Debatt ● jørgen carling
Neitakk til milliondryss
Når man får inntrykk av at millionene øses ut i form av gavepakker, blir det vanskelig å styrke forskningsbudsjettene i konkurranse med andre formål.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Penger til forskning fordeles på ulikt og skiftende vis, men én ting står ved lag: tildelingene omtales som «pengedryss» eller «milliondryss». Det er særlig kommunikasjonsmedarbeidere og journalister hos finansieringskilder, forskningsinstitusjoner og i media som griper til disse vendingene. Når nye prosjekter kan bli realisert er det absolutt grunn til å feire, men la oss gravlegge dryss-metaforene.
Det er det tre gode grunner til å gjøre.
For det første ødelegger milliondryss-metaforene koblingen mellom ressurser og resultater. Det er et stort ansvar å omsette penger i ny kunnskap — en oppgave som må tas på alvor i alle ledd. Da jeg begynte som forsker på PRIO for et par tiår siden var det mye snakk om «fundraising», og vi bannlyste denne formuleringen av samme grunn. Nå snakker vi konsekvent om «prosjektutvikling». Poenget er ikke å «skaffe penger» men å lage en overbevisende plan for hvordan penger kan forvandles til verdifull ny kunnskap.
For det andre gir dryss-metaforene et uriktig bilde av overflod. Åpenbart er 12 millioner kroner (et typisk Forskningsråds-prosjekt) mange penger, men det krever også beinhard prioritering og ofte ubetalt innsats på toppen for å utføre arbeidet. Budsjettrammene har på langt nær økt i takt med prisveksten. Når konkurransen om midlene også hardner til, betyr det at stadig større ambisjoner må presses inn i stadig færre årsverk.
Sist, men ikke minst, kan dryss-metaforene svekke forskningens rolle i samfunnet.
Jørgen Carling, PRIO
Når man får inntrykk av at millionene øses ut i form av gavepakker, blir det vanskelig å styrke forskningsbudsjettene i konkurranse med andre formål. Dessuten gjør pengedryss-metaforene at forskningsfinansiering framstår som en type veldedighet. Alle vi som er en del av forskningssystemet burde heller trekke i samme retning for å styrke og vise forskningens verdi for samfunnet, enten det er snakk om anvendt forskning eller grunnforskning.
Les også: Regjeringens pengedryss til forskning
Uansett om man deler ut forskningsmidler eller mottar dem, så er det en gladnyhet som bør spres på en kommunikasjonsfaglig god måte. Derfor er det lett å forstå at virkningsfulle metaforer frister. Men jeg oppfordrer til å brette opp ermene og finne bedre måter å ramme inn disse nyhetene på. Underteksten burde ikke være «se så masse penger!» men snarere «se hva som nå blir realisert!» Da må vi som mottar penger også bidra med slagkraftige formuleringer som viser at pengene er vel anvendt.
