samordna opptak 2025

Stadig flere studenter vil studere lokalt og fleksibelt

Samlingsbaserte, nettbaserte og fleksible distriktsbaserte utdanninger har svært god søkning denne våren. På ti år har søkningen til slike utdanninger tredoblet seg.

Sykepleiestudenter på øvingspost USN
Fleksible sykepleieutdanninger ved universitetet i Sørøst-Norge gjør det bra, både på søkertall og gjennomføring.
Publisert Sist oppdatert

På ti år har søkningen til nettbaserte og samlingsbaserte utdanninger tredoblet seg. I 2016 søkte 7353 studenter seg til utdanningstilbud som var basert på nettundervisning, eller på ulike måter var samlingsbaserte. 

FAKTA

Nett og samlingsbaserte studier

  • Med nettutdanninger sikter vi til studieprogrammer som tilbys bare over nett. 
  • Samlingsbaserte utdanninger tilbys som en kombinasjon av nettbasert og stedsbasert undervisning (samlinger). Vi viser nett- og samlingsbaserte utdanninger samlet.
  • Stedsbaserte eller campusbaserte utdanninger er utdanninger der undervisnings skjer ved institusjonen.
  • Med den økte bruken av digitale- og nettbaserte læringsressurser blir skillet mellom nettbasert-, desentralisert og stedsbasert utdanning noen ganger uklart, skrev daværende statsråd Henrik Asheim i sin strategi for desentraliserte og fleksible utdanninger.

Kilde: Samordna opptak

Våren 2025 var det 24.020 førstevalgssøkere til denne type utdanninger, noe som utgjør 16,9 prosent av søkermassen. 

Bare fra 2024 til 2025 har antallet som søker nett- og samlingsbaserte studier økt med 9,5 prosent.

I 2025 utgjør nett- og samlingsutdanninger til sammen totalt 217 av 1383 studieprogrammer man kan søke på — eller 15,7 prosent av utdanningene. Dette står for 16,7 prosent av de planlagte studieplassene, heter det i rapporten fra Samordna opptak.

Stor suksess ved USN

Rita Li er programkoordinator for fleksibel sykepleierutdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Det fleksible tilbudet innen sykepleie ved USN ble startet opp for fire år siden. Og for to år siden ble det også tilbudt ved Campus Hallingdal, som USN etablerte høsten 2024. Utdanningen skjer på deltid og over fire år. Spesielt for utdanningstilbudene er at det kun er søkere bosatt i utvalgte kommuner i de to fylkene som kan søke seg til disse tilbudene.

— Utgangspunktet her er jo at vi hadde en kritisk sykepleiermangel i disse distriktene våre, derfor er disse fleksible utdanningene etablert, sier Li.

Både tilbudet for søkere bosatt i en rekke Telemark-Vestfold-kommuner og tilsvarende bosatt i en rekke Buskerud-kommuner er svært populært, og søkertallene viser god vekst også i 2025. For tilbudet i Buskerud er det våren 2025 85 søkere til 20 plasser, mens tilbudet i Telemark-Vestfold har 188 førstevalgssøkere til 30 plasser.

Rita Li, programkoordinator fleksibel sykepleieutdanning
Rita Li, programkoordinator fleksibel sykepleierutdanning, er fornøyd med søkertall.

— Jeg er ikke overrasket over at den gode søkningen fortsetter. I samarbeid med kommunene og praksisfeltet har vi jobbet knallhardt med å oppnå god kvalitet for våre fleksible studenter over flere år, og vi ser av mange like indikatorer at vi lykkes med det, må jeg si i all beskjedenhet, sier Li.

Hun sier at studiene har svært lite frafall, og de skårer godt på spørsmålene i studiebarometeret.

— Vårt undervisningstilbud er tredelt. All teori er nettbasert, og da er studentene fra Telemark-Vestfold og Buskerud samlet på nett, og vi jobber med å lage gode læringsmiljøer digitalt. Så har studentene fysiske samlinger med ferdighetstrening i løpet av utdanningen, da har de samlinger lokalt i fylkene. Til slutt er det praksisdelen som skjer i kommunen utdanningene rekruttert fra, sier Li.

FAKTA

Søkertallene, høyere utdanning 2025

  • 142.004 personer har søkt opptak til universiteter og høyskoler gjennom Samordna opptak.
  • Det er lyst ut 64.542 studieplasser fordelt på 1383 studier.
  • Kvinneandelen i søkertalla er 60,9 prosent.
  • Gjennomsnittsalderen er på 24,6 år til heltidsstudier
  • Gjennomsnittsalder for deltid er 33,5 år og 32,6 år for nett og samlingsbaserte studier.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Hun legger til:

— Det som er unikt med oss er at hele utdanningen er lagt opp på deltid, også praksisdelen. Jeg ser at man sliter med frafall i forbindelse med praksis andre steder, fordi denne delen av deltidstilbudet skjer på heltid. Hos oss har vi fått til at praksis også foregår på deltid, og vi har stor suksess med det, sier Li.

Populært i Agder

Ved Universitetet i Agder (UiA) er det i år opptak på en fleksibel, distriktsvennlig sykepleierutdanning i Lyngdal. Den har 214 førsteprioritetssøkere til 40 studieplasser.

En helt ny byggingeniørutdanning, som er et 5-årig nett- og samlingsbasert program som leder til en bachelorgrad i byggingeniørfag, har 191 søkere til 30 studieplasser.

Og mens ordinære barnehagelærerutdanninger ved UiA opplever nedgang, hele 25 prosent ved utdanningen i Kristiansand, er det 50 søkere til 20 studieplasser på arbeidsplassbasert utdanning. 

— Vi må stadig tilpasse oss det studentene vil ha, og fleksibilitet er høyt verdsatt hos mange. Det gjør det også mulig med livslang læring, for de som vil ha påfyll etter noen år i arbeidslivet, sier viserektor ved UiA, Hilde Inntjore.

Her studentveksten har skjedd

Tendensen med vekst i fleksible utdanninger som nett- samlingsbaserte tilbud har man sett lenge. 

Som Khrono skrev i november 2024 viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir) at veksten i studentmassen først og fremst har skjedd ved det som kalles fleksible utdanninger, altså deltidsstudier, nettbaserte tilbud og desentrale studietilbud.

Fra 2014 til 2024 har veksten vært på 45,6 prosent. Veksten på studenter som tar ulike heltidsutdanninger basert på campus er 2,7 prosent.

De to siste årene har tallet på søkere totalt til høyere utdanning gått ned, fra 2024 til 2025, med 0,3 prosent.

FAKTA

Samordna opptak

  • Samordna opptak (SO) ble opprettet i 1994 av Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) som et service- og koordineringsorgan for opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høyskoler. I dag koordinerer Samordna opptak opptaket til 27 universiteter og høgskoler og 23 fagskoler.
  • Den eneste statlige institusjonen som ikke benytter Samordna opptak er Kunsthøgskolen i Oslo.
  • Samordna opptak er lagt under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Sikt (kunnskapssektorens tjenesteleverandør) har fått oppgaven med å utvikle «nye» Samordna opptak.
  • Over statsbudsjettet for 2025 fikk man 72,3 millioner kroner til dette arbeidet. Det er satt en kostnadsramme på 264,4 millioner kroner (per 2023) for prosjektet, og det heter i statsbudsjettet for 2025 at bevilgningen til utvikling av det nye systemet er forventa å vare ut 2027. 
  • Investeringen er beregnet å gi gevinster for sektoren i perioden 2027—2037. Regjeringen planlegger å hente ut deler av gevinstene fra og med 2027, tilsvarende 6,4 millioner kroner årlig. Dette skal skje ved en reduksjon i bevilgningene blant annet til universiteter og høgskoler.
  • Et nasjonalt masteropptak er en del av prosjektet med «nye» Samordna opptak.

Kilde: HK-dir og statsbudsjettet for 2025

Studenter som søker seg til denne type utdanninger har en langt høyere snittalder enn de som søker seg til campusbaserte utdanninger. Søkerne med nett- og samlingsutdanninger på førstevalg har gjennomsnittsalder på 32,6 år, sammenlignet med 24 år på campusbaserte utdanninger.

Fleksibelt slår an

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har et nytt samlingsbasert deltidsstudium i elektroteknologi i Førde slått an. Her er det 91 førstevalgssøkere til 13 plasser og utformingen av studiet har skjedd i samarbeid med næringslivet i Førde og omegn.

— Dette grepet for å styrke rekrutteringen har virkelig lykkes, og det er svært positivt. Med deltidstilbudet når vi andre søkere enn med heltidstilbudet, siden denne utdanningen er mulig å kombinere med jobb, sier prorektor for utdanning ved HVL, Anne-Grethe Naustdal ifølge hvl.no.

Totalt sett har ingeniørfagene ved HVL en vekst på 10,7 prosent, i motsetning til landet ellers der det er nedgang. Naustdal forklarer dette med nye, fleksible studietilbud og omlegginger av eksisterende studier.

Statsråden: Bør skille på trender

— Er økningen på nett- og samlingsbaserte studietilbud en ønsket utvikling fra regjeringens side og er dette en trend man ønsker skal fortsette?

— Dette er to ulike ting jeg mener vi bør skille bedre mellom. Samlingsbaserte studier for voksne er ønsket og velkomment. Det er viktig at vi legger til rette for læring gjennom livet og jeg er glad for at mange har blitt bedre på dette, sier Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister. Hun legger til: 

— Men jeg er også bekymret for omfanget av digital undervisning for unge førstegangsstuderende. Det er viktig med levende campuser. Kvaliteten i høyere utdanning er helt avhengig av et godt læringsmiljø med undervisere og studenter som er fysisk og mentalt til stede sammen. Fysisk tilstedeværelse er også viktig for studentenes mentale helse. Dette er en viktig tilbakemelding fra studenter jeg møter, sier Aasland. 

Mandag 28. april besøkte statsråd Sigrun Aaland OsloMet og sykepleierutdanningen der som har opplevd stor søkervekst denne våren.

Hun vektlegger på den andre siden at snittalderen for de på nett- og samlingsbaserte studietilbud er åtte år mer enn for studenter ved heltidsstudier på campus. 

— Det er bra at vi har studietilbud som er tilpasset en livssituasjon med barn og andre forpliktelser. Dette er også etterspurt fra både næringslivet og kommuner, sier Aasland. 

Hun trekker fram at digital undervisning kan nå bredt ut til nye studentgrupper, men kan også innebære en fristelse til å lage forenklede studietilbud som ikke nødvendigvis gir tilstrekkelig læringsutbytte. 

— Vi må ha høy bevissthet på hva som er god bruk av digitale verktøy i høyere utdanning, hva som ikke er det, og hvordan vi skiller mellom ulike målgrupper, sier Aasland.

Store forskjeller mellom fagområder

Noen utdanningsområder, som juridiske fag, realfag og teknologiske fag, består i all hovedsak av campusbaserte utdanningstilbud i 2025.

Det er økonomiske og administrative fag som i tall har flest søkere til fleksible utdanninger. Våren 2025 søker 8827 studenter slike studier, det utgjør 33,8 prosent av førstevalgsøkere til dette utdanningsområdet.

Nest flest søkere har helsefag. 4482 førstevalgssøkere til helsefagutdanningene har fleksible utdanninger på fagområdet som førstevalg. Dette utgjør 12,7 prosent av søkerne.

Lærerutdanninger, (grunnskolelærer, barnehagelærer, lektor mv) har 2182 førstevalgsøkere til fleksible utdanninger. Det utgjør 27,2 prosent av søkerne.

På økonomi og administrasjon, er over 40 prosent av studieplassene basert på nett- eller samlingsbaserte løsninger. Også på utdanningsområdene landbruk, lærerutdanninger og språkfag er en relativt høy andel av studieplassene nett- eller samlingsbasert.

Foreløpig er det ingen utdanningsområder med flertall på nett- og samlingsbaserte studier, verken i antall førstevalgssøkere eller planlagte studieplasser, skriver Samordna opptak.

Powered by Labrador CMS