LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
samordna opptak
Flere vil bli lærer eller sykepleier
Søkertallene til sykepleie- og lærerutdanninger viser flere steder rundt i Norge oppsving, viser en rundspørring Khrono har gjort. Mandag kommer de offisielle tallene.
Publisert
Sist oppdatert
Søkertallene til sykepleie- og lærerutdanninger viser flere steder rundt i Norge oppsving, viser en rundspørring Khrono har gjort. Universiteter og høgskoler rapporterer uoffisielt om en god oppgang i antall søkere til disse profesjonsfagene.
Når det gjelder grunnskolelærerutdanningene er det særlig tilbudene som retter seg inn mot trinnene 1—7 i grunnskolen som har et godt oppsving.
— Kanskje er det ikke bare det at karakterkravene er borte som gir denne endringen, men kanskje søker studentene seg til utdanninger som har større trygghet i den urolige tiden vi lever i, sier en av lærerutdannerne.
Hen legger til at man i hvert fall kan være helt trygg på at det ikke er masterkravet som har jagd bort lærerstudentene.
Khrono har vært i kontakt med 12 av 13 høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning for grunnskolelærere. Et flertall bekrefter at årets søkertall for viser en oppgang.
Allerede våren 2024 viste sykepleiertallene en god oppsving, og det er den framgangen som nå er forterket blir det rapporterert fra flere.
Offisielle tall mandag
Foreløpig er det ingen som kan kommentere tallene offentlig. Først mandag 28. april kommer de første offisielle tallene fra Samordna opptak.
— I år er vi absolutt spente, for vi har gjort flere grep for å forsøke å endre den negative utviklingen vi har sett de siste årene, sier viserektor for utdanning ved Universitetet i Agder (UiA), Hilde Inntjore.
Hun vil heller ikke kommentere noen tall før offentliggjøringen mandag.
— Vi har hatt et regionalt samarbeid om rekruttering, der Utdanningsforbundet, Statsforvalteren, skoleeier, barnehagemyndighet og UiA har deltatt. Det håper vi har gitt resultater, sier Inntjore.
Lise Selnes sitter i Utdannings- ogf roskningskomiteen for Arbeiderpartiet på Stortinget.
— Det er utrolig gledelig at pilene peker oppover for lærerutdanning og sykepleierutdanning. Håper dette også gjelder for barnehageutdanningene, det er nettopp disse utdanningene jeg var mest så spent på, sier Selnes i en kort kommentar til Khrono.
Forsker: Unge søker seg til trygghet
Arild Henrik Steen er forsker tilknyttet Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, et institutt han ledet fram til 2018. Steen har også ledet forskningsprosjekter innen områdene arbeidsmiljø, arbeidslivspolitikk og integrering, og han ledet i mange år arbeidet med Arbeidslivsbarometer.
Steen trekker fram at mange unge i dag opplever en usikkerhet, og at det i slike tider som vi nå lever i, ikke er overraskende at de unge søker seg til utdanninger og yrker der de opplever det som sikkert å få jobb.
— Det som er helt sikkert er at vi trenger mange, og flere, innen helse- og omsorgsyrker i årene som kommer, sier Steen.
Når det gjelder lærerutdanning, trekker han fram at dette er litt er spesielt.
— Vi har jo sett en nedgang i søkertallene her de siste årene, og det er jo også slik at størrelsen på barnekullene går ned, og dermed er det mer usikkerhet rundt jobbsituasjon på dette området, sammenlignet med helse- og omsorgsfagene, sier Steen.
— Det er jo et paradoks at vi på den ene siden har mangel på arbeidskraft, på den andre siden har folk med høy utdanning som sliter med å få seg jobb. Jeg vil tro at frykten for å ikke ha relevant kompetanse er lengre framme i hodet på de unge søkerne i dag, sammenlignet med noen år tilbake, sier Steen.
Flere ulike nye opptakskrav
Nytt ved søknadsfristen til Samordna opptak i år er at karakterkravene til sykepleierutdanningene offisielt er fjernet lenge før søknadsfristen, og at dispensasjonen fritak fra karakterkrav for de aller fleste lærerutdanningene (unntaket er NTNU) var klart allerede i høst.
Da studentene søkte seg til høyere utdanning våren 2024 var det ennå ikke klart om det ville bli endringer med tanke på karakterkravene. 5. april våren 2024 la regjeringen fram opptaksmeldingen og profesjonsmeldingen, der forslagene om fjerning av karakterkrav og dispensasjonsmulighetene ble lansert. De ble først vedtatt av Stortinget i juni.
Det kom også en rekke andre forslag til endringer av opptakssystemet. Disse nye reglene er nå på høring, og det er tenkt en gradvis innføring fra opptaket høsten 2026.
— Avgjørende yrker framover
Kari-Anne Jønnes er utdanningspolitisk talsperson for Høyre på Stortinget, og sitter i utdanningskomiteen.
Hun sier at dersom Khronos tall stemmer er det selvfølgelig positivt at søkertallene til lærer- og sykepleierutdanningene går opp.
— Disse yrkene er helt avgjørende for velferdsstaten vår, og vi trenger flere av dem i årene fremover. Samtidig vet vi ikke på mandag når søkertallene kommer, om alle de som søker seg til lærer- og sykepleierutdanningene oppfyller de karakterkravene man har hatt. Når flere av utdanningsinstitusjonene rapporterer at studentene er mindre forberedt på studiene på grunn av svakere matematikkferdigheter, bekrefter dette at regjeringens tilnærming med å senke kravene er feil vei å gå, sier Jønnes.
Hun trekker fram at det at høyreregjeringen i 2016 innførte karakterkrav for lærerstudenter, og hadde en historisk satsing på etter- og videreutdanning, ga resultater i form av økt søkningen til studiene fram til 2019.
— Viktigere er det at flere fullførte og besto utdanningen. Dette fokuset er jeg redd for at dagens regjering ikke er opptatt av — siden de er mer opptatt av at alle som vil skal komme inn, sier Jønnes.
— Hva er du spent på i årets opptak?
— Det er alltid spennende å se hvilke studier studentene tiltrekkes. Særlig er jeg spent på om vi ser en tilstrekkelig økning i søkere til realfag og tekniske fag, som er helt avgjørende for Norges fremtidige konkurransekraft og omstillingsevne, sier Jønnes.
Hun trekker fram at like viktig er søkertallene til profesjonsutdanningene.
— Vi trenger flere lærere i barnehage og skole, og enda flere sykepleiere, og vi må sikre at de er godt rustet for jobben. Det mest sentrale er at vi har et velfungerende opptakssystem som matcher studentene med utdanninger arbeidslivet faktisk trenger.
Sykepleie økte allerede våren 2024
Søkertallene våren 2024 viste et oppsving for sykepleie. Tallene viste en framgang på 10,3 prosent for førstevalgssøkere nasjonalt, sammenlignet med 2023.
Det var 9943 førstevalgssøkere til denne utdanningen våren 2024, mens det til sammenligning var 15.789 førstevalgssøkere i 2018.
— Det aller mest positive med årets tall, er at den negative trenden i søkningen til sykepleierutdanningen snur, etter flere år med nedgang. Nå vil flere bli sykepleiere i Norge. At over 900 flere har sykepleie som førstevalg i år, sier ganske mye om norsk ungdom. Det viser at vi har ungdom som er villige til å stille opp for andre og for samfunnet, sa daværende statsråd, Oddmund Hoel, om tallene den gang.
Nedgang for femte år på rad
For femte året på rad viste søkertallene til lærerutdanningene nedgang våren 2024. På grunnskolelærerutdanningene er nedgangen på 11,1 prosent. Hoel påpekte den gang at siden 2018 har søkningen til disse utdanningene nesten blitt halvert.
At tallene ved mange institusjoner våren 2025 viser oppsving, er altså første gang på seks år at tallene for grunnskolelærerutdanningen peker riktig vei mange steder.
Da det ble åpnet opp for fritak for karakterkrav, var det mange som søkte før sommeren 2024, 35 lærerutdanninger ved 12 universiteter og høgskoler fikk fritak.
Over 1150 søkte sommeren 2024 i lokalt opptak på lærerutdanninger der karakterkravet er fjernet, og det igjen ga langt flere tomme studieplasser enn det søkertallene i april kunne tyde på.
Ekstraopptaket ble gjort som lokalt opptak, så oppsvinget man ser nå i tallene er sammenlignet med søkertallene våren 2024, og ikke sammenlignet med hva ekstra opptaket innbrakte av studenter.
Flere endringer i opptaksreglene
Regjeringen sendte 21. mars i år ut forslag til nye opptaksregler på høring. Antall tilleggspoeng foreslås kuttet fra 14 til fire. Regjeringen foreslår at de nye reglene innføres gradvis fra studieåret 2026/27.
Opptaksmeldingen ble lagt fram våren 2024, og ble behandlet i Stortinget før sommeren 2024. Flertallet sluttet seg til hovedpunktene fra regjeringen. Nå kommer de konkrete reglene fra regjeringen, og ikke minst fra når de skal gjelde.
Fra høsten 2026 endres både størrelsen på førstegangsvitnemålkvoten fra 50 til 70 prosent og aldersgrensen for å kunne konkurrere i førstegangsvitnemålskvoten økes fra 21 til 23 år. Fra høsten 2026 avvikles ordningen med kjønnspoeng avvikles, og man innfører muligheter for kjønnskvoter istedenfor.
Fra høsten 2027 tar man bort noen av dagens tilleggspoeng, og resten blir borte fra opptaket høsten 2028. (Se egen faktaboks)
