Tre måneder med Trump: Sju grunner til at akademia er i alarmberedskap

— Det er nesten utenfor min fatteevne, men den nærmeste historiske sammenlikningen jeg kan gripe til for å forstå det som skjer i USA nå, er situasjonen i Nazi-Tyskland.

Det var virkelighetsbeskrivelsen som førsteamanuensis Joseph Howly ved Columbia-universitetet formidlet til Khronos reporter etter en demonstrasjon på campus i New York nylig. 

Det er tre måneder — og snart hundre dager — siden Donald Trump ble innsatt som president 20. januar. Siden da har Trump og hans regjering satt både USA og verden på hodet, også den akademiske verdenen. 

Presidentordrene har haglet i alle retninger fra Det hvite hus. Politikken er allerede  nedtegnet i en 900 siders rapport fra den konservative tenketanken Heritage Foundation. Rapporten beskrives som Trumps manual for å forandre Amerika. 

Mange av endringene vil det ta tid å få gjennomført, men det er liten grunn til å tvile på at Trumps administrasjon vil forsøke.

Trump-administrasjonen har iverksatt massive omveltninger som har rammet universitetene og forskningsinstituttene i USA. Den akademiske friheten er under angrep. Det får ringvirkninger over hele verden

Her er Khronos oppsummering av de viktigste endringene siden Trump inntok presidentstolen.

USA

Aksjoner mot Trump over hele USA. — Stopp krigen mot universitetene!

1) Trusler om milliardkutt

Rabalderet begynte for alvor i mars. De mest berømte eliteuniversitetene er Trumps primære skyteskive, og Columbia i New York ble truffet først. 

Brevet fra utdanningsminister Linda McMahon var ikke til å misforstå: Hun ville trekke tilbake midler tilsvarende 4,3 milliarder norske kroner dersom universitetet ikke innfridde en rekke krav.

Columbia var ikke alene. Rundt 60 universiteter over hele USA fikk krav tilsendt, med beskjed om at de var satt under gransking for antisemittisme.

Columbia gikk med på flere av kravene i et forsøk på å redde budsjettene, og er blitt møtt med sterk kritikk for det, blant annet fra førsteamanuensen i klassiske studier som sammenlignet det som skjer i dag med det som skjedde i Nazi-Tyskland, og hundrevis av andre som stilte opp under demonstrasjonen i New York, deriblant  Joseph Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi.

Så, 14. april, kom beskjeden om at selveste Harvard ville få frosset sine føderale tilskudd på hele 24 milliarder kroner, i tillegg til kontraktsverdier verdt 630 millioner.

I motsetning til Columbia valgte Harvards ansatte og ledelse å ta opp kampen mot Trump. Nå har universitetet saksøkt Trump-administrasjonen for å få opphevet frys av føderale midler. 

— Ingen regjering, uansett hvilket parti som sitter ved makten, kan diktere hva private universiteter kan undervise i, hvilke personer de kan ansette og gi studieplass til, eller hvilke studier eller fagfelt de kan fordype seg i, skrev Harvards rektor Alan M. Garber i et åpent brev.

Universitetets beslutning fikk Trump-motstandere til å juble, deriblant tidligere president Barack Obama, som selv har vært student ved Harvard. 

Han kaller beslutningen om å fryse midlene til universitetet for «lovstridig».

Trump var på den andre siden ikke begeistret for Havards respons, og har siden truet både med å fjerne skattefritak og retten til å ta inn utenlandske studenter.

2)  Bort med mangfold

Blant de mange presidentordrene er det én som setter en strek over det som går under forkortelsen DEI, som står for mangfold, like muligheter og inkludering (diversity, equity, inclusion). 

I tillegg til å kreve at alt slikt innhold fjernes fra nettsider, planer, studieprogram og retningslinjer, har Trump-administrasjonen innført en fyliste med ord og begreper. 

Forskning- og utdanningsprogrammer som inneholder disse ordene blir satt på pause for å bli nærmere gjennomgått og risikerer å miste føderal støtte. Eksempler på disse ordene er kvinne, mangfold, rasisme, aktivisme, diskriminert, etnisitet, rasisme og traume. 

Anti-mangfoldsreglene påvirker også det norsk-amerikanske samarbeidet innen akademia. Et planlagt undervisningssamarbeid i kjønnsteori mellom Universitetet i Bergen (UiB) og et universitet i Florida ble nylig skrinlagt. UiB-rektor Margareth Hagen betegnet det som «svært alvorlig».

Norske forskere som er blitt forespeilet Fulbright-stipend, går også en usikker tid i møte. Nå skal de godkjente søknadene gjennomgås av en amerikansk komité.

Norske handelshøgskoler tok nylig initiativ til et brev som kritiserer den internasjonale akkrediteringsorganisasjonen AACSBs avgjørelse om å bytte ut «mangfold og inkludering» med «fellesskap og tilknytning» i sine nøkkelverdier. 

De fikk med seg de nordiske handelshøgskolene på kritikken.

USA

Columbia-ansatte demonstrerte: — Dette er vårt «kanarifugl i gruven»-øyeblikk

3) Kutt i helse- og klimaforskning

Bare dager etter president-innsettelsen ble National Institutes of Health (NIH) og de statlige helseforskningsinstituttene lagt på hoggestabben. En rekke restriksjoner ble innført, med pålegg blant annet om full stans i all reising og ansettelser. Domstoler har krevet at de fryste midlene må deles ut, men Trump-administrasjonen bruker smutthull i loven for å holde forskningsstøtten tilbake.

Menneskeskapte klimaenderinger skjer ikke, mener Trump, og presidenten ønsker å avvikle så mye av klimaforskningen som mulig, ifølge blant annet Factcheck.org. 

Fra starten av presidentperioden har det kommet kutt i en rekke prosjekter nasjonalt og internasjonalt, blant annet kutt i både NASA-støtte og planer om å legge ned all forskning fra et av USAs fremste klimaforskningsinstitutter, U.S. National Oceanic and Atmospheric Agency (NOAA), ifølge Science.

En av de foreløpig siste i strømmen av dårlige nyheter for klimaforskere, var meldingen nylig om at Trumps regjering kutter fire millioner dollar av tilskuddene til klima- og meteorologiforskning ved Princeton-universitetet. 

Kuttene rammer program som forsker på og overvåker havstigning og flom. En rekke forskningsstipender er også satt på pause. 

Begrunnelsen fra myndighetene var at klimaforskerne ved Princeton, som blant annet inkluderer nobelprisvinneren Syukuro Manabe, kommer med «overdrevne og usannsynlige klimatrusler». 

4) Nedleggelse av utdannings­departementet

Tirsdag 11. mars innkalte Donald Trump til pressekonferanse. Der annonserte han nok en presidentordre: Utdanningsdepartementet skal legges ned og ansvaret overføres til delstatene.

— Alle vet at dette er riktig å gjøre, uttalte Trump med sedvanlig overbevisning.

Han har også flere ganger uttalt at utdanningsminister Linda McMahons fremste oppgave er å legge ned sin egen jobb.

Men om de 4100 ansatte i departementet faktisk blir satt på gaten, gjenstår å se.

For å legge ned et departement trenger han nemlig stemmer fra de demokratiske kongressmedlemmene. I tillegg har allerede flere demokratiske delstatsadvokater anlagt et søksmål for å stanse nedleggingen av departementet og krever at 1300 oppsagte i departementet får tilbake jobben. 

5) Deportasjoner, arrestasjoner, innreiseforbud

En viktig valgkampsak for Trump var deportasjon av innvandrere. I Trumps første 50 dager som president arresterte immigrasjonsmyndighetene 32.809 personer, skriver de i en pressemelding. 

Dette har også påvirket utdanningssektoren. En oversikt fra Inside Higher Ed viser at over 1600 internasjonale studenter eller nyutdannede har fått inndratt sine visum av myndighetene. 

Flere studenter har blitt pågrepet av det amerikanske føderale byrået for immigrasjonskontroll og tollhåndhevelse, ICE. Palestinske Mahmoud Khalil ble arrestert tidlig i mars. Khalil var student ved Columbia universitet og har protestert mot krigen i Gaza.

Studenten Mohsen Mahdawi, som også er propalestinsk aktivist, ble arrestert da han var på vei inn på et kontor for å fullføre siste steg mot amerikansk statsborgerskap, ifølge Reuters.

Norske studenter i USA frykter også at de skal få immigrasjonsmyndighetene på nakken. 

— Du hører historier om studenter som blir plukket opp på gata av maskert politi, sa en 30-årige masterstudenten som ikke vil avbildes eller ha navnet sitt på trykk, til Khrono tidligere i april. 

Også forskere og vitenskapelig ansatte må vokte sine ord. En fransk forsker ble nektet innreise til USA i slutten av mars fordi han hadde meldinger på mobilen og pc-en som var kritiske til Trump. Han var på vei til en forskerkonferanse i Texas, men ble sendt tilbake til Frankrike etter å ha blitt stoppet i en tilfeldig kontroll. 

Flere forskere avlyser reiser til USA. Noen oppfordrer til boikott.

USA

Harvard nekter å møte krav. Trump fryser milliard­støtte

6) Forskerflukt

Kutt og endringer i amerikansk akademia har skapt mye usikkerhet for forskere. Ifølge en undersøkelse fra Nature sier 3 av 4 amerikanske forskere at de vurderer å forlate USA på grunn av Trumps forskjellige tiltak i amerikansk akademia. 

Både statsledere og flere europeiske universiteter har tatt til orde for å hjelpe amerikanske forskere. I slutten av mars undertegnet 13 forskningsministre et brev til EU-kommisjonen der de tok til orde for å vise solidaritet og ønske velkommen briljante forskere fra USA som ønsker å komme til Europa, ifølge Science business.

Universitetet Aix Marseille i Frankrike har satt av penger og plass til amerikanske forskere på flukt. Opptil 20 amerikanske forskere kan gjennom initiativet Safe Place for Science få «forskerasyl» i tre år. 

Det er satt av 15 millioner euro til prosjektet. 300 forskere har søkt. Flere av dem fra prestisjeuniversiteter.

— Det er viktig at vi, og helst universiteter og høgskoler i hele Europa, viser at dette er noe vi reagerer på og at vi støtter våre amerikanske kolleger, sa rektor Éric Berton ved universitetet Aix Marseille til Khrono. 

Sverige har også nylig gått ut og sagt at de ønsker å være et fristed for amerikanske forskere og studenter og går aktivt inn for å lage en plan for å rekruttere dem. 

Norges forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sier at Norge er opptatt av å få på plass økonomiske virkemidler for å lokke til seg dyktige studenter og forskere fra USA og andre land. Flere stortingspolitikere mener den norske regjeringen burde gjøre mer. 

En professor ved Yale forlot USA til fordel for Canada fordi han fryktet at landet skulle bli et fascistisk diktatur. Det norske ekteparet Terje og Marit Østebø flyttet til USA for 15 år siden, men lurer nå på om de må flytte hjem til Norge. 

— Jeg frykter ikke for jobben min, men jeg tenker på hvordan jeg skal undervise kursene nå. Bør jeg gjøre noe med hjemmesiden min for å tone ned at jeg jobber med kjønn, for eksempel? Jeg tror ikke at jeg kommer til å gjøre det, men frykten ligger der, sa Marit Østebø til Khrono i slutten av februar. 

Frankrike

300 forskere fra USA har søkt om akademisk asyl i Marseille

7) Sletting av data

I mars ble det kjent at Trump-administrasjonen fjerner forskningsdata- og artikler i stort omfang. Harvard satte i gang storstilt arbeid for å laste ned og lagre dataene selv. 

— Amerikanernes modeller og data er vesentlige for globale forskningsprosjekter og forskning i Norge. Hvis data- og modelldeling nå fryses av Trump-administrasjonen, setter det store og viktige prosjekter på spill. Det kan være med å forsinke viktige resultater vi trenger innen klima, helse og luftkvalitet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til Khrono i mars.

UiB-professor Endre Tvinnereim har tilbudt seg å lagre data for amerikanske forskerkollegaer.

— Amerikanske forskere produserer mye data. Nå er det en bekymring for at Trump-administrasjonen skal slette data. Elon Musk går rundt og roter i statlige system. Noen forskere har også fått munnkurv, og våger ikke å sende e-poster, sa Tvinnereim.

FORSKERFLUKT

Yale-professor forlater USA. Frykter landet skal bli fascistisk diktatur