lønnsoppgjøret
— Reell fare for mekling og konflikt
Lønnsoppgjøret i staten er i gang. Partene står langt fra hverandre i et kjernespørsmål, nemlig hvor mye som skal fordeles lokalt og sentralt.

— Og aldri en åpning uten selfie, sier statens personaldirektør Gisle Norheim, og tar et fellesbilde av de fem som skal forhandle om lønn den neste uka.
Tonen er gemyttlig. Hvert år tar Norheim et slikt bilde.
Torsdag startet lønnsforhandlingene i staten, som blant annet omfatter alle de ansatte ved statlige universiteter og høgskoler.
Og det ligger an til tøffe forhandlinger. Det er ikke usannsynlig at de blir de sittende på overtid, for partene er langt fra hverandre i et sentralt spørsmål. De fire hovedsammenslutningene i staten, som er Unio, Akademikerne, LO og YS, har levert sine krav til motparten, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Men tilbudet fra staten får tre av dem til å reagere.
Dette står striden om
Unio og Akademikerne ønsker at all lønnsøkning skal fordeles lokalt på den enkelte arbeidsplass, for eksempel universiteter og høgskoler.
LO vil at alt skal fordeles sentralt.
Staten har tilbudt alle en mellomløsning som ingen av de tre er fornøyde med.
Staten vil ha en kombinasjon av lokale forhandlinger og sentrale tillegg.
— Det gjør at dette kan bli vanskelig, sier leder Kari Tønnessen Nordli for Akademikerne Stat.

Under Akademikernes paraply er fagforeninger som Tekna, Samfunnsviterne og Juristforbundet.
— Hvor vanskelig?
— Nå får vi se, da. Vi ble møtt med dette kravet i 2022 og 2023 også, så vi håper selvsagt å finne en løsning. Men fra vårt ståsted er dette et helt absolutt krav.
— Så det er dere villige til å streike for?
— Det er vi i verste fall villige til å streike for.
Derfor ønsker staten dette
Statens personaldirektør Gisle Norheim begrunner statens syn:
— Vi mener lokale forhandlinger gir handlingsrom for lokale virksomheter og lokale parter. Samtidig vil et sentralt tillegg gi en garantert lønnsutvikling for alle.

Årets lønnsoppgjør i staten er et mellomoppgjør. Det betyr at partene kun forhandler om lønn, ikke andre arbeidsvilkår.
Det er to såkalte avtaleområder i staten. Unio og Akademikerne har likelydende hovedtariffavtaler med staten. LO og YS har også like hovedtariffavtaler.
I fjor streiket Unio og Akademikerne fordi staten ville presse alle over på én avtale. Staten vant ikke fram med dette da saken til slutt ble behandlet i Rikslønnsnemnda.
Når det gjelder lokal og sentral fordeling, vil Unio også at alt skal fordeles lokalt. YS vil, i likhet med staten, ha en kombinasjon av lokal og sentral fordeling.
Unio: — Vanskelig for oss å godta
Om at staten vil ha en kombinasjon av sentral og lokal fordeling, sier leder Steinar A. Sæther i Unio Stat:
— Det er vanskelig for oss å godta. Vi har framforhandlet en avtale med staten som legger til grunn at alt skal fordeles lokalt. Vi tenker også at det er dumt å sette av noe sentralt, fordi det tar vekk noe av virksomhetenes ansvar for alle.
— Hvordan ser du på muligheten til å bli enige?
— Nei, hvis alle står på sitt, så blir man ikke enige. Så det er jo en reell fare for at vi havner i mekling og at det blir konflikt hvis ingen firer. Og for oss er det veldig vanskelig å fire på det prinsippet. Vi gikk til streik på det i fjor, og vi fikk medhold i Rikslønnsnemnda. Så vi føler at vi står veldig sterkt og trygt i det, sier Sæther, som også er leder av Forskerforbundet.
Unio har også fagforeninger som Sykepleierforbundet, Utdanningsforbundet og Politiets Fellesforbund.

LO: — Krevende forhandlinger
Leder av LO Stat Elisabeth Steen sier:
— Vi krever at alt skal fordeles sentralt. Staten signaliserer litt sentralt og det meste lokalt. Så der står vi et stykke fra hverandre.

LO Stat vil ha årets lønnstillegg som sentrale, generelle kronetillegg, med andre ord en lik sum til alle.
Det største LO-forbundet i staten er NTL.
— Det blir krevende forhandlinger. Vi står som sagt langt fra hverandre. Men så skal vi diskutere de nærmeste dagene. Så får vi se, sier Steen.
— Er det et absolutt krav at alt skal fordeles sentralt, eller hvor sterkt er det kravet?
— Nå skal vi forhandle, og det har jeg ikke tenkt å gjøre via media, sier Steen.
Fristen for å bli enige er natt ved midnatt 30. april. Klarer de ikke det, blir det mekling og eventuelt streik.
— Håper alle vil gi og ta
Steinar A. Sæther i Unio Stat mener deres medlemmer får en bedre lønnsutvikling når alt fordeles lokalt.
— Vi tror det er en bedre løsning for alle. Da kan også virksomheten gjøre tilpasninger i henhold til virksomhetens lønnspolitikk. Og når alt blir skjøvet ut lokalt, vil det ansvarliggjøre partene på den enkelte virksomhet og gir dem muligheter som ellers er veldig vanskelig å få til, sier han.
Statens personaldirektør Gisle Norheim er ikke overrasket over standpunktet til Unio og Akademikerne.
— Jeg håper inderlig at vi kommer fram til en enighet i løpet av denne uka, og at alle er villige til å gi og ta, og at vi kommer fram til gode kompromisser, sier han.
I årets frontfagsoppgjør som er lønnsoppgjøret for konkurranseutsatt industri, ble LO og NHO enige om en økonomisk ramme på 4,4 prosent, noe som legger grunnlaget for lønnsforhandlingene i øvrige sektorer.
Gisle Norheim sier staten vil følge frontfagsrammen. For 2025 har teknisk beregningsutvalg (TBU) anslått en prisvekst på 2,5 prosent.