskap, og det ønsker vi å gjøre så raskt som mulig, legger hun til.

Forskningsrådet ønsket å svare skriftlig på hvordan ordningen skal finansieres: 

— Forskningsrådet finansierer ordningen gjennom ubrukte midler. Dette vil ikke gå på bekostning av eksisterende satsninger i Forskningsrådet, skriver pressesjef i Forskningsrådet Christian Haug-Moberg i en e-post til Khrono.

usa

Norsk klima­forsker i New York fikk inndratt stipend

Stiller opp for amerikanske forskere

Alfred Bjørlo (Venstre) har tidligere tatt til orde for en fast-track ordning for amerikanske forskere. Han er positiv til ordningen.

— Nå har vi noe å tilby som gjør at vi er med på det internasjonale laget som stiller opp, også for amerikanske forskere, sier Bjørlo til Khrono.

Han mener det er viktig med raske tiltak, som er direkte rettet mot amerikanske forskere. 

— Vi må ha ordninger som kan treffe amerikanske forskere og andre akademikere som ikke nødvendigvis flytter permanent, som kortere forskningsopphold, fortsetter Bjørlo.

Han peker på at en slik ordning kan lages etter modellen for Fulbrightstipend for amerikanske forskere som allerede finnes i dag, men at det må være kun opp til Norge å velge ut hvem som får stipend.

— Vi ønsker en akademikerbro for amerikanske forskere, som speiler Fulbright-systemet. Dette kan finansieres innenfor budsjettrammen som nå er satt av, sier han.

— Fakta er under press

Utdanningspolitisk talsperson i SV, Grete Wold, syns dette er gode nyheter. Hun sier SV foreslo dette før påske, og er glad for at Aasland følger opp deres initiativ så raskt.

— Vi lever i en urolig tid, hvor sannhet og fakta er under press. Når vi ser hvordan for eksempel klima- og kjønnsforskning i USA preges av de politiske forholdene der, er det åpenbart at vi må ta grep for å sørge for at de som ikke kan fortsette viktig forskning i USA kan få muligheten til å gjøre det i Norge, sier Wold til Khrono. 

Aasland sier til NRK at samarbeidet med USA er viktig fordi de er en fremragende forskningsnasjon, og står for mye av kunnskapen verden trenger om helse, klima og energi. 

— Vi har et utstrakt samarbeid med amerikanske forskere, og det har vi lyst til å fortsette å ha, sier Aasland.

— Gode på miljøbygging

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, sier til Khrono at dette definitivt er gode nyheter.

— Særlig med tanke på at USA har bestemt seg for å bygge ned forskningsaktiviteten sin, som har gjort dem til verdens fremste vitenskapsnasjon og som har bidratt til å utvikle samfunnet og økonomien, poengterer Olsen.

Han kaller det et tragisk bakteppe at man som følge av det som skjer i USA står i fare for å tape viktig internasjonal kunnskapsproduksjon.

— Og nettopp derfor er det viktig at vi benytter anledningen til å ta vare på noe av det som USA nå vil miste. Dette vil også styrke norsk forskning betraktelig, melder UiT-rektoren, som er full av lovord om amerikanske forskere.

— De er kjent for å være veldig produktive, og også for å være gode på miljøbygging, sier Dag Rune Olsen.

usa

Tre måneder med Trump: Sju grunner til at akademia er i alarmberedskap

«Velg Frankrike for forskning»

Norge er ikke alene om å lansere ordninger for å tiltrekke seg forskertalenter fra utlandet. Den 18. april lanserte den franske regjeringen «Velg Frankrike for forskning», skriver Les Echos.

— Her i Frankrike er forskning en prioritet, innovasjon en kultur og vitenskap en horisont uten begrensninger, skrev president Emmanuel Macron på X ved lanseringen av det nye programmet. 

På nettsiden for programmet nevnes ikke USA spesielt, men det står blant annet: Den internasjonale situasjonen skaper en bølge av forskermobilitet i verden som vi ikke har sett maken til. Frankrike engasjerer seg for å møte angrepene på akademisk frihet vi ser i verden.

Programmet skal ligge under det nasjonale forskningsbyrået (tilsvarende Forskningsrådet i Norge). Ordningen gjør at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter kan søke om medfinansiering fra staten for å ta imot forskere og vil finansiere inntil 50 prosent. 

Det er ikke kjent hvor mye penger som settes av til ordningen ennå, men Macron har sagt at han vil komme med flere detaljer den 5. mai. Flere kilder sier til Les Echos at de tror det vil være på en størrelsesorden på 100 millioner euro.

Lagt til kl. 10.45: Lagt til et avsnitt om Frankrike og kommentar om at Venstre ønsker en ordning etter Fulbright-modellen, samt kommentar fra Grete Wold (SV).