Pandemistipendiat: — Man blir jo litt smårar av å sitte for seg selv

— Hei, hva er det du har forsket på?

— Jeg har forsket på hvordan tabubelagte kreftformer blir kommunisert gjennom kreftblogger. Konkret har jeg sett på blogger som tar for seg kreft i mage, tarm og underliv. Det er mye tabubelagt knyttet til disse kreftformene, som for eksempel stomi og sex.

FAKTA

Kaja Kvaale

• Har levert avhandlingen «Marginalised Experiences and Dominant Narratives: Exploring Pelvic and Colorectal Cancer in Blogs»
• Disputerte ved Universitetet i Oslo 11. mars 2025

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Det var til dels tilfeldig. Doktorgraden min er en del av prosjektet «Kreftoverlevelse på nye måter», og jeg har fått være en av artikkelforfatterne i antologien som har blitt gitt ut. Jeg ble tipset om dette prosjektet. Forskerne bak kjente jeg til fra før, og har stor respekt for dem. Jeg er sosiolog og har ikke jobbet med problemstillinger innenfor helsefeltet tidligere, men i dette prosjektet handlet det også om kultur — noe som er veldig interessant for en sosiolog. Jeg likte også at jeg fikk mulighet til å forme problemstillingene selv.

— Hvordan har du arbeidet med avhandlingen?

— Jeg har sett på åpne blogger, skrevet av voksne personer. Jeg har ikke vært opptatt av personen bak, men av hva de snakker om: Hvordan omtaler de kreftsykdommen? Hvilke metaforer bruker de? Er det påvirket av Rosa sløyfe-aksjonen, som startet i USA, sitt språk? Utfordringen var å finne relevante blogger. Først måtte jeg søke meg fram til blogger om kreft, og så måtte jeg finne riktige kreftformer. For å kunne bruke materialet fra bloggene i artiklene jeg skrev, var jeg avhengig av samtykkeerklæring. Da måtte jeg vite hvem som stod bak. Det var tidvis krevende å finne ut av, mange skriver ikke «jeg heter Maria, er 29 år og bor i Bodø».

— Hvem er det som blogger om kreft?

— Det er flere kvinner enn menn, så selv om jeg så på underlivskreft for både menn og kvinner, er det flere kvinner som blogger om livmorhalskreft enn det er menn som blogger om prostatakreft, og det er flere som blogger om underlivskreft enn som blogger om tarmkreft. Det er også flere yngre enn eldre som blogger. Underveis opplevde jeg at noen av bloggene ikke lenger ble oppdatert, fordi de som skrev dem døde. Materiale fra disse har jeg ikke brukt i avhandlingen.

— Hva finner du?

— Noe av det som overrasket meg mest, var hvor mye som blir delt av indre, eksistensielle tanker. Andre blogger blir en slags rådgivning for kreftpasienter: «Slik er det på sykehuset, her kan du få hjelp». Jeg finner at ordbruken i stor grad er påvirket av Rosa sløyfe, det brukes begrep som «sterk», «tøff» og «positiv». Selve kreften blir omtalt som «monster» eller «fiende», og som «den» eller «han». Det er få som skriver om fysiske seinskader av kreften, bare en eller to av de bloggene jeg har sett på beskriver dette eksplisitt. Noen få har vært veldig åpne.

— Hva har vært mest krevende med å ta doktorgrad?

— Det var ikke intendert at de tekstene jeg analyserte, skulle brukes i forskning. Noe av det som har vært frustrerende underveis, er at alt har tatt lang tid: Jeg måtte få samtykkeerklæring, det tok tid, og samtidig måtte jeg kjøre slalåm mellom gode tekster jeg ikke kunne bruke direkte, men bare ha som bakgrunn. Jeg skulle ikke oppsøke dem som blogget anonymt, så det var bare en tredjedel av tekstmaterialet jeg kunne sitere fra. I tillegg til at dette tok tid, kom den tiden det faktisk tar å få publisert. Alt i alt ble jeg litt forsinket.

— Har du angret på at du gikk i gang?

— Nei, jeg har aldri angret. Det var pandemi i starten, så det var litt stusslig å blant annet ikke kunne dra på konferanser. Og man kan jo bli litt smårar av å sitte for seg selv — det tror jeg samboeren min kjente på. 

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— I Forskningsrådet har jeg både ansvar for utlysning og oppfølging av Sentre for fremragende forskning (SFF), samt fagutvikling av humaniora og samfunnsvitenskap. Jeg ser at det er en fordel å kunne se forskningssystemet fra forskerperspektiv på mange områder, alt fra søknader om finansiering til publiseringsverden, selv om jeg ikke direkte får brukt tematikken jeg skrev avhandling om.

— Du har jobbet også før du tok doktorgrad?

— Ja, jeg har arbeidet med forskningsadministrasjon i flere år. Jeg tok masteren min i utlandet, noe som gjorde at jeg mistet kontakten med det norske miljøet. Hadde jeg tatt master her, hadde jeg trolig tatt doktorgrad tidligere. Men jeg begynte å jobbe i forskningsadministrasjonen ved Universitetet i Oslo, og trivdes godt med det. Men så tenkte jeg at jeg måtte ta doktorgrad før jeg ble for gammel.