Debatt ● anne svalastog, marte tonning otterlei og lise rusdal
Alle skal med i barnevernet?
Folk flest skal ikke jobbe i barnevernet. Barne- og familieminister Lene Vågslids forslag om å reversere masterkravet for barnevernsansatte harmonerer ikke med kompleksiteten i yrket og kvalitetsløftet regjeringen samtidig lover for barnevernet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ansatte i barnevernet er myndighetspersoner som forvalter stor grad av makt på vegne av staten. De skal ivareta de mest sårbare barna i samfunnet vårt i samarbeid med deres foreldre.
Foreldrene kan ha omfattende utfordringer knyttet til sosioøkonomiske forhold. Noen strever med rus, andre med psykisk- eller fysisk uhelse, eller opplever livskriser. Det er inngripende og sårbart å komme i barnevernets søkelys og familiene fortjener å møte kompetente mennesker som kan gi dem riktig hjelp til riktig tid.
Samtidig som barnevernsansatte skal møte familier med sensitivitet, vurderer de også risiko på barnets vegne, noe som krever faglig kunnskap, kritisk refleksjon og klokskap. Det er kjent at barnevernstjenester strever med høy turnover og sykemeldinger på grunn av omfattende arbeidspress, komplekse saker og krevende vurderinger. Oppgavene som skal håndteres i barnevernet har høy alvorlighetsgrad og krever inngående kompetanse. Det er altså ikke en arbeidsoppgave for folk flest.
Barne- og familieminister Lene Vågslid argumenterer for å anerkjenne praktisk og erfaringsbasert kunnskap i barnevernet. Vi støtter dette. Samtidig må vi snakke åpent om hvilke oppgave- og ansvarsområder en barnevernsarbeider står overfor i dag.
Barnevernsarbeidere skal navigere komplekse barnevernsfaglige hensyn med barnets beste for øye. Kompetansen som er forankret i profesjonen bør speile oppgaven man er satt til å løse i samfunnet. Da masterkrav i kommunalt barnevern ble innført i 2023 var det bred støtte i det barnevernsfaglige forsknings- og praksisfeltet. Behovet for en forankret kompetanseheving var nødvendig for å sikre ivaretakelsen av kompleksiteten i barnevernet. Høringsuttalelsen argumenterte følgende:
(..) Høyere og tydeligere krav til kompetanse vil gi de ansatte bedre forutsetninger for å løse sine oppgaver og utøve godt barnevernsfaglig skjønn, samtidig som det vil anerkjenne alvorlighetsgraden i samfunnsoppdraget og kompleksiteten i oppgavene som de ansatte skal utføre.
Vi kan ikke se hvordan denne uttalelsen ikke er gjeldende fortsatt. Stadige endringer i politiske føringer og krav til barnevernsansatte krever robuste tjenester med høyt kompetansenivå. UH-sektoren trenger også tid til å bygge opp og drive praksisnær og kunnskapsutviklende masterutdanninger. Den politiske vinglingen skaper uro i dette arbeidet.
Barnevernet har behov for motiverte og kompetente ansatte som ser verdien i å utøve komplekst arbeid. Regjeringen vil at kommunale barnevernstjenester i større grad selv skal bestemme hva slags kompetanseutvikling de ønsker i den enkelte tjenesten. Dette mener vi kan bidra til store variasjoner i kompetansenivå mellom tjenester og at det til syvende og sist kan gå utover rettssikkerheten til barn og familier.
Det er et samlet forsknings- og praksisfelt som er uenig i reverseringen i kompetansekravet. Barneombudet er bekymret for at endringen ikke sikrer nødvendig kvalitet og rettssikkerhet for barn og familier i kriser. Forskningsbaserte masterutdanninger har fokus på å styrke juridisk og barnevernsfaglig kompetanse og utvikle analytiske ferdigheter for å håndtere kompleksiteten i barnevernet.
Praksiserfaring er verdifullt, men mange barnevernstjenester opplever å miste ansatte med erfaring da barnevernsfeltet preges av høy turnover og sykemeldinger. Realiteten er at mange som arbeider i barnevernet slutter fordi de opplever at oppgavene de står i er for krevende. Studier viser også at særlig unge og nyansatte barnevernsarbeidere er særlig utsatt for å oppleve belastningene i arbeidet som for store.
Vi mener at et godt og lengre utdanningsløp vil kunne bidra til å utvikle barnevernsarbeidere som har bedre forutsetninger til å stå i jobben lenger. Vi kan derfor ikke se hvordan man skal sørge for et kvalitetsløft parallelt med en reversering av masterkravet innen et svært krevende fagområde. Regjeringen må hjelpe til å skape et barnevern som ansatte ønsker å bli værende i.
Vi anerkjenner regjeringen for å styrke fokuset på veiledning og ivaretakelse av nyansatte. Dette er viktig, men etter vår mening ikke tilstrekkelig. Utfordringene som skal løses i barnevernet må speiles i utdanningsløpet gjennom et godt forankret kompetansekrav. Det er tidkrevende å utvikle egen profesjonskompetanse og vi mener at et masterkrav vil bidra til kvalitet i barnevernet. Masterutdanninger kan bidra til å modne barnevernsansatte for oppgavene de skal løse.
Andre yrkesgrupper som møter sårbare grupper i samfunnet som psykologer, leger og jurister har av åpenbare grunner lange utdanninger. Gjennom masterløpet vil barnevernsarbeidere få noen ekstra år til å utvikle yrkesidentitet, fagkunnskap og refleksjonsnivå før de skal ut og arbeide med svært sårbare familier. De blir gjennom studietiden også noen år eldre. Dette mener vi er faktorer som er beskyttende for yrkesutøveren, noe som kan forebygge turnover i tjenestene. Det kan også bidra til å sikre arbeid med høy kvalitet.
Vi har selv lang fartstid som barnevernsarbeidere og vet hvor krevende og travelt arbeidet innen dette feltet er. Vi vet også at barnevernstjenester sjeldent har verken tid eller økonomiske ressurser til å prioritere videreutdanning for sine ansatte. Vi er derfor bekymret for at man ved å fravike kompetansekravet ender opp med ansatte i barnevernet som ikke har nødvendig kompetanse til å håndtere kompleksiteten regjeringen legger opp til at de skal løse og tjenester som ikke klarer å sikre kompetanseutviklingen videre.
Merknad: Svalastog og Otterlei har begge arbeidet i barnevernstjenesten og underviser i dag masterstudenter i barnevernsarbeid ved Universitetet i Stavanger. Lise Rusdal arbeider som fagkonsulent i Sandnes barnevernstjeneste. Samtlige forfattere har mastergrader innen barnevernsfeltet.
