#fusk #boikott #trump #nedskjæringer

Det har skjedd mange og store begivenheter i 2024, og flere av dem har virket direkte inn på universitets- og høgskolesektoren som er Khronos nisje i mediemarkedet. 

Tove Lie

Ansv.redaktør
+47 913 22 012

2024 startet med etterdønningene av rektor Anne Borgs avgang fra NTNU, og debatt om akademisk frihet og fortsatte med Sandra Borchs fuske-avgang fra Kunnskapsdepartementet. Hun ble etterfulgt av Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol som også måtte gå av som helseminister som følge av å ha fått påvist tekstlikhet og plagiat i masteroppgaven sin. 

2024 ble selveste fuskeåret. Plutselig var Khronos nisjestoff mainstream i «alle» medier. 

Redaktøren var i en periode hyppig intervjuet i andre medier, og deltok også i NRKs Debatten bl.a. for å kommentere og forklare, og sakene og temaene virket inn på både lesing og sannsynligvis også kjennskap til avisen Khrono ute i offentligheten. 

Khrono hadde skrevet om selvplagiat og fusk siden den første saken dukket opp i Agder i 2021.

 KI- og kutt-året

Kunstig intelligens, var et annet viktig tema som bredte om seg og satte dagsorden. Bruken av KI økte og både redaksjonelt og i praksis i redaksjonen ble det tema og diskusjon rundt bruken og etikken blant annet. Og ikke minst hva som var måten å ta KI i bruk ved universitetene og høgskolene.

En senterpartistyrt høyere utdanningssektor var preget av at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe hadde erklært «ekstrem oppussing» av sektoren og at «festen er over». Det betydde nedskjæringer, sluttpakker og trangere tider. Økonomisaker og konsekvenser av kuttene ble tema for journalistiske saker, kommentarer og en rekke debattinnlegg. 

Khrono er blitt en viktig kunnskapsleverandør for andre medier, politikere og beslutningstakere, noe den til fulle viste i 2024 da blant annet eksamensfusk og plagiering samt en ny økonomisk virkelighet i akademia har stått høyt på mediedagsordenen.

Khrono kunne med sine kontakter og innsikt gå dypere inn i disse temaene og bringe fram nye perspektiver, nyanser og faglig diskusjon, enten det handlet om hvordan «fuskekontrollørene» jobber, hvor lett det er å lure plagiatkontrollen, hvilke refleksjoner og vurderinger som lå bak sensuren av Ingvild Kjerkols masteroppgave, om studenter som straffes med ett års utestengelse for selvplagiat, eller hvordan den økonomiske nedturen ved universitetene og høgskolene slo ut.

Khronos fyldige og langvarige dekning av den såkalte selvplagiatsaken, der en student ved daværende Høgskolen i Innlandet ble utestengt for å ha gjenbrukt noen avsnitt fra egen tekst, var avgjørende for den store oppmerksomheten denne saken – og fusk i akademia - fikk både i sektoren og i allmennheten i 2024. Khrono fulgte saken helt i mål gjennom Høyesteretts behandling og frikjennelsen av studenten.

Khrono har også vært det ledende mediet i dekningen av den svært anstrengte økonomien ved universiteter og høgskoler, hvor det har vært stor omstilling og nedbemanning og hvor det for første gang er blitt truet med oppsigelser. Gjennom Khrono har sektorens ulike institusjoner kunnet holde seg oppdatert om hvordan situasjonen håndteres andre steder og kunnet dra nytte av andres erfaringer. Hva som eventuelt kan bli konsekvensen av nedskjæringer er også blitt grundig omtalt.

Det har vært mer enn nok å gripe fatt i for avisen for å ivareta samfunnsoppdraget i året som har gått.

Årets navn i akademia

For femte året på rad har Khrono med juryleder Tove Lie delt ut prisen Årets navn i akademia. I 2024 ble den delt mellom to studenter: Den anonyme studenten fra Universitetet i Innlandet som Kunnskapsdepartementet anket inn for Høyesterett for fusk og selvplagiat. Hun delte prisen med Kristoffer Rytterager som var den som avslørte at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) hadde fusket på masteroppgaven sin.

Utenriks

Våren 2024 fikk Khrono støtte fra Fritt Ord til å dra på reportasjereise til USA i forbindelse med presidentvalget. Bakgrunnen for prosjektet var statistikk som viste en markant nedgang i tiltro til forskning og akademia Over there. Gjennom to uker i juli reiste Khronos journalister på kryss og tvers i USA, og ga Khronos lesere ny og dypere innsikt i hvordan demokrater og republikanere i akademia så på samfunnet, valgkampen, presidentkandidatene og utviklingen i landet. 

Prosjektet ga oss også unike kontakter og kilder som har vært nyttige i den journalistiske dekningen etter valget og med Donald Trump ved roret i USA. 

Europa Fra 1. august var Kristin Jonassen Nordby på plass i Brussel som Khronos nye korrespondent i Europa. Med det fikk vi også en markant økning av det internasjonale stoffet vårt., som har vært tonet ned siste halvår. Gjennom utstrakt reisevirksomhet har hun møtt og intervjuet universitetsrektorer i mange ulike land med ulike utfordringer. Vi har vært tett på rapportene fra Draghi, Letta og Heitor om utfordringene i Europa, både framlegginger, prosesser og ikke minst debattene rundt disse. 

Debatt

Debattlysten i sektoren øker. Det merkes godt i spaltene i Khrono. Det har vært mange og viktige debatter i spaltene siste året: Grunnleggende debatt om universitetsdemokrati og akademisk frihet i kjølvannet av Anne Borgs avgang som rektor ved NTNU, akademisk boikott av Israel, økonomi, kunstig intelligens, selvplagiering, fusk og norskkrav har alle vært viktige debatter i Khrono i 2024. 

Vi ser at interessen for debattstoff øker både blant lesere og de som skriver. I 2024 var nesten 20 prosent av alle leste saker på Khrono et debattinnlegg — altså en av fem lesere. Denne andelen økte fra året før, hvor en av seks leste saker var et debattinnlegg.

Til tider har det også vært vesentlig kø for å komme inn i spaltene, og vi har inntrykk av at refusjonsraten i 2024 var høyere enn året før. Vi har mottatt og trykket innlegg fra både «menige» universitetsansatte og deres rektorer, studenter, politikere og statsråder, for å nevne noen.

I 2024 trykket vi til sammen 832 debattinnlegg, en økning fra året før. Det var også svært god trafikkvekst i debattstoffet, med 34,6 prosent flere leste artikler enn året før.

Nyhetsbrev

Khronos nyhetsbrev sendes ut hver formiddag året rundt med de viktigste nyhetene og debattene fra kunnskapssektoren. Nyhetsbrevet hadde ved utgangen av året 15.750 abonnenter og er den viktigste kanalen for å få lesere inn på Khrono. Overskriftene fra et typisk nyhetsbrev en tilfeldig dag (17. oktober) viser bredden som presenteres i Khrono hver dag:

• Avhandlingen hennes ble avvist fordi den ene artikkelen sto i et norsk tidsskrift
• Reaksjoner på selvplagiat-dommen: — Denne dommen lever vi godt med
• Vil ha ekstrem oppussing av Horisont Europa
• Ber om lengre valg­kamp før rektor­valget ved UiO
• Nord vil likevel tilby utdanninger på campus
• Topptung konferanse om Kina­samarbeid
• Kortnytt: Dekan valgt // Forsker dømt // Ny Unio-lederkandidat lansert
• Sjokkert over Forskningsrådets tildelinger: — Ønsker de å fremme relevant forskning?
• Etter dommen i Høyesterett fremstår departementets anke enda mer uforståelig
• Profesjonsstudiet i psykologi risikerer å bli den store taperen i det i nye finansieringssystemet
• Student, påvirk din hverdag

Kortnytt og breaking

I 2024 fikk vi en ny og etterlengtet funksjon fra vår CMS-leverandør som vi har brukt både som et breaking-senter og notisloft. Vi brukte denne funksjonen i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet til å rapportere fortløpende og på minuttet, og kunne sende ut oppdateringer, reaksjoner og nyhetsnotiser i høyt tempo. Vi fikk dermed muligheten til å være enda tidligere ute med det siste og få en helt annen bredde i dekningen enn tidligere. En visning av de siste sakene i breakingsenteret kan sees nederst på denne siden: https://www.khrono.no/statsbudsjettet. 

Den nye funksjonen har også gjort det mulig å lage notiser på en enklere måte enn før, og vi har kunnet senke terskelen for saker og kan nå registrere mye mer fra det som skjer på campuser landet rundt.

Trafikktall og sitater

I 2024 har Khrono hatt en trafikkvekst på 24 prosent og passerte 20 millioner sidevisninger med god margin og landet på nøyaktig 20.106.428 sidevisninger. 

I snitt hadde vi 54.935 sidevisninger og 23.609 brukere per dag.

Khrono siteres og omtales jevnlig i andre medier og når dermed ut til langt flere enn sine kjernelesere.

 I 2024 ble vi sitert 2623 ganger, ifølge byrået for medieovervåkning, Infomedia. NTB siterte Khrono til sammen 99 ganger.

Lesing mobil vs. desktop

• Mobil: 55 %
• Desktop: 44 %
• Tablet: 11 %

Mest leste saker

• Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet (54.122 sidevisninger)
• Hun er professor, men har mistet vitnemålet fra gymnaset. Derfor får hun ikke studere (48.802)
• Sensorene reagerte ikke på 19 prosent tekstlikhet. — Nisselue­universitet (47.181)
• Professor: Kan skrive en bestått oppgave i hvilket som helst fag på én time (43.639)
• Oppgaven ble sjekket i 2014. Fant ikke juks da (42.914)

 Mest leste debattinnlegg

• Takk og farvel, masteroppgaven (20.012 sidevisninger)
• En frist er en frist (17.731)
• Jeg, en «kontroversiell» forsker? (17.275)
• Hagtvet har rett. Universitetene er rammet av råte (17.042)
• Professor emeritus: «I dag ville eg ikkje valt å verte lærar» (17.866)

 Mest leste tagger

• Nyheter (10.069.859 sidevisninger)
• Debatt (2.475.426)
• NTNU (1.481.982)
• Universitetet i Oslo (1.139.501)
• Universitetet i Bergen (965.392)