Debatt ● Inger Marie Lid og Rannveig Beito Svendby

Tilgang til høyere utdanning er et demokratisk ansvar

Universiteter, vitenskapelige høyskoler og fagskoler er ansvarlige for å legge til rette for at studenter med funksjonsnedsettelse kan ta del i høyere utdanning. Likevel opplever flere studenter og ansatte barrierer som hindrer deltakelse.

Den nye skikkethetsforskriften risikerer å bli en ny barriere som hindrer gjennomføring av høyere utdanning for studenter med funksjonsnedsettelser, mener forfatterne.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Generalsekretær i Uloba, Vibeke Marøy Melstrøm, skriver i Khrono 1. april at Regjeringens forslag om «En forsterket arbeidslinje» mangler konkrete forslag til hvordan funksjonshemmede kan gjennomføre høyere utdanning. 

Den 15. april skriver Khrono om en rapport fra HK-dir som omhandler kunnskap om studenter med funksjonsnedsettelse og utdanningsinstitusjonenes arbeid med inkludering. Et av rapportens funn er at universiteter og vitenskapelige høyskoler i liten grad er kjent med studentens rettigheter på dette området.

Norge har, gjennom ratifisering av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), forpliktet seg på å ha et inkluderende utdanningssystem gjennom hele utdanningsløpet. 

Vi som skriver denne kronikken har gjennom mange år arbeidet med universell utforming og individuell tilrettelegging i høyere utdanning innen pedagogikk, det bygde miljø, arkitektur og læringsmiljø. Vi vil her konkretisere noen administrative og pedagogiske barrierer studenter med funksjonsnedsettelse møter, og peke på muligheter for likestilling og inkludering i høyere utdanning. 

Universiteter, vitenskapelige høyskoler og fagskoler er ansvarlige for å legge til rette for at studenter med funksjonsnedsettelse kan ta del i høyere utdanning. Tilretteleggingen kan være universell og individuell. Ifølge likestillings- og diskrimineringsloven er tilgjengelighet og tilrettelegging forutsetninger for likestilling. 

Lid nyanserer i sin forskning universell og individuell tilrettelegging på mikro-, meso- og makronivå. På et nasjonalt, overordnet makronivå er forpliktelsen klar. Norge har ratifisert CRPD og regjeringen har varslet at de vil inkorporere konvensjonen i menneskerettighetsloven. 

Stortingets komite for høyere utdanning ønsker flere funksjonshemmede i høyere utdanning og forskning, blant annet ved å prioritere universell utforming og deltakende forsking.

På et mikronivå opplever flere studenter og ansatte likevel barrierer som hindrer deltakelse. Et eksempel er studenten Frode Stenrud, som er blind og ikke får godkjent praksis som lærerstudent fordi synet regnes som avgjørende for å jobbe som lærer. 

Et annet eksempel fremkommer i Lids forskning på skikkethet i presteutdanningen, der det avdekkes at prester opplever å bli vurdert som mindre egnet til prestestillinger på grunn av funksjonsnedsettelse (). 

Den nye skikkethetsforskriften, kap. 7 i forskrift til Universitets- og høyskoleloven, må evalueres i et funksjonshemningsperspektiv for å hindre diskriminering. Forskriften risikerer å bli en ny barriere som hindrer gjennomføring av høyere utdanning for studenter med funksjonsnedsettelser.

Melstrøm skriver om assistanse, som er en viktig forutsetning for å kunne ta høyere utdanning og fagskole. Assistanse er en viktig del av hverdagen både for å kunne delta i de pedagogiske og de sosiale sider ved livet som student. Tilgang til assistanse ved behov må være på plass som en grunnleggende trygghet for studenter som trenger det.

«Jeg synes det er vanskelig å være funksjonshemmet student», skriver Edvard Botterli Udnæs i Aftenposten 5. april. Han peker på at gruppen har dårligere økonomi, får lite informasjon om tilrettelegging og møter kompetansemangel på lærerstedene. 

Studenter med funksjonsnedsettelser har i flere tiår rapportert om slike barrierer i utdanningsløpet, noe også HK-dir-rapporten viser. 

En gjennomgående faktor er at det er tilfeldig om de får tilrettelegging eller ikke. Tilretteleggingen er ofte basert på at den enkelte underviseren de møter har kjennskap til inkluderende undervisning og tilrettelegging fra før. 

Svendbys forskning avdekker at fagansatte selv opplever at de kan for lite om tilrettelegging, og er usikre på hvordan de skal gå frem for å møte studentenes behov. Ofte ender studentene opp med en betydelig merbelastning fordi de må gå uten støtte, organisere sin egen tilrettelegging, og i noen tilfeller lære opp den fagansatte, som student Martine Therece Værlien sier til Khrono 15. april.

Alle studenter skal ikke bli professor, men for å bli professor, må en ha lyktes som student gjennom hele utdanningsløpet. Likeverdige muligheter til å søke, bli tatt opp på og gjennomføre høyere utdanning er en forutsetning for at studenter skal kunne bli undervist og veiledet av undervisere med funksjonsnedsettelse — og møte administrativt ansatte som kjenner til dette aspektet ved menneskelivet.

Fagansattes kunnskapsfravær om tilrettelegging og inkluderende strategier går ut over den enkelte student på mikronivå, men ansvaret ligger verken hos studenten eller underviseren — det ligger hos institusjonene, på mesonivå. Alle utdanningsinstitusjoner i Norge må sørge for at fagansatte med undervisningsansvar får opplæring og ressurser til å ivareta studentmangfoldet. 

En start er å innføre nødvendig opplæring som en fast del av fagansattes obligatoriske grunnkurs i UH-ped.

UNESCO skriver i rapporten Reimagining our future together: a new social contract for education fra 2021 at funksjonshemning har betydning for tilgang til høyere utdanning i alle land og i alle regioner så lenge det ikke er politiske mekanismer på plass, et system, for å sikre lik rett til utdanning. 

Verken Norge eller de fleste andre land har slike mekanismer på plass på systemnivå. 

Kunnskapsbygging i sektoren er viktig for endring. samt vilje til å bygge en struktur for å gjennomføre menneskerettslige forpliktelser. Høyere utdanning kan gi økt frihet og styrke den enkeltes mulighet for å søke, få og stå i lønnet arbeid. Dette kommer både enkeltmennesker og hele samfunnet til gode.

Norge bør arbeide systematisk for å øke likestillingen på utdanningsfeltet gjennom å sikre nødvendige tjenester, tilgang til campus og studentboliger, pedagogisk tilrettelegging og inkluderende læringsmiljøer.

Powered by Labrador CMS