Styregodtgjørelse
— Å være ekstern styreleder må kompenseres på et anstendig nivå
UiT-rektor Dag Rune Olsen er langt fra imponert over nivået Kunnskapsdepartementet legger seg på når det gjelder godtgjørelse til styreledere. — Staten er ingen fattig aktør.

— Staten er ingen fattig aktør. En som sitter som ekstern styreleder for store institusjoner med mange milliarder i omsetning, og for vår egen del også elleve forskjellige studiesteder i hele Nord-Norge, har et betydelig ansvar som må kunne kompenseres på et anstendig nivå.
Det sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.
Khrono har tidligere skrevet om årets godtgjørelsesnivå for både eksterne ledere og andre medlemmer av styrene til landets høyere utdanningsinstitusjoner.
Departementet bestemmer
Godtgjørelsen fastsettes av departementet, og det er en flat rate for alle institusjoner, uavhengig av størrelse. Unntaket er NTNU, som er såpass mye større at departementet har innvilget styrelederen 35 prosent mer i grunngodtgjørelse enn hva resten får.
Men når Khrono spør Olsen om ikke deres styreleder også burde fått mer, er UiT-rektoren mest opptatt av at alle burde fått mer.
— Den arbeidsmengden vår styreleder legger ned, og det vi forventer av en ekstern styreleder utover det å sitte i møtene og sørge for at diskusjonen går greit, det er langt mer enn det staten er villig til å kompensere for, sier Olsen.
— Hadde staten vært lutfattig kunne en sett på det som altruisme eller donasjoner, men det er ingenting som tyder på at den norske stat er det. Og det er snakk om ganske store norske virksomheter, så nivået må opp.
200.000 opp til tilsvarende statlige AS
For å sette ting i perspektiv: NTNU hadde i 2024 driftsinntekter, eller omsetning, på rundt elleve milliarder kroner. Selv om styrelederen her får mer i grunngodtgjørelse enn resten, er han med sine 334.425 kroner for 2024 et godt stykke unna statlig eide aksjeselskaper av tilsvarende størrelse.
For eksempel fikk styrelederen i Nye Veier AS, et helstatlig selskap, i 2024 vedtatt et honorar på 533.000 kroner av generalforsamlingen. Selskapet hadde det foregående året en omsetning på drøye 8,5 milliarder kroner.
I et annet heleid statlig selskap, Posten Bring AS, var omsetningen på snaut 14 milliarder i 2023. Generalforsamlingen vedtok på den påfølgende generalforsamlingen en godtgjørelse på 578.800 kroner for 2024 for styrets leder.
Begrenser utvalget
— Hvis man ønsker eksterne styreledere som faktisk er profesjonelle, har det som sin jobb og som har utdannelse og kompetanse, så må selv den norske stat gå med på å kompensere det og betale for det det koster, sier Olsen.
— Har dere opplevd honoraret som en begrensning ved rekruttering til styreledervervet?
— Det er grunn til å anta at de som har styrearbeid som sin hovedbeskjeftigelse, og som ikke kan se på det som et morsomt tidtrøyte eller et bidrag til samfunnet en ikke trenger lønnsmessig kompensasjon for, ikke vil sitte i statlige styrer. Og da blir det jo et mindre utvalg å velge fra.