Debatt ● Fredrik Graver

Kunstutdanning i krisetider

Regjeringen har skapt en dragkamp internt på breddeinstitusjoner, hvor kunstutdanninger fremstilles som for dyre og uviktige til å kunne satses på i økonomisk trangere tider. 

Ved Universitetet i Innlandet skal styret ta stilling til en ny modell for intern finansiering i løpet av mai, skriver forfatteren. — Den norske filmskolen er foreløpig skjermet, men dragkampen er i gang.
Fredrik Graver
Dosent, Den norske filmskolen Fredrik Graver
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det fortelles at da Winston Churchill under andre verdenskrig ble spurt om finansieringen av kunst skulle kuttes for å styrke forsvarsbudsjettene svarte han, «Then what would we be fighting for?»

I 2025 er vi i en verden hvor kulturelle verdier er under press og det er enda viktigere å huske at kunst og kultur er levende; de skal både definere hvem vi er i dag, hvem vi har vært tidligere og — kanskje viktigst av alt — bidra til å skape en felles forståelse av hvem vi blir i fremtiden. Kunsten skal vise vei og sørge for at vi har noe å kjempe for også i morgen. 

Morgendagens kunst og kunstnere er like viktig for et folk som kulturarven som har vært og kulturopplevelsene vi har i dag.

Da er det paradoksalt at regjeringen velger å nedprioritere kunstutdanning. Gjennom både omlegging av finansieringssystemet for høyere utdanning og Utsynsmeldningen har den signalisert at kunstutdanning ikke skal prioriteres, verken gjennom finansiering eller som strategisk satsingsområde. 

Dette står i grell kontrast til Totalberedskapsmeldingen, hvor det står, «kulturinstitusjonene og det frie kunst- og kulturlivet innenfor alle kunstfelt er komponenter i befolkningens mulighet og evne til å være opplyst og kritisk tenkende, finne mening og innsikt i tilværelsen, og være åpne og søkende for løsninger og muligheter.»

Vi har allerede sett resultatet da Høgskolen i Østfold besluttet å legge ned Akademi for scenekunst høsten 2024. Med et enkelt styrevedtak har en middels stor, regional høyskole lagt ned et fagmiljø av internasjonal og nasjonal betydning, og dermed svekket scenekunstfeltet i hele Norge. 

Dette vil ha utslag på kunst- og kulturfeltet, på samarbeidende institusjoner og på feltets evne til å ha den samfunnsbyggende effekt Totalberedskapsmeldingen etterlyser.

Og lignende utslag kan komme flere steder i tiden som kommer.

Ved min egen institusjon, Universitetet i Innlandet, skal styret ta stilling til en ny modell for intern finansiering i løpet av mai. Den foreslåtte nye modellen er selvfølgelig en respons til føringene som har kommet fra regjeringen for sektoren. 

I denne modellen vil det fakultetet som huser INNs største og mest fremtredende kunstfaglige miljø, Fakultet for film, TV og spill (FTVS) skjermes noe fra de kraftigste utslagene fra finansieringsmodellen, men vil samtidig oppleve et betydelig budsjettkutt. I tillegg innretter institusjonen strategiske midler for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning på en slik måte at KU i praksis ekskluderes fra å motta dem.

Blant annet trekkes det frem at kunst ikke er prioritert av regjeringen og INN bør derfor ikke prioritere det heller.

Fredrik Graver

FTVS representerer hele bredden av spill, TV og filmplattformer og inkluderer Dnf, Norges eneste rendyrkede kunstfaglige filmmiljø, med utdanninger på bachelor-, master- og ph.d.-nivå.

I den interne høringsrunden for INNs finansieringssystem henviser de fleste høringssvar til både den nasjonale finansieringsmodellen og til Utsynsmeldingen. Blant annet trekkes det frem at kunst ikke er prioritert av regjeringen og INN bør derfor ikke prioritere det heller.

Dette illustrerer hvordan regjeringen har skapt en dragkamp internt på breddeinstitusjoner, hvor kunstutdanninger fremstilles som for dyre og uviktige til å kunne satses på i økonomisk trangere tider. 

Direktivet om at institusjonene må prioritere selv innenfor egne rammer kombinert med føringene ellers gjør det vanskelig for institusjonsledelser å fortsette satsinger på fagområder som ikke lenger gir uttelling i statsbudsjettet.

Rektor ved INN har uttalt at fagområdene ved FTVS er strategisk viktig for universitetet. Samtidig er det frisk i minne at lignende forsikringer kom fra rektor ved HiØ — helt til innstillingen om nedleggelse ble lagt frem. 

Styret ved INN har tidligere vist vilje til å stemme mot rektors innstillinger, som øker usikkerheten. Det er ikke bare nedleggelse som er en trussel; en endring i internfinansiering av FTVS til en modell som viderefører finansieringen fra de nye kategoriene vil i praksis gjøre det umulig å opprettholde utdanningene.

Kunstutdanninger er av sin natur utdanninger som har små studenttall, få studenter per faglig ansatt og høye krav til både plass og utstyr. Med den tidligere finansieringen har kunstutdanningene både kunnet utdanne kunstnere og gjennomføre KU som har satt dype spor på den norske offentligheten og satt Norge på det internasjonale kartet.

For Den norske filmskolen har dette gitt enorm suksess, og man skal lete lenge etter norsk film og TV-drama uten alumni eller fagansatte fra Dnf i nøkkelposisjoner. Dette ble også erkjent av Nordisk Film da de i februar i år ga den nyopprettede prisen Veiviseren til Dnf med begrunnelsen: 

«Filmskolen har hatt en uvurderlig rolle i å forme norsk filmbransje og vært en drivkraft for talentutvikling og innovasjon. [ …] Skolen forandret norsk filmbransje og bidro til at publikum utenfor landets grenser begynte å få øynene opp for Film-Norge. Uten filmskolens innsats ville norsk film sett veldig annerledes ut i dag.»

Regjeringen må snarest vurdere noen alternativer for å bøte på den situasjonen de har skapt. Dette kan være:

1. Si tydelig om de faktisk mener kunst- og kultur ikke er et prioritert område i høyere utdanning i Norge.

2. Gi breddeinstitusjoner med betydningsfulle kunstfaglige miljø et direktiv om å beskytte og videreføre finansieringen av disse innenfor de nye totalrammene institusjonene har fått.

3. Gjeninnføre en egen finansieringskategori for utøvende og skapende kunst på samme nivå som tidligere kategori A.

4. Opprette en ny institusjonskategori for kunstutdanning, inspirert av de nylig gjennomførte endringene for høyere yrkesfaglig utdanning. En kategori for «høyere kunstfaglig utdanning» behøver ikke endre på dagens institusjonelle landskap, da det går fint an å åpne for at breddeinstitusjoner kan ha tradisjonell høyere utdanning og høyere kunstfaglig utdanning i sin portefølje.

Det verste de kan gjøre er å fortsette status quo, som skaper uro og fremtidsfrykt samtidig som det setter fagmiljø opp mot hverandre i interne kamper.

meninger universitetet i innlandet fredrik graver debatt kunstfag den norske filmskolen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Student vant nasjonal inspirasjons­pris

    Elise Lystad

    Ina Cabanillas Hansen vant prisen Årets unge inspirasjon for sitt engasjement innenfor inkludering, fellesskap og studenters psykiske helse.

    Hansen står bak appen Study Buddies, som hun utviklet etter at hun ikke fant noen å skrive oppgaver med som student på Handelshøyskolen BI.

    – Dette er det største som har skjedd meg profesjonelt. Personlig betyr det alt. Jeg startet Study Buddies fordi jeg selv slet med å finne min plass som ny student, nå får jeg en nasjonal pris for å ha gjort det lettere for andre. Det er ganske sterkt, sier Hansen i en pressemelding.

    Prisen deles ut av Her Awards, som hedrer kvinner som skaper endring. I jurybegrunnelsen står følgende:

    «Vinneren har vist et sterkt engasjement for å skape positive endringer for studenter og unge. Med plattformen Study Buddies jobber hun aktivt for å motvirke ensomhet og utenforskap, og hun har blitt en viktig stemme for inkludering og mangfold. Ina har vært åpen om egne erfaringer og brukt sin stemme til å styrke andre – både innen psykisk helse og i debatten om generasjonsforståelse.»

    Ina Cabanillas Hansen under prisutdelingen Her Awards.

  • Ny forskningsdirektør på OsloMet

    Elise Lystad

    Bjørn Tore Kjellemo er ansatt som ny forskningsdirektør ved OsloMet.

    — Jeg ser fram til å begynne som forskningsdirektør ved OsloMet, og bli bedre kjent med både universitetet og ikke minst nye kolleger, sier Kjellemo på OsloMet sin nettside.

    Kjellemo tiltrer i august. Han kommer fra stillingen som spesialrådgiver i Forskningsrådet, i avdeling for forsknings- og innovasjonssystemet. Tidligere har han vært avdelingsdirektør i Forskningsrådet, det som da het Nærings- og handelsdepartementet, og Kunnskapsdepartementet. Han er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo.

    — Jeg ser frem til å samarbeide med Bjørn Tore Kjellemo fremover. Han er en erfaren leder med bred kompetanse og innsikt fra arbeid med forskning, utvikling og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt, sier Tanja Storsul, prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet.

    Kjellemo tar over stillingen etter Yngve Foss, som går av med pensjon. Foss har vært forskningsdirektør ved OsloMet siden 2020.

  • Ny liste vant studentvalg på UiO

    Elise Lystad

    Lista, en ny politisk liste, vant i år studentvalget ved Universitetet i Oslo (UiO).

    Lista fikk 18,25 prosent av stemmene.

    Oppslutningen i valget var på 11,46 prosent og det var 2923 studenter som avga sin stemme. I fjor var valgoppslutningen på 12,59 prosent, skriver Studentparlamentet i en pressemelding.

    – Vi skal fortsette å representere alle studenter – uavhengig av om de stemte eller ikke. Vi gleder oss til et nytt år med nye lister og utvikling av ny og spennende politikk, både lokalt og nasjonalt, sier leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Sondre Matthias Klungland.

    Slik fordelte stemmene seg:

    • Lista: 18,25 prosent og 5 mandater.
    • Venstrealliansen: 16,87 prosent og 4 mandater.
    • Solidaritetslista: 15,23 prosent og 4 mandater.
    • Grønn Liste: 12,78 % og 3 mandater.
    • A-lista: 11,3 prosent og 3 mandater.
    • Liberal Liste: 10,3 prosent og 3 mandater.
    • Moderat liste: 8,32 prosent og 2 mandater.
    • Universitetslisten: 6,96 prosent og 2 mandater.

  • Ny leder i Studentinord

    Elise Lystad

    Administrerende direktør Kristian Brunsvik Olsen går ut av lederrollen i Studentinord, og Johan Petter Skogseth konstitueres som fungerende administrerende direktør.

    – Styret takker Kristian for innsatsen og engasjementet han har lagt ned gjennom en krevende periode, og for hans bidrag til å utvikle Studentinord og styrke det nasjonale samarbeidet mellom samskipnadene, sier fungerende styreleder Kristine Brasøygård Flågan i en pressemelding.

    Studentinord er studentsamskipnaden for studenter ved Nord universitet og Politihøgskolens avdeling i Bodø.

    Olsen kom inn som administrerende direktør i 2020, og har ledet organisasjonen gjennom mange utfordringer. I pressemeldingen står det at styret og Olsen er enige om at tiden har kommet for et lederskifte i organisasjonen.

    – Jeg er stolt av å ha ledet en så flott organisasjon med så engasjerte folk, og av det vi har fått til sammen for studentene. Studentinord går nå over i en ny fase, og etter en god og åpen dialog med styret er vi enige om at det nå er riktig å gi plass til nye krefter, sier Olsen.

    Styret starter prosessen med å rekruttere ny administrerende direktør.

    Fungerende administrerende direktør Johan Petter Skogseth går inn i et midlertidig lederteam med Geir Abel Jensen for å ivareta den daglige driften.

  • Norsk forsker vinner internasjonal pris for artikkel

    Elise Lystad

    Christian Traeger, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), har vunnet prisen Frontiers Planet Prize for en forskningsartikkel.

    Prisen deles ut av sveitsiske Frontiers Research Foundation, til forskning som viser potensial til å løse verdens mest alvorlige miljøproblemer.

    Artikkelen ble publisert i Science og Traeger er en av 16 forfattere som medvirket til den. Den handler om svakheter i hvordan regjeringer verdsetter natur. UiO skriver om nyheten på sin nettside.

    – Tradisjonelt har politikere tatt økosystemer som gir oss ren luft, sunne skoger og biologisk mangfold for gitt. Vi viser at når økosystemene blir knappere fremover og samfunnene samtidig rikere, vil verdien folk tillegger disse naturens goder øke, sier Traeger.

    Forskerne foreslår i artikkelen en enkel og praktisk regel for å justere fremtidig verdisetting av naturlige goder, for at offentlig politikk skal stimuleres til å bevare økosystemer.

    Traeger er glad for at forskning han har bidratt til, premieres.

    – Det får meg til å innse betydningen av å nå ut til publikum med forskningen, slik at den kan anvendes av politikere og myndigheter, sier han.

    Christian Traeger er professor ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.

  • Forskningsrådet lyser ut 452 mill. til bærekraft-sentre

    Elise Lystad

    Forskningsrådet lyser ut 452 millioner kroner til forskningssentre for bærekraftig areal- og naturbruk.

    ‒ For å lykkes med bærekraftig areal- og naturbruk, må vi satse mer på forskning på tvers av sektorer. Disse sentrene skal gi næringslivet og offentlig forvaltning kunnskapen de trenger i dette svært viktige arbeidet, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet i en pressemelding.

    Hvem som blir ansvarlig for sentrene avgjøres i 2026. Finansieringen strekker seg over åtte år, og det forventes at arbeidet fra sentrene bidrar til blant annet utvikling av nye verktøy og metoder, rekruttering, samt kunnskap- og kompetansebygging.

    Sentrene skal ledes av en forskningsinstitusjon som et samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og andre organisasjoner. Arbeidet skal være på tvers av sektorer og fagfelt.

    Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier vi trenger mer forskning for å løse de komplekse utfordringene som Norge står overfor.

    – Disse sentrene skal bidra med kunnskapen og kompetansen vi trenger for å forvalte naturen vår på en bærekraftig måte, og bidra til å nå nasjonale og internasjonale mål, sier Eriksen.

    Forskningsrådet legger opp til at det først blir en skisseutlysning og deretter en hovedutlysning. Forskningsorganisasjoner i samarbeid med offentlig sektor, næringsliv og andre samfunnsaktører kan søke.

  • Ny leder i SAIH

    Elise Lystad

    Henriette Reierson Johnstone blir ny leder i SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).

    Hun skal tiltre fra 1. juli 2025 og ble valgt på SAIH sitt årsmøte forrige helg.

    – Som leder ønsker jeg å videreføre og styrke SAIH som en kritisk stemme i norsk og internasjonal politikk. Vi står overfor en utfordrende kontekst, med et globalt politisk landskap i endring og autoritære og fascistiske krefter som blir stadig sterkere. Tiden fremover tilsier at vi må være en sterk stemme i kampen mot urett, sier Johnstone i en pressemelding.

    De siste to årene har Johnstone vært nestleder i SAIH. Hun tar over ledervervet fra Selma Bratberg.

    – Vi står midt i et alvorlig angrep på kunnskap. Utdanning og forskning, studenter og akademikere – selve grunnmuren i samfunnet – er under press. Dette er en tid hvor det blir viktig å styrke beskyttelsesarbeidet av studenter og akademikere som står i frontlinjen for demokratiet, sier Johnstone.

    Henriette Reierson Johnstone blir ny leder i SAIH.

  • Litt mer populært å bli prest

    Njord Vegard Svendsen

    Rekrutteringen til presteyrket har vært laber i flere år, men i fjor opplevde Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo en sterk oppgang. Da gikk tallet på førsteprioritetssøkere opp fra 25 i 2023 til 44 i fjor.

    I år fortsetter oppgangen, skriver Vårt Land. Tall fra Samordna opptak 2025 viser at 47 søkere hadde satt opp profesjonsstudiet i teologi som sitt førstevalg. Det utgjør 2,4 førstevalgssøkere per studieplass.

    Ved NLA Høgskolen er pågangen for å utdanne seg til prest ikke den samme. På profesjonsstudiet i Bergen. Der er det bare fem førstevalgssøkere til ti planlagte studieplasser.

    -- Profesjonsstudiet har samme søkertall som i fjor, og det er omtrent som forventet. Ser vi på teologi og års- og nettstudier med teologi samlet, har vi en oppgang, sier prorektor Amund Langøy til Khrono.

    På bachelor i teologi har NLA i derimot en økning. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad dette må tilskrives omlegging av studiene NLA har gjennomført. På dette studiet er det i år 21 søkere til 15 plasser. Med en bachelor kan studentene gå videre til prestestudiet.

Powered by Labrador CMS