Skal kartlegge forskernes tidsbruk i Norge

Neste uke sender Statistisk sentralbyrå (SSB) ut en undersøkelse til alle vitenskapelig ansatte i Norge hvor de får spørsmål om hvordan de bruker arbeidstiden.

Uniforum omtalte saken først. 

Undersøkelsen ble sist gjennomført i 2021, da av Nifu, og dette er første gangen SSB har ansvar for undersøkelsen. 

— Vi kartlegger tiden vitenskapelige ansatte bruker på ulike gjøremål. Det har vi gjort mange ganger gjennom årene og det lager FOU-statistikk. Vi sender undersøkelsen til 26.000 vitenskapelige ansatte i Norge, sier gruppeleder i SSB, Kaja Wendt, til Khrono. 

Wendt jobber med kollegaene Hebe Gunnes og Bjørn Magne Olsen, begge seniorrådgivere, for å lose undersøkelsen i havn. De jobbet også med undersøkelsen i Nifu før de ble overført til SSB i 2022. Undersøkelsen har blitt gjennomført helt tilbake til 1980-tallet. 

Ny kategori for søknader

— Vi vet jo at norske forskere jobber mer enn den vanlige arbeidsuken på 37,5 timer. Så det blir spennende å se hvordan det fordeles på de ulike gruppene og hvilke forskjeller det er med tanke på kjønn, alder og stillingstype, sier Wendt. 

I undersøkelsen fra 2021 kom det fram at arbeidsuken for vitenskapelige ansatte i snitt var 46 timer. Den lengste arbeidsuken hadde kvinnelige professorer med utenlandsk bakgrunn, med 51,5 timer arbeidsuke.

I undersøkelsen skal forskerne fordele sin tidsbruk mellom åtte kategorier (ni for stipendiater). Nytt av året er en kategori for søknadsarbeid. 

— Jeg er veldig spent på tidsbruk til søknadsarbeid. Vi skulle gjerne hatt en hel tidsserie på dette. Mange bruker mye tid på søknader, så det er fint å få tall på det, sier Wendt. 

Sist undersøkelse var svarprosenten på 31 prosent, og Wendt håper den er høyere denne gangen.

 — Når ulike grupper svarer, kan man synliggjøre hvor mye tid man reelt bruker på de ulike kategoriene, sier Wendt. 

ansatte ved høgskoler og universitet

Jobber mer og forsker mindre

Lager rapporter til lærestedene

— Jeg vil oppfordre vitenskapelige ansatte til å svare på undersøkelsen. Dette er viktig for offisiell statistikk og de kan synliggjøre sitt fagfelt, sin stillingsgruppe og sitt lærested. Vi lager rapporter med datasett til de ulike lærestedene, gitt at ikke gruppene er så små at forskere kan identifiseres, sier Wendt. 

Hun er spent på å se hvor mye ukentlig arbeidstid har endret seg i forhold til 2021, og om trenden der vitenskapelige ansatte jobber veldig mye fortsetter.

— I tillegg brukte utenlandske forskere mer tid enn norske forskere på formidling, så det er spennende å se om det er slik fremdeles, sier Wendt.

SSB har hatt en referansegruppe med folk fra ulike læresteder, Kunnskapsdepartementet, KIF-komiteen, Forskerforbundet, OUS, HK-dir, NIFU og FFA. 

— De har gitt oss gode innspill. Det hjelper oss også å få opp svarprosenten, for de oppfordrer sine grupper til å svare, sier Wendt.

Høyere utdanning sett innenfra

Ber flere ansatte om å fortelle hvordan de har det