Debatt ● Aima Khan
Den globale økonomien er i endring. Klasserommene våre må holde tritt
Forbereder vi studentene til å navigere i en verden der internasjonalt samarbeid og globale systemer ikke lenger kan tas for gitt? Hva gjør vi når verden endrer seg raskere enn pensum?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ettersom globale nyhetsoverskrifter igjen retter søkelyset mot økonomisk usikkerhet, blir det stadig tydeligere at verden vi underviser om ved universiteter er i endring.
De nylige, kraftige fallene i globale aksjemarkeder — som en reaksjon på økende handelsspenninger mellom USA og Kina — understreker hvor sterkt geopolitisk utvikling kan påvirke økonomisk stabilitet. Investorer reagerer ikke lenger bare på inntjeningsrapporter eller signaler om renteendringer, men også på tolltiltak, eksportrestriksjoner og diplomatiske konflikter.
Handelskriger og endringer i tollpolitikken er i ferd med å omforme det globale landskapet som universiteter forsøker å forstå og forklare — noe som påvirker investeringsmønstre, industriell strategi, akademisk samarbeid og til og med offentlig finansiering.
Samtidig reiser dette grunnleggende spørsmål for utdanningssystemet.
I flere tiår har høyere utdanning bygget på en grunnleggende tro på global integrasjon — åpne grenser, internasjonalt samarbeid og felles økonomisk vekst. Men den troen er ikke lenger gitt. Fra plutselige tolløkninger til restriksjoner på teknologi, preges dagens verdensøkonomi i økende grad av politiske sjokk snarere enn markedslogikk.
Den nåværende volatiliteten krever at alle disipliner — fra statsvitenskap til juss, fra internasjonale studier til miljøpolitikk — revurderer hvordan global gjensidig avhengighet læres og forstås.
Forbereder vi studentene til å navigere i en verden der internasjonalt samarbeid og globale systemer ikke lenger kan tas for gitt? Eller er vi fortsatt avhengige av rammeverk bygget for en mer stabil, sammenkoblet æra som kanskje ikke lenger eksisterer?
Dagens utfordringer kan ikke forklares med smale linser. Handelskriger handler om mer enn bare tollsatser — de berører nasjonal sikkerhet, miljømessig bærekraft, teknologisk suverenitet og menneskerettigheter. Dette krever mer integrert tenkning på tvers av disipliner, og oppmuntrer studentene til å trekke linjer mellom tilsynelatende urelaterte globale trender.
Likevel diskuteres i beste fall denne dynamikken i mange klasserom som unntak — i stedet for som en strukturell endring i den globale økonomien. Hvis vi ønsker å forberede elevene på den virkelige verden, må vi bevege oss utenfor teoretisk sikkerhet og omfavne øyeblikkets kompleksitet.
Det betyr å skape rom i læreplanene våre for saksbaserte, tverrfaglige og globalt informerte diskusjoner som speiler de reelle beslutningene fremtidige ledere vil møte.
Forslag: Tenk nytt om utdanning for en verden i endring.
Hvis universitetene våre har som mål å produsere globalt kompetente kandidater — analytikere, beslutningstakere og bedriftsledere — må de engasjere seg mer direkte i disse endringene.
Å lære studentene hvordan de skal forstå, tilpasse seg og handle innenfor denne usikre globale konteksten er ikke lenger valgfritt — det er viktig.
Økonomien er i endring. Klasserommene våre må holde tritt.
