Debatt ● christine øye, ketil eiane, marit sletmoen 

Hvor ble det av regional verdi-skapning i systemmeldingen? 

Det er behov for en langt sterkere regional satsing på forsking og innovasjon.

Kvinne som snakker og gestikulerer.
Forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland presenterte systemmeldingen på NTNU i mars. Det inneholder mye bra, skriver de tre innleggsforfatterne, men: — Vi savner en tydelig retning og virkemiddel for å øke verdiskapning, innovasjon og omstilling i hele landet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge og verden står ved en korsvei, der samfunnets utfordringer blir mer komplekse og uforutsigbare, og der endringer skjer stadig raskere enn før. For å løse disse samfunnsutfordringene krever det forskning og innovasjon av høy kvalitet i tett samarbeid med regionale aktører.

Nylig la regjeringen fram Stortingsmeldingen om forskningssystemet, «Sikker kunnskap i en usikker verden». Den inneholder mye bra, blant annet økt innsats for forskningssikkerhet og styrket internasjonalt samarbeid, bedre samarbeid på tvers av sektorer og behovet for å ta kunnskap raskere i bruk.

Samtidig savner vi en tydelig retning og virkemiddel for å øke verdiskapning, innovasjon og omstilling i hele landet. I dag er det en regional skjevfordeling av forskings- og utviklingsmidler (FoU). Halvparten av de offentlige FoU-midlene brukes i Oslo og Trøndelag, og offentlige investeringer i FoU i Norge er i større grad konsentrert om hovedstadsområdet enn i andre nordiske land. Det er behov for virkemidler som i større grad treffer regionale behov og satsinger. Økt samarbeid mellom Universitets- og høyskolesektoren og regionale aktører vil også føre til at forskningen tas i bruk på steder der behovene er, og der potensialet for grønne arbeidsplasser er stort.

I regjeringen sin «Strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling» som kom i 2024, varslet de at de ville se på om forskningsvirkemidlene bidrar tilstrekkelig til samarbeid og spredning av kunnskap, og om de treffer næringslivet i ulike deler av landet. Vi er bekymret for at vi ikke lenger ser spor av dette i den nye stortingsmeldingen.

I meldingen skriver regjeringen at å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er blant de viktigste konkurransefaktorene for norsk næringsliv, og at det er avgjørende både for omstillingen i eksisterende næringer og som et grunnlag for nye næringer.

Her spiller våre tre institusjoner en nøkkelrolle. Sammen driver vi forskning og høyere utdanning på 19 steder over hele Norge, fra Vesterålen i nord til Haugesund i sør, fra Elverum i øst til Bergen i vest. Våre forskningsmiljøer samarbeider tett med næringslivet, kommuner, sykehus og frivillige organisasjoner, og vi spiller en viktig rolle for å øke kunnskapen og kompetansen i våre regioner. At vi er tett på arbeidslivet i regionen gjør også at vi raskt fanger opp nye kunnskapsbehov, og at veien fra forskning til at kunnskapen tas i bruk, er kort.

Samtidig viser undersøkelser at når næringslivet samarbeider med universitet og høyskoler, er det i stor grad med institusjoner i sin region. En bedre regional fordeling av FoU-midler vil kunne bidra til at vi kommer nærmere målet om at næringslivet skal investere 2 prosent av BNP i FoU, og dermed til å øke omstillingstakten og konkurranseevnen til norsk næringsliv.

Den mye omtalte Draghi-rapporten viser at dette er nødvendig. Europa sakker akterut i konkurransen mot USA og Kina. Rapporten understreker at det må satses langt mer på forskning og innovasjon, særlig innen energi og teknologi. Behovet for å intensivere og investere i grønn omstilling er også gjennomgående i rapporten.

Ved Høgskulen på Vestlandet samarbeider forskere med kraftprodusentene Lyse Produksjon og Østfold energi om å prøve ut kunstig intelligens i overgangen til et grønnere energisystem. Forskerne jobber med å regne ut hvordan kraftprodusentene kan regulere fyllingsgraden i vannmagasinene bedre. Avgjørelser som bare er én prosent bedre enn før, vil kunne utgjøre milliarder av kroner og bidra til å dempe energikrisen.

I Bodø samarbeider forskere og studenter ved Nord Universitet med lokale næringsaktører og regional forvaltning for å bedre fiskevelferd og øke bærekraften i framtidens havbruksindustri. Økt kunnskap om fiskens helse og velferd bidrar til å redusere sykdom og dødelighet i oppdrettsanlegg, og fører til en mer bærekraftig produksjon.

Dette er eksempler på samarbeid med næringslivet som både bidrar til lokale verdier, og til mer bærekraftige løsninger. Samtidig bygger vi kunnskap og kompetanse regionalt, og øker konkurranseevnen til en av Norges viktigste eksportnæringer.

Å bidra til regional utvikling i form av økt verdiskapning og omstillingsevne i norsk næringsliv, er en viktig del av samfunnsoppdraget vårt. Det samme er økt innovasjon i offentlig sektor.

Vi lever i en stadig mer globalisert verden, og de fleste regionale samfunnsutfordringer, har også nasjonale og globale dimensjoner. Derfor samarbeider vi tett med internasjonale forskningsinstitusjoner om felles løsninger på felles problem. Norge er avhengig av slike samarbeid, der kunnskap av høy kvalitet deles på tvers av landegrenser.

Et eksempel er et samarbeid Universitetet i Innlandet har med Universitet i Linköping i Sverige og Swiss Center for Mountain Regions. Sammen har de utviklet en modell som skal hjelpe samfunnsplanleggere i distriktskommuner med utfordringene med befolkningsnedgang og sentralisering.

Modellen inneholder løsninger på hvordan kommuner kan håndtere det store mangfoldet av oppgaver knyttet til fritidsboliger, kraftforsyning, infrastruktur og en aldrende befolkning. Den er innført i Os kommune, i tillegg til kommuner i Sverige og Sveits.

denne måten bidrar vi, sammen med internasjonale partnere, til å løse en av de store utfordringene Norge og Europa står overfor. Samtidig styrker vi regional utvikling, og bringer kunnskap og kompetanse av høy internasjonal kvalitet ut til norske regioner og kommuner.

Våre institusjoner samarbeider tett med regionale aktører for verdiskaping og omstilling. Vårt mål er ikke bare å forklare og forstå samfunnsutfordringer, men å bidra til å løse dem, i samarbeid med arbeidslivet i årene fremover. Når meldingen om forskningssystemet skal behandles i Stortinget, bør det regionale perspektivet forsterkes. FoU-midlene må i større grad treffe næringslivet i hele landet og kobles til hvordan forskning kan bidra til regional utvikling og verdiskapning.

Meldingen bør også bli tydeligere på virkemidlene. Virkemidlene kan være satsinger på regionale forskning- og innovasjonssentre, utlysning av regionale FoU-programmer knyttet til konkrete samfunnsutfordringer, samt etablering av nasjonale stimuleringsordninger som oppfordrer bedrifter til å samarbeide med forskningsinstitusjoner gjennom skatteinsentiver og andre støtteordninger.

Powered by Labrador CMS