hemmelig forskning
Forskningsrådet må sikre møterom. Ansatte må sikkerhetsklareres
Forskningsrådet forbereder seg på gradert forskning. Slik blir det nye porteføljestyret for forsvar og sikkerhet.

Khrono har tidligere fortalt at Forskningsrådet vil opprette et eget porteføljestyre for forsvar, sikkerhet og beredskap.
Dette skal styrke forskningen på dette området, skjerme sensitiv kunnskap og koble sivile forskere tettere på denne forskningen.
Bakteppet er at sikkerhetstruslene øker.
Forskningsrådets elleve porteføljestyrer har blant annet som oppgave å dele ut forskningsmidler innenfor sine felt.
Nå blir det mer konkret hvordan det nye porteføljestyret vil se ut.
Skal styrke Norges sikkerhet
På styremøtet 23. april skal Forskningsrådets hovedstyre formelt vedta å opprette styret, starte arbeidet med å utforme porteføljeplan, retningslinjer og oppnevning av medlemmer.
Styret skal være operativt 1. januar 2026, står det i sakspapirene som Forskningsrådets administrasjon legger fram for Forskningsrådets hovedstyre.
Porteføljestyret skal jobbe med forskning og innovasjon som styrker Norges sikkerhet.
Det skal foreslå satsinger, lyse ut midler og følge opp prosjektene.
Styret skal også sørge for at sensitiv og gradert forskning håndteres på en sikker måte, og bidra til at norske forskningsmiljøer kan delta i internasjonalt samarbeid — blant annet med EU og NATO.
Det skal ha mellom sju og 13 medlemmer, ifølge forslaget fra administrasjonen, som styret får på bordet.
«Inngående kjennskap til forsvar»
Porteføljestyret bør bestå av «personer med inngående kjennskap til forsvar, nasjonal sikkerhet og beredskap, men også solid kunnskap om forskning, relevant næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og innovasjon», står det videre i sakspapirene.
Medlemmer fra allierte land som kan forholde seg til et skandinavisk språk, skal vurderes.
Ifølge forslaget må alle medlemmene i det nye porteføljestyret kunne sikkerhetsklareres.
Noen ansatte i Forskningsrådets administrasjon, som jobber med disse sakene, må også autoriseres og kunne sikkerhetsklareres.
Dessuten anbefales det at leder og nestleder av Forskningsrådets hovedstyre må sikkerhetsklareres, og at disse to får ansvar for å følge opp saker med gradert informasjon. I dag er dette tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim og samfunnsøkonom og tidligere stabsdirektør i Norges Bank, Birger Vikøren.
Må sikre møterom
Det må blant annet på plass teknisk infrastruktur og møteromsfasiliteter for å håndtere skjermet og gradert informasjon. Dette er anslått til å koste 6,2 millioner kroner før moms.
I sakspapirene står: «Innsyn i og kommunikasjon av sikkerhetsgradert informasjon krever særskilt tilretteleggelse. Vi anser dette som håndterbart dersom informasjonsutvekslingen kun gjelder porteføljestyrets medlemmer og sikkerhetsklarerte medarbeidere i vår administrasjon. Det vil imidlertid medføre særskilte tiltak knyttet bl.a. møteromsfasiliteter, digital kommunikasjon og sikkerhetsklarering. I tillegg stiller det særskilte krav til medarbeiderens kompetanse.»
Trusler mot nasjonal sikkerhet
Administrasjonen foreslår at porteføljestyrets hovedansvar bør være forskning som handler om trusler mot nasjonal sikkerhet, slik dette er definert i sikkerhetsloven — altså tilsiktede handlinger som kan skade norske interesser. Dette innebærer et bredt perspektiv som også inkluderer sivile behov og samfunnsberedskap, ikke bare militære forhold.
Kjernen i det nye styrets arbeid blir å sikre en målrettet innsats innen forskning og innovasjon som styrker både forsvarsevnen og nasjonal beredskap. Styret skal både forvalte investeringer og gi strategiske råd om utviklingen på området.
Administrasjonen må lage prosedyrer for hvordan utlyse midler, ta imot søknader, gjennomføre panelvurdering og følge opp prosjekter med informasjon som er vurdert til skjermet eller gradert etter sikkerhetsloven.
Ifølge forslaget skal administrasjonen legge fram en plan for dette i løpet av året, og i første halvdel av 2026 legge fram for styret en første versjon av en porteføljeplan og en investeringsplan.