Viser solidaritet med amerikanske forskere 1. mai. — Alvorlig situasjon

Forskerforbundets hovedparole i 1. mai-toget er «Stand up for science». 

— Vi vil vise solidaritet med amerikanske forskere og presset mot akademia generelt. Det er en alvorlig situasjon. Vi er mange som er bekymret for det som skjer, sier Hilde Gunn Slottemo, nestleder i Forskerforbundet, til Khrono. 

I USA har forskere en krevende situasjon om dagen. Det er kutt i forskningsstøtte, finansiering til ulike universiteter fryses, og Harvard universitet har gått til det skrittet at de saksøker Trump-administrasjonen.

Stand up for science var den første store mobiliseringsdagen mot Donald Trumps forskningskutt i USA. 7. mars streiket akademikere over hele USA. 

— Situasjonen i USA har både nasjonale og internasjonale aspekter. For Forskerforbundet er det helt naturlig å stå opp for vitenskapen og et sterkt vitenskapssamfunn, respekt for forskning og høyere utdanning, sier Slottemo.

Ved Universitetet i Stavanger skal en gruppe ansatte markere sin støtte til amerikanske forskere med sitt egen Stand up for science-arrangement den 14. mai. De håper at dette kan bli en felles dag for markeringer i universitets- og høgskolesektoren i hele Norge. 

USA

Fredag legger amerikanske akademikere ned arbeidet i protest

Forskere fortjener fast jobb

Det er flere saker som opptar Forskerforbundet på denne første dagen i mai.

—For oss som fagforening er det helt grunnleggende å tenke at vi står sammen for å være sterkere. Det er både for å ivareta arbeidstakerrettigheter, lønn og slikt, og de grunnleggende verdiene innenfor akademia. For oss er det forskning og kunnskapsutvikling. Mange i akademia er naturlig nok opptatt av det, sier Slottemo.

I tillegg til «Stand up for science» har Forskerforbundet følgende paroler: 

• «Også forskere fortjener fast jobb»
• «Kunnskap er samfunnsberedskap — stans kuttene i kunnskapssektoren» 
•  «Forskningen må være fri — akademisk frihet inn i grunnloven».

— Mange akademikere er opptatt av solidaritet. Det handler om å stå kollektivt med hverandre for å beskytte forskning og kunnskapsutvikling, sier Slottemo. 

Må huske andre land enn USA

Jan Messel har gått i 1. mai-tog i over 50 år. Han er positiv til Forskerforbundets internasjonale parole. For han selv er det tre faner som er spesielt viktige:

— Det er støtte til Ukraina, støtte til Palestina, og å bevare arbeidsrettigheter og ordnet arbeidsliv. Jeg kunne også gått under paroler som forsvarer forskning og vitenskap, men det prioriterer jeg ikke denne gangen.

Han syns situasjonen i USA er alvorlig.

— Det er fint at Forskerforbundet har en parole om det. Jeg syns det er viktig å se på hvilke forhold forskere har, og vise støtte til dem i sin kamp enten det er i USA, Gaza eller Russland. Jeg vil støtte kollegaer i Gaza som har langt vanskeligere forhold enn dem i USA foreløpig, sier Messel. 

Han tenker perspektivet må være større enn USA. 

— Vi må se til andre land, men også følge med på hvordan akademisk frihet blir truet i Norge, sier Messel.

Han håper å se kollegaer i toget, og syns flere burde gå i tog generelt. Han tenker akademikere ikke er så forskjellige fra alle andre, men de har et spesielt ansvar.

— Vårt ansvar langt utenfor 1. mai er å beholde den samfunnskritiske rollen vår. Vi må sørge for at debatten er opplyst og god. 

1. mai

Går under parolen: «Også forskere fortjener fast jobb»