politikk

Vil ha mer politisk styring av studietilbud. — Satses  mye på litt billige fag

Fremskrittspartiet ønsker mer helse- og realfag, mindre humaniora og samfunnsfag. 

Frp-leder Sylvi Listhaug og utdanningspolitisk talsperson Himanshu Gulati utenfor Stortinget i forkant av Frps landsmøte til helgen.
Publisert Sist oppdatert

— Vi ser at på mange av utdanningsinstitusjonene satses det mye på fag som er litt billige. Altså, at du får mange studieplasser for en billig penge. Men det er ikke nødvendigvis sånn at vi trenger så mange utdannet i de fagene, sier Sylvi Listhaug til NTB.

Lederen for Fremskrittspartiet (Frp) skal sammen med resten av partiet vedta et nytt partiprogram for den kommende stortingsperioden på landsmøte kommende helg. 

I opptakten til landsmøtet skisserer hun og utdanningspolitisk talsperson i partiet, Himanshu Gulati, hvordan den politiske styringen av universitetene og høgskolene kan bli med Frp ved makten. 

Duoen mener Norge utdanner mange innenfor humaniora, samfunnsfag og språk sammenlignet med andre land.

— Ser man hva Kompetansebarometeret viser, så er det nok en skjevfordeling mellom hva samfunnet etterspør og hva studentene utdannes i. Det er ikke meningen at politikerne skal si hvilke fag vi liker, men vi vil ha mekanismer som gjør at prioriteringen blir riktig. For vi har ikke ubegrensede midler å bruke på høyere utdanning, sier Gulati til Khrono.

I tillegg til helsefag, mener Gulati og Listhaug at det må satses mer på realfag, IKT og forsvar.

Se til Danmark

I utkastet til partiprogrammet skriver programkomitéen at utdannings- og forskningssektoren i stor grad er offentlig finansiert, og derfor har sektoren en plikt til å ta hensyn til behovene i arbeids- og samfunnslivet.

— Vi henter inspirasjon fra Danmark, sier Gulati.

Han viser til et tiltak danskene innførte i 2015 som tar utgangspunt i  arbeidsledigheten ett år etter endt utdannelse. Dette tallet blir så brukt til å justere antall studieplasser hvis det over tid viser seg at studentene sliter med å skaffe seg jobb.

— Målet er at man skal gi samfunnet mer av de hodene og hendene som det trenger. En slik finansieringsmekanisme kan bidra til det, sier Gulati.

Bør avslutte samarbeid

Partiets programkomite mener også at utdanningssektoren må ta de nasjonale trusselvurderingene mer på alvor, og påpeker at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har advart mot påvirkningsoperasjoner i en årrekke.

«Fremskrittspartiet er svært kritisk til at forskningsmiljøene kan samarbeide med land og miljøer Norge definerer som en stor sikkerhetsrisiko», heter det i utkast til partiprogram.

Programkomitéen foresår å etablere et sterkere samarbeid mellom PST og norske utdanningsinstitusjoner for å avdekke spionasje. Den mener også at Norge bør avslutte forskningssamarbeidet med land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, som Russland, Kina og Iran. 

— Det er naivt å ha forskningssamarbeid med land som våre sikkerhetstjenester sier at driver med aktiv etterretning mot oss. Det er veldig mange andre land man kan ha forskningssamarbeid med, men vi mener at det er uansvarlig å fortsette med disse landene. Det handler om rikets sikkerhet, rett og slett, sier Gulati.

Vil gi mer til raske studenter

Programkomiteen vil at Frp, i likhet med flere andre partier, skal gå inn for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet (G) i folketrygden. Den mener også at studenter som fullfører studiene på normert tid skal ha et økonomisk incentiv. Derfor foreslår den at stipendandelen for disse studentene bør økes. 

— Vi vil ikke definere en prosentsats, men vi blir stadig færre som arbeider i Norge sammenlignet med antallet som mottar pensjon. Når vi også bruker lengre tid enn før på å komme oss ut i arbeid, mener vi at det er et godt incentiv for å sørge for at folk går raskere fra studentlivet til å bli skattebetalere, sier Gulati.

I tillegg vil komiteen ha landsmøtet med på at det skal bygges flere studentboliger. For å gjøre det, vil de åpne for at private aktører skal få bygge studentboliger med de samme betingelsene som studentsamskipnadene, og at «utradisjonelle og kreative studentlandsbyer» skal tillates.

Programkomiteen foreslår også for landsmøtet at utenlandske studenter ikke lenger skal ha forrang til studentboliger. 

Den mener videre at hovedregelen bær være klare karakterkrav i matematikk og norsk i opptak til profesjonsstudiene, men åpner for å gjøre lærerutdanningene mer fleksible og mangfoldige. 

«Muligheter for mer differensierte lærerutdanninger med ulik lengde, ulike praksismodeller og fleksible løp er løsninger som bør vurderes når fremtidens skole og fremtidens lærerutdanninger skal planlegges», står det i utkastet.

 

Powered by Labrador CMS