Sturla Stålsett blir rektor ved MF. — En teolog bør tvile på Gud fra tid til annen

— En teolog bør tvile på Gud fra tid til annen.

Sturla Stålsett smiler skrått. Han, som er nettopp teolog, og professor i diakoni, religion og samfunn, har vist vei til en kafé noen minutters gange fra høyskolens lokaler sentralt på Majorstua i Oslo.

Her har han snakket om at han gleder seg til å bli rektor fra høsten, og om bakgrunnen sin, som er mangslungen. Mer om det senere.

Men når Stålsett blir øverste leder for MF i august, er det i en tid som er annerledes enn de siste tiårene: Det er krig i Europa, begrepet «folkemord» blir brukt om det som skjer på Gaza, og i USA kjenner verken forskere eller studenter seg trygge.

Kan en teologiprofessor da tvile på at det finnes noe som er større enn menneskene?

— Tvil er et grunnleggende spørsmål i faget, sier Stålsett.

— Tvil og anklage går helt tilbake til Jobs bok i Bibelen, og vi kjenner det også fra det Jesus sa: «Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Dette viser at troen kan gi språk til grunnleggende uro og fortvilelse, og til å håndtere det som er vanskelig.

Helst rektor eller biskop?

På tampen av fjoråret var Stålsett involvert i to store søknadsprosesser. Oslo bispedømmeråd ønsket han som biskop i Oslo, men det var Sunniva Gylver som ble ansatt av Kirkerådet. 

Et par uker senere kom beskjeden om at Stålsett blir ny rektor ved MF etter Vidar Haanes, som har vært rektor i hele tjue år.

— Ville du helst bli rektor eller biskop?

— Det er to helt ulike lederutfordringer. Jeg er glad for det jeg nå skal inn i, og jeg gleder meg over det. Jeg har vært mange år i akademia, både ved Universitetet i Oslo og MF. Samtidig var det riktig og viktig å stille som kandidat til biskopvervet da jeg ble spurt. Men det går ikke an å sammenligne, sier Stålsett.

Fram til 2018 var navnet på institusjonen han skal lede Det teologiske menighetsfakultetet. Det ble opprettet for over hundre år siden, i protest mot at det ble ansatt en liberal professor i teologi ved Universitetet i Oslo. Lenge var Menighetsfakultetet det teologisk konservative alternativet til universitetet.

Liberal teolog

Sturla Stålsett er sett på som en liberal teolog, og det er mange år siden han tok til orde for at likekjønnede bør få gifte seg i kirken. Han ledet blant annet Åpen folkekirke.

— Hvordan skal dette gå, når du som liberal skal lede en organisasjon som blir sett på som konservativ?

— Institusjonen har endret seg mye. I dag er den brei, både når det gjelder studenter, ansatte og fagportefølje, sier den påtroppende rektoren.

Den vitenskapelige høgskolen tilbyr i dag både lektorutdanning og utdanning innenfor samfunnsvitenskap, i tillegg til religionsfag og teologi. 

Ser man på det som kan telles og måles, har MF de siste årene gjort det godt og er blant de aller beste når det gjelder antall publiseringspoeng per vitenskapelig ansatt. 

MF kommer også trolig til å søke om universitetsstatus så fort det blir nye regler. Det har sittende rektor Vidar Haanes tidligere sagt til Khrono.

Selv var Sturla Stålsett student ved MF på 1980-tallet. Da var både han og flere andre studenter med på det 60-åringen i dag kaller en konstruktiv brytning mot grunnprofilen til høgskolen. 

Endringen som har skjedd siden den gang, er både positiv og viktig, mener han, og understreker at det ikke er krav om å være kristen for å være ansatt ved MF. I studentgruppen finner man også flere religioner representert, sammen med ikke-troende.

— Uenighetsfellesskap, sier Stålsett.

— Det er et godt ord både for det som skjer i samfunnet, og det man kan oppleve i et akademisk fellesskap.

midtausten

Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake

Det spesielle oppdraget

Et samfunnsoppdrag som viser et verdigrunnlag er viktigere, og mer akutt, enn på lange tider, mener Sturla Stålsett.

Han viser til Grunnlovens paragraf 2, som er lovens religionsparagraf. Der heter det at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».

Dette kan opprettholdes gjennom å utvikle en kollektiv dømmekraft og gjennom kritisk tenkning, mener Stålsett.

— Her har MF sammen med de øvrige utdanningsinstitusjonene med fokus på verdier, tro og livssyn, ja hele humaniora, et særskilt oppdrag.

Da Khrono møtte professor Tore Rem i Oxford seinhøsten 2024, brukte han begrepet «kunnskapsberedskap». Rem er opptatt at man ikke kan ta humaniorafag for gitt.

— Vi blir et fattig samfunn dersom vi ikke har en kunnskapsberedskap som går ut over det vi tror vi trenger akkurat nå, sa han, og viste til at noen må kunne hjelpe oss til å forstå det som skjedde i Jugoslavia på 1990-tallet, 11. september 2001 i USA og 22. juli 2011 i Norge.

Rem og Stålsett er faktisk naboer, og sistnevnte låner gjerne naboens begrep når han skal beskrive verdenssituasjonen.

— Sjelden har så mye stått på spill.

Redskap, ikke verdi

Mens beskrivelsene fra Gaza ble verre og verre utover våren 2024, gjorde norske studenter noe de ikke har gjort på mange år i så stor skala: De demonstrerte. Både før styremøter ved NTNU, men først og fremst gjennom å ha teltleirer ved norske universitet og høgskoler. Ved Universitetet i Bergen måtte rektor Margareth Hagen og hennes nærmeste medarbeidere ha hjemmekontor, for bygget de holder til i, ble fysisk sperret.

Kravet fra studentene var tydelig: Akademisk boikott av israelske universiteter.

Det er det ingen universitet eller høgskoler som har gått inn for, men flere samarbeidsavtaler har blitt satt på vent.

Akademisk boikott er et redskap, ikke en verdi, mener Sturla Stålsett.

— Vi må se til at ikke noe av det vi gjør bidrar til at folkeretten trues eller grunnleggende menneskerettigheter krenkes. Det betyr at vi blant annet må vurdere samarbeidene våre.

— Er du for eller mot akademisk boikott?

— Akademisk boikott kan være nødvendig. Jeg kjenner ikke til at vi nå har samarbeid som gjør at det er nødvendig. Dersom det skulle være slik, måtte disse samarbeidene avsluttes.

demonstrasjon

Fire av seks teltleirer rigget ned: — Lang vei igjen å gå

Konkurranse om tiden

Sturla Stålsett ble, som sin far, tidligere biskop Gunnar Stålsett, prest. Han har jobbet som det, og han har også jobbet mange år som generalsekretær i Kirkens Bymisjon i Oslo. De to erfaringene, sammen med årene som professor, er gode å ha med seg inn i en rektorjobb, mener han.

— I akademia har man et annet forhold til tid. Man har tid til å fordype seg, tid til å drøfte, tid til å lese lange tekster. I akademia er dette helt avgjørende — men samtidig er det annerledes enn i annet arbeidsliv. Da jeg var ansatt i Bymisjonen, var det tidvis kort vei til akuttbehov.

Med om lag tusen studenter er MF en ganske liten høgskole. De siste årene har det skjedd en utvikling: Færre unge søker seg til profesjonsstudiet i teologi, flere enn det er studieplasser til søker seg til den erfaringsbaserte teologiutdanningen.

Teologi

Her vil flest bli prest. Måtte avvise halvparten av søkerne

Presterollen har endret seg, sier den påtroppende rektoren, den har mistet den absolutte autoriteten den hadde for noen tiår siden. I dag jobber man nærere, og mer relasjonelt, med mennesker.

— Vi ønsker oss unge studenter, som går rett inn i et langt profesjonsstudium, men vi ser også verdien i at mennesker med lang erfaring fra andre fagområder ønsker å bidra som prester.

— Men det ene er at presterollen har endret seg, det andre er at folket har endret seg. Hvordan skal man få moderne mennesker til å komme til kirken i en hektisk hverdag?

— Kirken står for noe varig, noe gjenkjennbart — men vi konkurrerer om folks tid. Da må man være både relevant og aktuell, sier Stålsett.

magasin

Mange studentar har jobb. Marianne (25) er prest

Fellesinteresse

For noen år siden ledet han det regjeringsnedsatte tros- og livssynspolitiske utvalget som skulle foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk og fremme forslag som kunne bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet. 

Utgangspunktet var å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten, og utvalget gikk inn for en visjon om det livssynsåpne samfunnet, i den betydning at religion ikke skal gjemmes bort i det offentlige rom.

— Dette er en annen vei enn sekularisering. Vi vil ikke diskriminere, men legge til rette for en mangfoldig utøvelse av religion i det offentlige rom. Det krever at man har gjensidig respekt for hverandre, sa Stålsett i forbindelse med at rapporten ble lagt fram.

Han er opptatt av at det livssynsmessige er viktig når livet er vanskelig. I forbindelse med store katastrofer er det ofte kirkerommet som blir åpnet for at mennesker kan få være sammen.

— Det handler om å gi rom for fortvilelse, sorg — og håp. Jeg mener at det er viktig å tenke gjennom hva dette betyr for samfunnet. I vår tid kan vi se både en privatisering og en kommersialisering av troen. Men jeg mener det er et samfunnsbehov å ta vare på grunnleggende verdier.

Han fortsetter:

— Tro- og livssyn handler først og fremst om fellesinteresse, ikke særinteresser. Det ser vi tydelig i dagens verden. Verdigrunnlaget handler om forankring, fellesskap og — nettopp — beredskap i urolige tider.

Dersom helsa holder, så …

Det er en påske stort sett uten snø i år, også for Stålsett. Deretter er det noen måneder igjen før han går inn i rektorstillingen. Siden han fyller 61 i år, blir han neppe sittende like lenge som sin forgjenger Haanes.

— Vil du være en utadrettet eller innadrettet rektor?

— Det er ingen motsetning i det. Når man deltar aktivt i aktuell faglig debatt, blir arbeidet vårt speilet av folk og samfunn. Det er inspirerende innad. Samtidig må deltakelsen bygge på bredden av vår kompetanse og erfaring, og jeg vil være tydelig på hva grunnlaget for det jeg sier er, sier Stålsett.

Som professor har han selvsagt skrevet vitenskapelige artikler, men også bøker for «folk flest». Nettopp skriving blir det nok kanskje litt mindre av som rektor, sier han, men han vil holde seg faglig oppdatert, ikke minst gjennom samtalen med kollegene.

— Dersom helsa holder, vil jeg nok satse på å jobbe til jeg er 70.

— Nå kan du jo trolig jobbe til du blir 72.

— Ja, det er sant, sier Stålsett.

Og smiler skrått igjen.