Skrev avhandlingen om ammende vikinghelt.— Lykkelig over målstreken

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

FAKTA

Hilde Alice Bliksrud

Hilde Alice Bliksrud har skrevet avhandlingen «På tvers av rom, tid og grenser — en narratologisk studie av Flóamanna saga».

Hun disputerte den 7. februar 2025 ved Universitetet i Oslo. 

— Min avhandling handler om Flóamanna saga og dens interessante motivmangfold. Jeg har identifisert tre komposisjonsprinsipper for sagateksten og muliggjort en ny måte å lese saga på. 

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Jeg skrev masteroppgave om den samme sagaen. Den er lite studert så det er mye å ta fatt i. Den mannlige hovedpersonen ammer barn — noe som er såpass interessant at jeg ville finne ut mer om han i masteroppgaven min. I doktoravhandlingen ser jeg mer på sagaen i sin helhet. Jeg har et langt forhold til denne sagaen. Jeg oversatte den fra norrønt til moderne norsk i 2014. Jeg vurderte lenge om jeg skulle ta doktorgrad. Det gikk cirka ti år fra masteren i 2008 før jeg begynte på doktorgraden. Skulle det bli doktorgrad, måtte det bli Flóamanna saga. Jeg tok PPU og jobbet en stund som lærer, før jeg fikk drømmejobben som leksikograf. Jeg var ordbokredaktør i Det Norske Akademis ordbok (Naob) i tre år. Finansieringen til stillingen tok slutt etter tre år, og da tok jeg en sjanse og søkte doktorgrad. Nå er jeg tilbake i Naob som leksikograf. 

— Hva har du gjort av metode?

— Min primærmetode er nærlesing. Jeg har brukt tre lesemåter, som sammenfaller med komposisjonsprinsippene for sagaen. Jeg har gransket spatialitet, altså det spatiale ved teksten, dets interiør eller rom, og det gjør jeg ved hjelp av moderne storyworld-teori. Det handler om hvilke bestanddeler man bygger opp et litterært univers med. Deretter bruker jeg middelalderens egen linse, typologi, siden teksten er fra 1300-tallet. Typologi handler i utgangspunktet om forholdet mellom Det gamle testamentets prefigurasjoner og Det nye testamentets realiseringer, men blir et automatisert tenke-mønster i middelalderens historieskriving, der det nye «oppfyller» det gamle også i utenfor-bibelske tekster og kontekster. Jeg tolker da teksten inn i en typologisk ramme — hvordan det nye og gamle står i forhold til hverandre, og hvordan hovedpersonen i sagaen kan tolkes både som prefigurasjon, realisering og til sist som en postfigurasjon, som peker framover i tid. Til slutt bruker jeg begrepet liminalitet, som jeg identifiserer som en gjennomgående tematikk i sagaen, hvor vi gjennomgående finner motiver som tar for seg det liminale, altså det grenseoverskridende. Det er fullt av rare og spektakulære motiver i Flóamanna saga. For eksempel får den mannlige hovedpersonen melk i brystet og ammer sitt lille barn fordi moren ble myrdet. En ammende mann passer dårlig med den tradisjonelle kjønnsforståelsen i norrøne sagaer, hvor en mann aldri kan fremstå som kvinne uten å miste ære. Jeg har vektlagt et åpent blikk på sagateksten, fordi forskningen har vært veldig opptatt av sjangergrenser. Sagaen er såpass «rar» i våre øyne at mange har avvist den som merkelig og urealistisk, særlig sett opp mot islendingesagaenes vante rammer. Jeg utfordrer ikke sjangerbegrepet, men unngår det. Det gir et friere forhold til teksten. 

— Hva finner du?

— Konklusjonen er at sagaen er bygget opp over prinsippene storyworld, typologi og liminalitet. Ved å bruke storyworld-teori kan man få en bredere forståelse for norrøne sagaer som helhet. Det dreier seg om et felles litterært rom der fortellingene veves inn i hverandre og én fortelling lett kan plukke opp tråden fra den forrige. Det er mye gjenbruk og intensivering av motiver i Flóamanna saga. Derfor har mange avvist den som uoriginal, men jeg mener motivresirkulasjonen er et bevisst litterært grep. Man kan tenke seg den som del av en omfattende storyworld, der storyen gis kredibilitet ved å spinne videre på og bygge ut en allerede påbegynt serie-fortelling. Jeg har også funnet ut at det tidsmessige spiller en viktig rolle i sagateksten, ved at Island og det islandske samfunnet skrives inn i en større europeisk og kristen sammenheng. Ved hjelp av typologisk mønster skrives Island inn i den store fortellingen i middelalderen: Frelseshistorien. Liminaliteten som gjennomgående tematikk bidrar også til dette. Hovedpersonen er en veldig tydelig kristen helt som skapes gjennom sine sær-kristne egenskaper. Komposisjonen av sagaen er resultatet av høy litterær bevissthet. I forskningen har teksten vært sett ned på, og på grunn av sine mange eventyrlige innslag ansett verdiløs som historisk kilde. Men jeg har gitt sagaen et løft — og en oppreisning — og konkluderer med at sagakomposisjonen må være resultat av høy, litterær bevissthet.

— Her har vi altså en kristen helt som produserer brystmelk, men han er også viking. Det er mange ting som skjer her?

— Ja, det er flere paradigmer i spill på samme tid. Hovedpersonen Torgils er vikinghelt, sterk og modig, alt en norrøn sagahelt skal være. Samtidig har han denne moderlige evnen og feminine siden. I et islendingesagaperspektiv er det aller merkeligste nesten at han ikke blir utsatt for norrønt nid gjennom fortellingen — med unntak av ett sted. Nidet spiller alltid på kvinnelig underlegenhet. Ble en mandig mann i det norrøne samfunnet sammenlignet hånlig med en kvinne, var det legitimt å bruke blodhevn. Men denne helten får altså amme barn uten å bli utsatt for nid. Det er veldig rart. Jeg forklarer dette med at han står for noe annet i tillegg til å være en «vanlig», maskulinitetsdyrkende vikinghelt: nemlig et alternativt æreskodeks og leder-ideal med interessant teologisk innpakning, som har hentet inspirasjon fra europeisk, monastisk (dvs. klosterrelatert) litteratur. 

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Jeg må innrømme at jeg syns det var vanskelig å finne motivasjon til å sitte alene og skrive. Det har tidvis vært tungt, det må jeg være ærlig om. Jeg kom fra ordbokjobben min der vi jobbet tett og målrettet, noe jeg trivdes godt med. Til tross for kjempefine kollegaer ved UiO har jeg jo til syvende og sist vært alene om selve arbeidet. Så kom det en pandemi midt oppi der. Det gjorde det hele litt fragmentert. Jeg valgte dessuten å skrive en monografi, og det har det vært krevende å strukturere en så stor tekst. Jeg synes avhandlingen fikk en litt trang fødsel, men det endte heldigvis godt! 

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Jeg angret mange ganger underveis, men nå som jeg er lykkelig over målstreken, angrer jeg ikke. 

— Kom du i mål på normert tid?

— Nei. Jeg skulle levert i august 2023, men leverte i mai 2024. Fakultetet var helt fantastiske da pandemien gjorde det vanskelig å holde fremdriften. Jeg har tre barn som trengte hjemmeskole, men jeg fikk forlengelse av kontrakten og alt gikk smidig. All ære til HF.

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Det er jeg litt usikker på. I min nåværende jobb trenger jeg strengt tatt ikke å ha doktorgraden, men utvidelse av språklig, litterær og historisk kompetanse er jo alltid bra, særlig i den jobben jeg har nå. Det var utsikten til å få jobben i NAOB tilbake som gjorde at jeg virkelig fant gasspedalen på et tidspunkt hvor jeg var veldig frustrert og strevde med strukturen min. Jeg hadde tusen ideer, men klarte ikke sy det ordentlig sammen. Så ble jeg oppringt og spurt om jeg ville komme tilbake til ordboken. Da var jeg kommet såpass langt med avhandlingen at det ville vært dumt å droppe det. Det var en skikkelig gulrot å kunne komme tilbake til NAOB. Jeg var veldig heldig med det.