Debatt ● Sayna Etminan
Mangfoldets egenverdi
Bak universitetenes systematiske tiltak for å handle rettferdig, forringes selve betydningen av mangfoldets egenverdi.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I en tid hvor forskningsfriheten globalt er under angrep og mangfoldsprosjektet første «mann ut», er det avgjørende at vi nasjonalt hegner om kunnskapssamfunnet og stiller oss kritisk til egen vitenskapspraksis. Den virale ordlisten til Trump, stillingskutt og represaliene på minoritetsforskning strekker seg langt utover USAs (velbeskyttede) landegrenser på måter som påvirker, og i stor grad former, norsk forskningskultur.
Det er avgjørende at vi skjermer oss for likegyldigheten og tenker nytt om egen innstilling til mangfold- og integreringspraksis.
Mens mangfold og likestilling er del av handlingsplanen ved de fleste norske universitet, har utdanningssektoren fremdeles en vei å gå hva angår etterlevelse og kontinuitet. Et mangfoldig forskningsmiljø krever inkluderende ledelse, fremoverlente insentiver med fokus på bredde så vel som kvalitet, initiativ til tverrfaglig dialog og større representasjon både i administrasjon og blant faglige ansatte.
Det kan endog virke som at prosedyrene og tiltakene rettet mot å sikre mangfold i stor grad er automatisert, og at universitetene i forsøk på å handle rettferdig glemmer selve betydningen og viktigheten av bred sammensetning fra et mer akademisk perspektiv.
Fremdeles blir mangfold ansett som et etisk imperativ, i den grad det forpliktende kravet om rettferd, inkludering og likeverd overskygger selve kvaliteten og fordelen av økt kunnskapsbredde. Bak systematiske tiltak for god rekruttering og tilpassede handlingsplaner, forringes selve betydningen av mangfoldets egenverdi.
Imidlertid er det ingen tvil om at mangfold er viktig for kunnskapsbredde og bedre forskningskvalitet, og ikke kun etisk nødvendig. Å sikre kjønnsmessig balanse og diversitet er ikke bare nødvendig for å ivareta forskningsetiske hensyn, men for å sikre at kunnskapen som genereres er robust og levedyktig til å imøtekomme verdens kompleksitet.
En kvalitativ ansattundersøkelse om mangfold gjort av Norce viser hvordan ansatte savner mer fokus på mangfoldets egenverdi. Mangfoldets kvalitative bidrag til forskningen virker å undergå dets etiske verdi, og styrer diskursen som universitetssektoren pliktskyldig og etisk opererer etter. Økt mangfold og representasjon tjener ikke bare et moralsk formål, men er en viktig forutsetning for en mer levedyktig og bærekraftig vitenskapsdisiplin.
Økt mangfold og representasjon tjener ikke bare et moralsk formål, men er en viktig forutsetning for en mer levedyktig og bærekraftig vitenskapsdisiplin.
Sayna Etminan
I det store og hele viser ansattundersøkelsene til et positivt og vennlig arbeidsmiljø blant ansatte med henblikk på mangfold og likestilling. Likevel er det ikke tilfeldig at ansatte med minoritetsbakgrunn rangerer denne innsatsen lavere enn ansatte tilhørende majoriteten, står det.
Målrettede tiltak for å øke bevissthet rundt mangfoldets egenverdi, er derfor nødvendig for et grunnleggende akademisk løft.
Her må universitetene gå hardere til verks, både gjennom økt fokus på og bedre rekruttering av ulike mennesker, men også i selve retorikken og formidlingen av disse tiltakene. Vi må arbeide for likestilling og balanse for forskningens og kvalitetens skyld, enn bare for å imøtegå etiske insentiver. Således må vi jobbe systematisk for å unngå at de institusjonelle prosessene rundt mangfold blir til sannheter vi tar for gitt, enn berikende tiltak med mål i seg selv.
Rekken av insentiver, krav og kutt i USA er ikke koherent, og er i ferd med å gjøre mangfold til en etisk byrde vi moralsk er underlagt. Her må det akademiske Norge stå rakrygget og sterk i sin overbevisning om mangfold som en først og fremst nødvendig inntektskilde.
Jeg håper derfor at kuttene i forskningen i USA spirer til en nasjonal omveltning innad i vårt eget samfunn med større søkelys på hva mangfold kvalitetsmessig gir. Både for kvaliteten, verdien og troverdigheten til forskningen som levedyktig disiplin.
