usa

Harvard-rapporter om fryktkultur gir ammunisjon til Trump-administrasjonen

To rapporter forteller detaljert om fiendtlighet mot personer med jødisk og muslimsk tilknytning ved Harvard-universitetet. Harvard iverksetter en rekke tiltak og åpner for å endre pensum.

Et amerikansk flagg vaier over kjent Harvard-statue som kaster skygger på veggen
John Harvard-statuen er sentralt plassert på Harvards universitetsområdet. Nye rapporter slår fast fordommer mot både muslimske og jødiske studenter på campus.
Publisert Sist oppdatert

Harvard-universitetet satte ned to arbeidsgrupper i januar 2024 som skulle undersøke fordommer mot personer med jødisk, israelsk, muslimsk, arabisk og palestinsk tilknytning.

Rapportene ble levert til Harvard-administrasjonen tidligere i vår, men har til nå vært holdt unna offentligheten. Nå er de to rapportene, som til sammen utgjør mer enn 500 sider, endelig publisert. 

Funnene i rapportene beskriver et miljø preget av redsel og eksklusjon, i tillegg til grunnleggende uenigheter over pensum og protester. Dette går også utover den akademiske friheten, skriver den uavhengige studentavisen The Harvard Crimson.

FAKTA

Om rapportene

  • Arbeidsgruppene utførte en felles undersøkelse med rundt 2300 deltakere. 
  • Undersøkelsen ble utført mellom mai og august 2024. 
  • Hver arbeidsgruppe gjennomførte omtrent 50 innspillsmøter. 
  • Rapportene inneholder også svært mange personlige skildringer av fordommer. De fleste av disse er anonyme og ikke verifiserte av arbeidsgruppene.

Kilde: The Harvard Crimson og New York Times

Studenter føler seg utrygge

Den ene rapporten er skrevet av rektorens arbeidsgruppe for bekjempelse av antisemittisme og antiisraelske fordommer. Den konkluderer med økt fiendtlighet og mistenksomhet overfor israelere, jøder og andre som sympatiserer med Israel på campus etter 7. oktober. 

Den andre rapporten forfattet av arbeidsgruppen for bekjempelse av antimuslimske, antiarabiske og antipalestinske fordommer, retter oppmerksomhet mot fordommene som rammer muslimer, arabere og palestinere ved Harvard.

Rapportene viser at 56 prosent av muslimske studenter og 26 prosent av jødiske studenter føler seg utrygge på campus. Dette er betydelig høyere enn blant kristne (12 prosent) og ateister/agnostikere (8 prosent).

I tillegg rapporterer 92 prosent de muslimske respondentene og 61 prosent av de jødiske respondentene, som også inkluderer ansatte, at de frykter for akademiske og profesjonelle konsekvenser for å si sin personlige eller politiske mening. Til sammenligning svarte 59 prosent av resten av respondentene det samme.

Redd for at rapportens funn blir misbrukt

Rapportene kommer på et dårlig tidspunkt for universitetet som har gått til søksmål mot Trump-administrasjonen etter trusler om milliardkutt til universitetet. Dette gjelder spesielt rapporten om antisemittisme. 

I starten av rapportene understrekes dette i en melding til leserne: «Vi er bekymret for at eksterne aktører, selv om de måtte ha gode intensjoner, vil forsøke å tvinge fram vedtak av noen av de foreslåtte reformene.»

De understreker at de store endringene og reformene som foreslås, «må vedtas gjennom interne prosesser som har bred støtte i Harvard-samfunnet».

Begge rapportene konkluderer med at universitetet trenger å iverksette flere tiltak.

Vil få slutt på uro, trakassering og trusler

mursteinsbygninger
Fra universitetsområdet på Harvard. Fremover vil ledelsen ved universitetet jobbe for å styrke det akademiske og sosiale fellesskapet ved universitetet.

— Harvard kan ikke — og vil ikke — akseptere fordommer. Vi vil fortsette å ivareta sikkerheten og tryggheten til alle medlemmer av vårt fellesskap og beskytte dem fra trakassering. Rapportenes anbefalinger understreker bredden av utfordringene vi står overfor. De må møtes med besluttsomhet, skriver rektor Alan M. Garber i en uttalelse på universitetet nettside

Rektoren understreker at de fremover må sikre at universitetetledelsens forventninger til studentene og underviserne tydelig kommuniseres og etterleves. 

— Slik kan vi gi rom for en engasjert debatt og ytringsfrihet til å protestere og være uenig samtidig som vi unngår uro, trakassering og trusler. Når våre regler blir brutt, skal vi sørge for at våre disiplinære reaksjoner er rettferdige, konsistente og effektive, skriver han.

Åpner for å endre pensum

Garber foreslår tiltak innen for tre hovedområder, ifølge universitetets egen avis Harvard Gazette:

  • å jobbe for tilhørighet og respektfull dialog
  • å gjennomgå og implementere regelverk, prosedyrer og opplæring
  • å styrke det akademiske og sosiale fellesskapet på campus

Garber understreker at dette vil bygge videre på arbeidet de er i gang med som startet for over ett år siden. Tiltakene som foreslås er blant annet å gi ressurser til å opprette et forskningsprosjekt om antisemittisme, revisjon av disiplinært regelverk og prosedyrer, og å øke støtten til studenter som blir utsatt for antisemittisme og andre former for diskriminering.

Universitetet vil videre komme med anbefalinger om opptak, pensum og opplæring. Dette vil også gjelde det som er organisert av studentforeninger. De vil styrke gjennomgangen av undervisningsemner og pensum for å sørge for at de holder høy og solid akademisk standard.

Dette kommer blant annet som svar på at rapporten om antisemittisme skriver at noen emner om Israel og Palestina er partiske og politiserte. Pro-palestinske ansatte ved universitetet frykter at hver eneste kommentar i klassen og hver artikkel i pensum skal bli dissekert fremover og at administrasjonen vil hindre ytringsfriheten for å imøtegå kritikken, ifølge New York Times.

Powered by Labrador CMS