Hun skriver doktorgrad om Henrik Ibsen — i Frankrike

Strasbourg (Khrono): Da Solenne Guyot var 15 år leste hun Vildanden på videregående og falt pladask for stykket. 

— Vi gikk også for å se oppsetningen her i Strasbourg og jeg ble helt slått i bakken. Det er fortsatt en av mine favorittbøker, sier hun da Khrono møter henne i byen der det hele startet. 

Fem år senere som bachelorstudent bestemte hun seg for å reise på utveksling. Hun fikk erasmusstipend og vurderte en rekke land. Tilfeldighetene skulle ha det til at hun endte opp i Bergen.

— Det var kjærlighet ved første blikk, forteller Guyot og utdyper: 

— Fjell, fin natur, masse å gjøre og en vakker by, som minner litt om Strasbourg — bare finere og roligere.

I Bergen studerte hun nordisk litteratur og historie og begynte å lære norsk. 

— Først da jeg innså at Ibsen er norsk, ler hun.

Ibsen som forfatter av sin tid

Etter at Solenne Guyot vendte nesen tilbake mot Strasbourg tok hun to mastergrader, en i litteraturvitenskap og en i middelalderstudier. Doktorgraden hennes er en kombinasjon av begge studiefelt:

Hun studerer Henrik Ibsens forhold til middelalderen. Hun prøver å forstå hvordan Ibsens oppfatning av middelalderen passer inn i oppfatningen av middelalderen blant andre som levde på hans tid.

— Det er vanlig å se Ibsen som det isolerte geniet fra Norden, men han var også påvirket av andre tekster og kunst om middelalderen fra sin tid. Jeg prøver å se hvordan Ibsen var en forfatter fra sin tid, sier hun.

I de første 15 årene av sitt forfatterskap skrev Ibsen flere historiske teaterstykker om middelalderen og referansene til middelalderen er også tydelige i hans realistiske og psykologiske verk senere, forklarer hun.

I avhandlingen utforsker hun betydningen av Ibsens sporadiske referanser til sagaer, vikinger, middelalderkonger og middelalderske motiver, som for eksempel dødsdansen. 

— Jeg bruker en komparativ litterær tilnærming der jeg sammenligner hvorfor og hvordan Ibsen bruker middelalderreferanser i sine første og siste dramastykker. Deretter sammenligner jeg hans bruk av referanser med andre referanser til middelalderen fra andre forfattere, kunstnere og musikere i hans samtid, forklarer hun.

Regner med å bruke fem år på doktorgraden

Guyot startet på doktorgradsarbeidet i oktober 2021 og hadde stipend i tre år, men hun jobber nå med doktorgraden på fjerde året og regner ikke med å være ferdig før til neste år. 

Ved siden av skrivingen underviser hun ved Universitetet i Strasbourg. Økonomisk går det rundt med en kombinasjon av lønn fra undervisning og arbeidsledighetstrygd.

Dette året har hun et emne der hun underviser rundt 15 elever i nordisk middelalderlitteratur, et emne i skandinavisk litteratur fra 1800-tallet med rundt 35 studenter og et emne i interkulturalitet med rundt 50 studenter.

I Frankrike er det vanlig å bruke fem år på doktorgradsarbeidet, mens stipendet er på tre år. Innen samfunnsvitenskap og humaniora bruker 68 prosent mer enn fire år på avhandlingen. Mer enn én av tre bruker mer enn seks år på arbeidet, viser tall fra etaten for høyere utdanning og forskning i Frankrike. 

Ifølge HK-dir er gjennomsnittstiden for en norsk doktorgrad 4,8 år og kun 15 prosent leverer på normert tid. Hver femte kandidat kommer aldri i mål. For doktorgradskandidatene innen humaniora gjelder dette for 29 prosent.

I Frankrike er det kun mulig å levere monografier for stipendiater innen samfunnsvitenskap og humaniora, ikke artikkelbaserte avhandlinger og avhandlingen skal være på minst 300 sider, men mange skriver inntil 800 sider. 

Guyots avhandling er på engelsk. Hver dag sjonglerer hun derfor mellom tre språk: norsk, fransk og engelsk.

— I tillegg, dersom man ønsker en akademisk karriere, så må man skrive artikler. Disse skal ikke være det samme som det man skriver i avhandlingen. Derfor skriver jeg om Bjørnson, Strindberg, Benedictsson og Gerd Brantenberg. Det tar også tid å forberede undervisningen. Jeg er lidenskapelig interessert i hva jeg gjør, men jeg har aldri nok tid, sier Guyot.

Fransk-norske forskjeller

I tillegg til sin veileder ved institutt for skandinaviske studier ved Universitetet i Strasbourg i Frankrike, Thomas Mohnike, så veiledes hun av lederen for Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo, Giuliano D’Amico.

Slik opplever hun forskjellene mellom doktorgradsarbeid i Norge og Frankrike:

— I Norge har jeg inntrykk av at det viktigere å ha en stor metodedel i avhandlingen. Jeg synes det er rart å lese avhandlinger der halve oppgaven er metode og teori, sier hun.

— I Frankrike er det viktigere med selve tekstanalysen og drøftingen. Her kan man skrive om metoden i introduksjonen og det er nok, legger hun til.

Sånn sett passer den franske modellen best for Guyot:

— Det jeg liker med litteratur, er å fordype meg i tekster. Teori og metode er viktig og man må så klart skrive om det, men det er ikke det jeg brenner for, innrømmer hun.

Siden hun begynte doktorgraden, så har hun vært to somre på Ibsen-senteret ved UiO. 

— Ibsensenteret er et drømmebibliotek med bøker og artikler man ikke finner her i Frankrike eller på nett. Et Paradis. Ellers er det veldig nyttig med alle drøftingene jeg har med min norske veileder på nett eller når han kommer til Strasbourg, sier hun, og legger til at hun synes det er svært givende å diskutere med forskerne ved senteret.

unge forskere

Hun er postdoktor ved Sciences Po. — Tjener mindre enn som stipendiat i Norge

Middelalderen brukt som samtidskritikk

Guyot sier at hun foreløpig har kommet rundt halvveis i skrivingen.

— Hva finner du ut?

— Ibsen hadde lest middelaldersagaer og -folkeviser. Det var veldig populært på hans tid, fordi Norge var en ung nasjon som trengte å vise frem sin kultur. Norge var et stort rike i middelalderen. Flere brukte middelalderen til å skape den nye nasjonen i Norge, sier hun.

Guyot legger til at det imidlertid ikke ikke var bare nordiske kilder som inspirerte Ibsen.

Dernest analyserer Guyot hvordan middelalderen representerer en idealisert tid for Ibsens karakterer, som trenger å flykte fra sitt eget kjedelig liv. 

— Ibsen har blant annet skrevet tre teaterstykker som handler om kvinner som drømmer om at en ridder (Fru Inger til Østråt, Når vi døde vågner) eller viking (Kjæmpehøjen, Hærmændene paa Helgeland, Bygmester Solness) skal redde dem fra sitt kjedelige liv, men til slutt er det kvinnene som redder disse mennene i nød.

Guyot sier at Ibsen ofte bruker middelalder-referanser for å kritisere sitt eget samfunn og samtid, spesielt forholdet mellom kvinner og menn. 

— I sagaer og folkeviser er det for eksempel ofte kvinner som er undertrykket av troll. Med dette kritiserer han individualistisk tankegang hos menn som bare tenker på seg selv først og neglisjerer sine omgivelser og families velvære, sier hun.

For det tredje undersøker Guyot hvordan Ibsen bruker referanser til middelalderen for å forklare sine karakterers følelser.

— Av og til kan karakterene ikke innrømme sine følelser, men bruker da heller referanser til kjente middelaldertekster for å vise følelsene.

samisk høgskole

Tredje disputas på 14 måneder: — Et løft for samisk akademia

Elsk-hat-forhold til doktorgraden

Når Guyot forteller folk hva hun forsker på, så er det de færreste franskmenn som vet noe om hva hun snakker om. 

— Noen få har hørt om Et dukkehjem, men ellers vet de ingenting om verken Ibsen eller norsk litteratur og historie. De fleste er imidlertid entusiastiske. Norge er litt eksotisk for franskmenn.

— Hva har vært det mest krevende med doktorgradsarbeidet?

— Jeg har et elsk og hatforhold til min doktorgrad. Det er spennende og fantastisk å få penger for å fordype meg i et fag, men det mest krevende er å sjonglere tiden jeg har til rådighet. Men om det er nok til å skaffe meg en akademisk karriere vet jeg ikke.

Guyot synes det er vanskelig å få tid til å gjøre alt hun vil og må. 

— Ofte blir jeg alt for engasjert i spennende sideprosjekter, som å arrangere symposium, å være doktorgradstudentrepresentant eller opprette en teatergruppe for studentene mine. Jeg føler meg imidlertid veldig heldig som får bli her på instituttet, selv om jeg skriver på overtid. Det er et bra sted å jobbe og være ung forsker. De stoler på meg. 

Den vanskelige tvilen

— Har du noen gang angret på at du gikk i gang med dette?

— Ja, av og til. Mye av tiden som doktorgradsstipendiat, så tviler jeg på mitt arbeid. Jo mer jeg studerer og jo mer jeg leser, jo dummere føler jeg meg, fordi jeg skjønner hvor mye jeg ikke vet, sier hun. 

— Ibsen er et så kjent forfatterskap. Et liv er ikke nok for å lese alt som er skrevet om Ibsen.

Guyot synes det er krevende å leve hver dag med tvil. Hun viser til ibsenstykket Kongs-emnerne som er satt til middelalderen og som omhandler tvil og skråsikkerhet. Kongen Håkon er selvsikker og vet ikke hva tvil er. Hans svigerfar Skule tviler på alt. Og fordi han tviler så mye så blir han paralysert.

— Jeg ønsker ikke å være Håkon. Det er viktig å stille spørsmål om sitt arbeid, men jeg vil heller ikke være som Skule. Fornuftig tvil er positivt. Kanskje doktorgradsoppgaven har lært meg noe viktig: Å leve med tvil. Du må ha nok tvil til å ha fremgang uten at det blir så mye at det hindrer deg i å jobbe videre. 

akademisk frihet

«Om de høyere utdanningsinstitusjonene ikke gjør noe nå, så er det fare på ferde»