Alle eksterne styreledere får like mye, bortsett fra èn. Han får 50.000 ekstra

50.000 kroner skiller den eksterne styrelederen ved NTNU fra hans styrelederkolleger i det ganske land.

Det kommer fram av et brev med tittelen «Justering av styregodtgjørelser for statlige universiteter og høyskoler med virkning fra 1. januar 2025» (se faktaboks).

Brevet ble sendt fra Kunnskapsdepartementet i midten av mars, og der står det at eksterne styreledere ved utdanningsinstitusjonene skal ha en grunngodtgjørelse på 142.800 kroner per år.

Med mindre det er snakk om styrelederen ved NTNU, som med sine 194.600 kroner i årlig grunngodtgjørelse får 35 prosent mer enn sine kolleger.

I tillegg kommer godtgjørelse per møte, som er lik for alle styreledere. Denne er på 12.900 kroner for halvdagsmøter og 19.500 for heldagsmøter.

Khrono har forsøkt å komme i kontakt med NTNU-styreleder Remi Eriksen for en kommentar. Han har så langt ikke besvart vår henvendelse.

styrer

Forfatter, kulturledere og politikere: Disse kan bli nye styremedlemmer

«Skal reflektere styrets ansvar»

«NTNU har en høyere sats enn øvrige institusjoner bl.a. grunnet større ansvarsområde og antall studenter», skriver departementet i brevet.

På spørsmål fra Khrono om hvorfor det ikke er tilsvarende differensiering videre nedover listen av stadig mindre universiteter og høgskoler, svarer Kunnskapsdepartementet følgende:

«NTNU er Norges største universitet. Departementet har etter en helhetsvurdering fastsatt at styreleder for NTNU skal ha noe høyere grunngodtgjørelse enn øvrige eksterne styreledere. For øvrig legger departementet til grunn at godtgjørelsen til alle styreledere og -medlemmer skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Godtgjørelsen skal ligge på et moderat nivå.» 

universitetet i bergen

Ønskjer seg teatersjef og eks-politikarar inn i styret

— Noterer meg at én er honorert annerledes

— Jeg mener at honoreringen av styreleder skal reflektere ansvaret og arbeidsmengden det medfører. Jeg synes det er viktig at Kunnskapsdepartementets praksis gjenspeiler dette. Og så noterer jeg meg at det er én styreleder som er honorert annerledes enn de andre, sier Christen Krogh, styresekretær og rektor ved OsloMet. 

— Det er mange styreledere ved norske universiteter og høgskoler som har et stort ansvar i en sektor samfunnet er avhengig av, fortsetter Krogh.

— Burde det vært mer differensiering?

— Jeg ønsker ikke å uttale meg om graderinger av godtgjørelse eller annet, men departementet må gjøre vurderinger av hvilket arbeid og ansvar som ligger til det enkelte vervet.

— Og så legger jeg til grunn at Kunnskapsdepartementet konkluderer deretter.

— Departementet skriver at godtgjørelsen skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet, men det er bare NTNU som får mer?

— NTNU er det største universitetet, men det er ikke alltid kompleksitet bare er en funksjon av størrelse, og dermed heller ikke styreleders tidsbruk. Men jeg er mindre opptatt av at noen styreledere får mer enn de andre, enn at departementet gjør gode vurderinger.

Universitetet i Stavanger

Reagerer på at det nye styret er dominert av folk fra næringslivet

Skiller på størrelse på bevilgning

For en kan vel legge til grunn at det er et betydelig mye mindre ansvar og arbeid med å lede styret til for eksempel Kunsthøgskolen i Oslo, med en bevilgning på drøye 430 millioner i 2025, enn styret til OsloMet, med sin tideling på over tre milliarder i 2025?

I hvert fall mener departementet at det er slik differensieringen av rektorlønningene til de valgte rektorene, som forøvrig også er styreledere, skal foregå. 

De valgte rektorene ved de største institusjonene, de med over tre milliarder i årlig bevilgning, skal ha en lønn mellom 1,7 og 2,1 millioner kroner.

De valgte rektorene ved de minste institusjonene, de med mindre en én milliard i årlig bevilgning, skal ha et sted mellom 1,2 og 1,4 millioner i årslønn.

Og det samme gjelder for de rundt 250 lederne som fortsatt sorterer inn under Statens lederlønnssytem.

Der har de fem lønnsintervaller. Hvilket «...lønnsintervall stillingen er plassert i, skal primært gjenspeile ansvar og oppgaver stillingen er tillagt», ifølge veilederen for Statens lederlønnssystem.

Samme grad av ansvar og arbeid

En annen institusjon som kan sies å være en av de større med sine drøye fire milliarder i bevilgning for 2025, er UiT Norges arktiske universitet, selv om de bare har halvparten av de over åtte milliardene NTNU kan skilte med.

— Med den argumentasjonen kunne en sett på om styrelederene ved for eksempel de små høgskolene skulle hatt vesentlig mindre. Men om budsjettet er på fire eller sju milliarder kroner spiller ikke så stor rolle. Det er i stor grad samme grad av ansvar og arbeid som må gjøres, sier UiT-rektor, og styresekretær, Dag Rune Olsen.

UIT-styreleder

Nyutnevnt styreleder tror det å lede et universitet ligner mye på det å lede en bedrift

Endringslogg 21.04.2025 kl 12.02: Ved en inkurie kom vi til i en tidligere versjon av denne saken å skrive milliard heller enn million på årslønna til rektorene ved de minste institusjonene. Det er nå korrigert.