forskerflukt
Sverige vil bli fristed for amerikanske forskere
Den svenske ministeren for høyere utdanning og forskning Johan Pehrson vil lokke amerikanske forskere til landet. I Norge jobbes det med å finne økonomiske virkemidler for utenlandske forskere og studenter.
Publisert
Brussel (Khrono): Den svenske regjeringen har gått aktivt ut og sier at de ønsker å være et fristed for amerikanske forskere og studenter.
— Nå trues noen av verdens fremste forskningsmiljøer og forskernes fremtid settes på spill. Samtidig åpner dette et vindu for Sverige. Vi skal være et fristed for studenter og forskere fra USA som ønsker akademisk frihet og langsiktige muligheter, sier utdanningsminister Johan Pehrson i en uttalelse og legger til:
— Det styrker både Sverige som forskningsnasjon og den frie forskningen globalt.
Trump-administrasjonen har kuttet en rekke statlige midler til forskning og truer flere eliteuniversiteter med milliardkutt dersom de ikke retter seg etter politiske påbud.
Angrepene på den akademiske friheten skaper stor usikkerhet blant forskere, akademikere og studenter i USA.
Norge: Opptatt av økonomiske virkemidler
I Norge har regjeringen så langt ikke villet innføre konkrete tiltak for å rekruttere amerikanere. På spørsmål fra Khrono om hvordan den norske regjeringen stiller seg til svenskenes linje, sier forskings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland dette:
— Jeg er også, som min kollega Pehrson, opptatt av å få på plass økonomiske virkemidler for å tiltrekke oss dyktige studenter og forskere til Norge, både fra USA og andre land. Vi jobber med å få plass gode løsninger for dette, blant annet i samarbeid med Forskningsrådet.
Den svenske regjeringen har invitert forsknings- og universitetsaktører til samtale for å diskutere muligheter for strategisk rekruttering av forskere og studenter fra USA.
Konkurranse om de beste forskerne
Konkurransen om å tiltrekke seg de beste amerikanske forskerne kan bli stor.
Khrono skrev nylig om en undersøkelse i Nature der 75 prosent av totalt 1600 forskere, svarte at de vurderer å forlate USA.
Universitetet Aix Marseille tilbyr forskerasyl til inntil 20 amerikanske forskere som er rammet. På tre uker fikk de inn 300 søknader, der mange av forskerne var fra toppuniversiteter og forskningsmiljøer som Stanford, Yale og NASA.
I slutten av mars undertegnet 13 forskningsministre et brev til EU-kommisjonen der de tok til orde for å vise solidaritet og ønske velkommen briljante forskere fra USA som ønsker å komme til Europa, ifølge Science business.
Rektor for den svenske Handelshøgskolen Lars Strannegård har tidligere uttalt i Dagens Nyheter at han mener den svenske regjeringen er for sent på ballen sammenlignet med sine europeiske kolleger. Dagens Nyheter skriver på lederplass at de ikke synes det er nok å invitere til samtaler.
— Sørg i stedet raskt for muligheter for utenlandske forskere til å jobbe her, sikre grunnmuren for forskning, slutt å mistenkeliggjøre akademia og unngå å gjenta raske kutt i forskningsfinansiering. Da vil vi trolig tiltrekke oss flere amerikanske forskere, skriver avisen.
Etterlyser tiltak fra Norge
Flere partier på Stortinget mener den norske regjeringen burde gjøre mer.
Miljøpartiet de Grønne har blant annet fremmet et forslag om å opprette en egen søknadspott for forskningsprosjekter som har mistet finansiering i USA, som skal kunne videreføres ved norske universiteter og høgskoler.
— Trump utraderer nå forskningsmiljøer som er viktige for hele verden, også Norge, uttalte nestlederen i MDG Ingrid Liland til Khrono.
Stortingspolitiker for Venstre, Alfred Bjørlo, kritisert regjeringen for å gjøre for lite. Han mener det bør komme finansieringspakker allerede i revidert budsjett for å sikre nødvendig finansiering for institusjonene som vil ta imot amerikanske forskere.
— Den norske regjeringen burde aktivt invitere amerikanske akademikere til å komme, understreket han.
Aasland: Jobber med løsninger
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sier hun deler Johan Pehrsons bekymring for utviklingen i USA.
— Jeg hadde nylig en god samtale med ham og våre andre nordiske kolleger om siste tids hendelser. Norge har vært og skal være et fristed for forskere og studenter som opplever begrensninger på akademisk frihet, skriver hun til Khrono i en e-post mandag.
Aasland viser blant annet til stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden som ble lagt frem i mars, som blant annet handler om å bedre kårene for internasjonale forskere og studenter.
— Jeg er opptatt av å tenke langsiktig og strategisk slik at vi sikrer den kompetansen vi trenger, både på kort og lang sikt. Vi trenger kompetanse og gode hoder i Norge, og jeg ønsker at Norge skal være et attraktivt sted å både forske og studere, legger hun til.
Støre: — Står fritt til å dra
Da Khrono møtte statsminister Jonas Gahr Støre i Brussel mandag 7. april var han imidlertid tydelig på at det ikke er regjeringens oppgave å få amerikanere til Norge.
— Amerikanske forskere står fritt til å reise til andre land. Vi ser også flere akademiske profiler som allerede har valgt å gjøre det, men ellers er dette noe amerikanske politikere og det amerikanske systemet må ordne opp i selv, sa han til Khrono.
Støre la til at han vil bruke internasjonale fora til å forsvare akademisk frihet, ytringsfriheten og demokratiske verdier.
