USA
Trump truer med å frata Harvard retten til å ta imot utenlandske studenter
Samme dag som tidligere president Joe Biden kom til Harvard for å tale, kom verdens rikeste universitet under nye angrep fra Trump-administrasjonen.

New York (Khrono): Harvard-rektor Alan M. Garber trakk mandag en linje i sanden da han offentliggjorde at Harvard-universitetet ikke kommer til å etterkomme president Donald Trumps krav.
Nå ser det ut til at universitetet er i ferd med å få kjenne konsekvensene av å trosse presidentens ordre.
Allerede kort tid etter at rektor Garber offentliggjorde beslutningen om å utfordre myndighetenes krav, fikk Harvard frosset tilskudd tilsvarende 24 milliarder norske kroner, samt kontraktsverdier på 630 millioner norske kroner.
Nå truer Trump-administrasjonen med å frata universitetet retten til å ta imot utenlandske studenter hvis det ikke deler informasjon om utenlandske studentaktivister med myndighetene.
I et brev til Harvard krever USAs minister for innenlandsk sikkerhet, Kristi Noem, en rapport innen 30. april om det hun omtaler som ulovlige og voldelige aktiviteter som utenlandske studenter med visum skal stå bak.
— Hvis Harvard ikke kan bekrefte at de fullt ut overholder sine rapporteringskrav, vil universitetet miste privilegiet det er å ta inn utenlandske studenter, sier hun i en kunngjøring gjengitt blant annet av Reuters.
Onsdag kom det også meldinger om at Trump-administrasjonen skal ha bedt den amerikanske skatteetaten om å trekke tilbake skattefritaket universitetet har på gavefondet — den enorme økonomiske reserven som finansierer mye av Harvards aktivitet. Det var CNN som meldte dette først, basert på opplysninger fra kilder tett på administrasjonen.
Verdens rikeste universitet
Harvards gavefond er det største akademiske fondet i verden, et fond på over 53 milliarder amerikanske kroner. Det vil også si at Harvard er verdens rikeste universitet.
Harvards fond gir universitetet en sterk stilling og uavhengighet fra den føderale finansieringen som nå ser ut til å forsvinne.
— Om noen har ressurser til å stå opp mot Trump-administrasjonens angrep på den frie forskningen, er det dem. Om de ikke tar denne kampen for akademisk frihet, vil det trolig gjøre enorm og langvarig skade på deres omdømme, sa NHH-professor Jarle Møen til VG om Harvard og president Trumps finansieringsstopp.
Fondet ble etablert for nesten fire århundrer siden, og støtter de fleste av universitetets aktiviteter — alt fra stipender og studiestøtte, til museumsdrift og forskningsaktivitet, skriver Harvard på sine nettsider.
Fondet nyter skattefrihet siden det er snakk om at det brukes til ikke-kommersiell, veldedig eller utdanningsaktivitet. Men institusjonen må følge visse skattelover for å kvalifisere til dette skattefritaket, blant annet å avstå fra politisk aktivitet.
Selv om fondet er stort, kan ikke pengene brukes helt fritt. De fleste midlene er nemlig bundet til legater med klare retningslinjer for hva de kan brukes til. Harvards fond består av hele 14.600 slike individuelle legater med ulike betingelser knyttet til dem.
Angrep på skattefritaket
Nøyaktig hvordan Trump-administrasjonen vil oppheve skattefritaket, er foreløpig uvisst. Selv om det finnes eksempler på universiteter som har mistet eller ikke oppnådd skattefritak, har dette aldri skjedd som følge av en presidents uttrykte ønske. Skatteetaten skal være immun mot politisk påvirkning.
Foreløpig er det ikke sikkert at skattefritaket forsvinner, men skatteetaten skal utrede muligheten for å kunne gjøre det. Imens lar ikke kritikken mot presidenten vente på seg.
— Skatteetaten skal håndheve skattereglene upartisk, ikke forfølge politiske vendettaer mot skattefritatte organisasjoner, sier skatteekspert tilknyttet tenketanken Tax Policy Center til Washington Post.
Yale-professor Natasha Sarin, som jobbet i finansdepartementet under president Biden, mener det er farlig farvann i det hele tatt å vurdere å politisere skattereglene.
— Det er også ulovlig. Vi har beskyttelsesmekanismer i lovverket for å sikre at skattesystemet ikke blir brukt som et våpen av den utøvende makt, inkludert presidenten, for politiske formål, sier hun til avisen.

Det har vært ventet at Trump-administrasjonen ville gå til angrep på universitetenes gavefond. Både visepresident J.D. Vance og presidenten selv har hintet til dette i taler og i sosiale medier.
Nå er spørsmålet om også andre universiteters fond vil oppleve samme skjebne som Harvard, eller om dette er ment som en respons på rektor Alan M. Garber og Harvard-styrets beslutning om å utfordre Trumps krav.
Biden stilte på Harvard
Onsdag besøkte tidligere Joe Biden Harvard. Biden stilte på Institutt for statsvitenskap for å tale til utvalgte studenter og ansatte på et møte som var lagt opp til å være off the record.
Utvalgte studenter fra Harvard Kennedy School ble tirsdag ettermiddag invitert til studiegruppen med Biden, men de fikk ikke vite detaljer om arrangementet eller hvem gjesten var. Men i invitasjonen sto det at de måtte forberede seg på sikkerhetssjekk på nivå med det som er vanlig på flyplasser.
— Harvard har tatt ansvar på en måte ingen andre har gjort, sa Biden til de fremmøtte, ifølge to studenter som studentavisen Harvard Crimson snakket med etter møtet.
— Dere bør være virkelig takknemlige, sa han.
Harvard has set an example for other higher-ed institutions – rejecting an unlawful and ham-handed attempt to stifle academic freedom, while taking concrete steps to make sure all students at Harvard can benefit from an environment of intellectual inquiry, rigorous debate and… https://t.co/gAu9UUqgjF
— Barack Obama (@BarackObama) 15. april 2025
Tidligere president Biden har holdt en svært tilbaketrukket profil etter at hans presidentperiode var slutt i januar. Først tirsdag denne uken var han tilbake, da han holdt en stor tale om sosialstønad i Chicago.
Opptredenen på Harvard skjer samtidig som nasjonale demokratiske ledere, inkludert tidligere president Barack Obama, roser Harvards beslutning om å avvise kravene fra Trump-administrasjonen.
— Harvard står frem som et eksempel til etterfølgelse for andre høyere utdanningsinstitusjoner. (...) La oss håpe andre institusjoner følger etter, skrev tidligere president Obama på Twitter/X tidligere i uken.
Columbia: — Vil ikke gi avkall på autonomi
Også ved Columbia-universitetet i New York ble Harvard-rektor Alan M. Garbers beslutning om å avvise Trumps krav, lest med stor interesse. Lederskapet ved Columbia, med fungerende rektor Claire Shipman i spissen, har vært i hardt vær etter at universitetet gikk med på Trumps krav for en måned siden.
Mandag demonstrerte ansatte og studenter ved Columbia, og overleverte seks krav til styret.
Sent mandag kveld sendte rektor Shipman en e-post til Columbia-samfunnet hvor det står at universitetet ikke vil inngå noen avtale med føderale myndigheter som «vil kreve at vi gir avkall på vår uavhengighet og autonomi som en utdanningsinstitusjon».
For tiden pågår det samtaler mellom Columbia og de føderale myndighetene, men det er ennå ikke inngått noen avtale mellom universitetet og administrasjonen.
Columbia vil fortsette en «konstruktiv dialog» med føderale myndigheter, skriver Shipman. Samtidig vil ikke Columbia inngå noen avtale «der myndighetene dikterer hva vi underviser, forsker på, eller hvem vi ansetter», står det i brevet.