Sterk vekst i internasjonalt samarbeid og andel forskere fra utlandet

Av de til sammen 1783 artiklene som ble publisert av NTNU-forskere tilknyttet NTNU Energi i 2024, var over halvparten, 907, gjort i samarbeid med forskere fra andre land. 

Andelen har økt år for år de siste årene, viser en oversikt de har tatt ut for Khrono. Så langt i 2025 er andelen publikasjoner med internasjonalt samarbeid et par prosentpoeng høyere enn hva den var i fjor, og nesten ti prosentpoeng høyere enn i 2021.

— For oss er det viktig å alltid ha muligheten til å samarbeide med de beste. Vi er nødt til det for å kunne være langt fremme i vår egen forskning, sier Asgeir Tomsgard, professor og direktør for NTNUs energiforskning.

En analyse utført av Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser at en stor del av norsk forskningsaktivitet skjer gjennom internasjonalt samarbeid. I tillegg har Norges internasjonale forskningssamarbeid økt kraftig de siste 10 årene.

Norge sampubliserer langt mer med forskere i andre land, og antallet forskere og stipendiater med utenlandsk bakgrunn har også vokst betydelige de siste tiårene.

— Satset bevisst

— Vi har satset bevisst på å øke internasjonaliseringen, og NTNU er også blant de største universitetene innen energiforskning i EU sine rammeprogram. I tillegg har internasjonalt samarbeid alltid stått høyt på agendaen, sier Tomsgard.

Han peker på at NTNU tradisjonelt har samarbeidet mye med amerikanske og asiatiske miljøer, i tillegg til de eruopeiske, og at de nå holder på å lage en strategi også for samarbeid med det globale sør.

— Det er for å få mer systematikk i samarbeidet vi har mot fremvoksende økonomier, noe jeg tror vil være viktig for energiområdet. Det handler både om at vi blir bedre selv av å samarbeide med internasjonale fagmiljø, og at vi får nye ideer og impulser fra institusjoner i andre verdensdeler.

— Hvordan hadde NTNU sett ut uten internasjonalt samarbeid?

— Det er vanskelig å tenke seg. Samarbeid har jo vært en akademisk tradisjon siden tidenes morgen. Men det er viktig å holde trykket på det og hele veien samarbeide med de som er i forskningsfronten. For oss er det viktig, samtidig som eksportkontrollregelverket jo legger noen begrensninger.

Systemmeldingen

Edvard og May-Britt Moser jubler: — Våre viktigste krav er oppfylt

Mer med Kina

Nifu har både sett på antall sampubliserte artikler med utenlandske forskere og målt utviklingen med tanke på utenlandsk tilstedeværelse ved norske forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner.

I analysen trekker Nifu fram at Norges publiseringssamarbeid med Kina har økt betydelig, men veksten har vært svakere enn for andre sammenliknbare land. Det samme mønsteret ser vi for Norges samarbeid med Iran. Publiseringssamarbeid med Russland har derimot gått ned over tid, og spesielt etter 2022.

Innslaget av forskere med utenlandsk statsborgerskap har økt betydelig i Norge. Denne veksten omfatter også forskere fra land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Særlig har det vært betydelig vekst i antall forskere fra Kina og Iran.

Andel utenlandske doktorander i Norge har økt fra 9 prosent i 1990 til 44 prosent i 2023. 

Les analysen fra Nifu her.

eksportkontroll

Rektor Stølen: «At slike mikroskoper står på hysj-hysj- lister er helt absurd for oss»

Tallene som viser veksten

På starten av 1980-tallet hadde kun en liten andel norske publikasjoner utenlandske samforfattere. I 2023 er denne andelen 57 prosent, opp fra 40 prosent bare siden 2011. Samme utvikling gjelder for de fleste andre land. Dette er altså del av en internasjonal trend, og ikke bare noe som skjer innen norsk forskning. 

Andel utenlandske doktorander i Norge har økt fra 9 prosent i 1990 til 44 prosent i 2023. Ved inngangen til 2000-tallet utgjorde utenlandske statsborgere 13 prosent av de som tok doktorgrad i Norge. I samme periode har andelen utenlandske doktorander innenfor teknologi økt fra 13 til 64 prosent. 

SSBs doktorgradsstatistikk viser at om lag halvparten av de utenlandske statsborgerne forlater Norge relativt kort tid etter avlagt grad.

I Nifu-analysen trekker de også fram at om lag 3 av 4 postdoktorer i Norge er utenlandske, og at nærmere halvparten av alle universitetsinstitutter sier at de har prosjektsamarbeid med utenlandske partnere.. 

Nifu ser også på tall for andre deler av samfunnslivet. I underkant av 30 prosent av næringslivets FoU-aktivitet utføres av foretak med utenlandsk eierskap, og at litt over halvparten av næringslivets innkjøpte FoU kjøpes fra utlandet. 

eksportkontroll

Nytt direktorat skal hjelpe akademia med å håndtere eksport­kontroll

Lite samarbeid mot Panorama-land

Basert på et utvalg antatt sikkerhetssensitive teknologier viser studien at norske forskere har relativt lav samarbeidsintensitet med de fleste Panorama-landene (Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA). 

Sør-Afrika framstår som et land Norge samarbeider relativt mye med, mens samarbeidsintensiteten med Kina og Sør-Korea er lavere enn forventet innenfor de utvalgte områdene.

Kinas framvekst som en dominerende forskningsnasjon påvirker det internasjonale publiseringssamarbeidet i stor grad. Både europeiske, nordiske land og USA har hatt sterk vekst i sitt publiseringssamarbeid med Kina, dog med en nedgang for de siste årene. 

Flest fra Tyskland både i 2012 og 2023

Fra 2012 til 2022 har andelen forskere med ikke-norsk statsborgerskap i akademia totalt økt fra 20 til 28 prosent. Flest utenlandske forskere kom i 2012 fra Tyskland, Sverige, Danmark, Storbritannia og USA. 

I 2023 er det fremdeles flest forskere fra Tyskland, Sverige og Storbritannia, mens forskere fra Danmark har rykket noen plasser ned og forskere fra Kina er nå den fjerde største gruppen utenlandske forskere i Norge.

Flest ved universiteter og høgskoler

I analysen har Nifu sett på hvor mange forskere som er i Norge fra utvalgte land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Fra 2012 til 2022 har antall personer i gruppen av utvalgte land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, nesten doblet seg fra 940 til 1.859 forskere. 

I antall er det flest forskere fra Kina, vel 650 personer i 2022. På de neste plassene følger forskere fra Iran, Russland og Pakistan. Det er få forskere fra Belarus, Syria og Nord-Korea og til sammen var det rundt 50 forskere fra disse tre landene i 2022.  I  2022 hadde 30 prosent av forskerne fra landgruppen også norsk statsborgerskap. Nifu har ikke undersøkt hvor mange av disse som har dobbelt statsborgerskap, slik det er mulig få ha fra 2020.

Systemmeldingen

Vil ha fortgang slik at flere kan spise av Forsvarets budsjettkake

Nifu skriver at det er ved universitetene og høgskolene man finner det høyeste antallet forskere fra gruppen av utvalgte land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. 

Ved lærestedene arbeider i overkant av 1400 forskere fra den aktuelle landgruppen. Andelen i forskerpersonalet fra landgruppen er på fem prosent.

Nifu trekker også fram at det er ved NTNU vi finner flest forskere i den aktuelle landgruppen. De utgjør til sammen 9 prosent av forskerne ved lærestedet. 

På de neste plassene finner man Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo med henholdsvis 8 og 5 prosent fra den omtalte landgruppen. I gruppen av øvrige læresteder befinner det seg omkring 170 personer fra landgruppen, flest ved Høgskulen på Vestlandet, Norges Handelshøyskole og BI.