Asbjørn Johannessen (1952—2025)

Vår gode venn og kollega Asbjørn Johannessen døde 3. april. Det var for Asbjørns mange venner et sjokk. På OsloMet har vi mistet en høyt verdsatt kollega. 

Asbjørns vei gikk fra en ikke akkurat velstående oppvekst i Nord-Norge, dog i trygt pinsemenighetsmiljø, via arbeid og studier i Oslo, til å bli en anerkjent lærer og forsker. Politisk var Asbjørn varm tilhenger av velferdsstaten, og han var på sett og vis selv et vellykket resultat av samme stat. Asbjørn var alltid takknemlig for de mange mulighetene han hadde fått. 

Hans betydning for formidling av det krevende emnet forskningsmetode til studenter og kolleger ved Høyskolen i Oslo, senere OsloMet, kan ikke overvurderes. Hans kontakt- og nedslagsfelt på høyskolen/universitetet var imponerende bredt. Han bidro med solide metodekunnskaper i undervisning, men også i forskning knyttet til sosial- og velferdsfagutdanningene, offentlig styring, økonomiutdanningen, helseutdanningene, lærerutdanningen og journalistdanningen, for å nevne noen. I tillegg bidro han ved andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Utallige studenter og forskere har nytt godt av hans kyndige veiledning i kvantitativ metode. Det er ikke en overdrivelse å karakterisere Asbjørn som en institusjon ved OsloMet. 

Asbjørn var en fagbokforfatter med en lang publikasjonsliste. Mest kjent er nok Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode med medforfatterne Line Christoffersen og Per Arne Tufte, men han har også vært førsteforfatter på spesialiserte innføringsbøker i metode for økonomisk-administrative fag, lærerutdanningene og sykepleierutdanningene. Hans Introduksjon til SPSS har vært redningen for mang en student – og forsker – som har begitt seg ut på statistiske analyser av data. Da vi på vegne av forlaget foreslo for ham en bok om SPSS, ristet han på hodet og sa at det trengs ikke, det finnes nok av manualer. Vi måtte forklare Asbjørn at ikke alle var like smarte som han selv på dette feltet. Han lot seg overtale, og boken ble en pedagogisk genistrek. For Abstrakt Forlag var Asbjørn både en kjær gjest og en velkommen bestselgerforfatter. Hvem andre enn Asbjørn satt på varme sommerdager i juli og redigerte metodebøker for neste opplag?

Hans siste bok var om samfunnsøkonomen, forfatteren og folkeopplyseren Christian Gierløff, fra 2021. Det var særlig Gierløffs engasjement for å forbedre boligstandarden i Norge og for å opplyse om den brutale avskogingen i verden, som opptok Asbjørn. 

De senere årene var Asbjørn opptatt av den britiske sosiologen, industrieieren og sosiale reformatoren Seebohm Rowntree. Asbjørn holdt foredrag om Rowntree og planla en bok om ham, men rakk ikke å fullføre dette prosjektet. Asbjørn delte Rowntrees sosiale engasjement, kanskje var det også Rowntrees religiøse bakgrunn som kveker som i særlig grad fenget Asbjørn. 

Asbjørn hadde stor interesse for og glede av musikk. Han ivret for Oslo-Filharmonien og fulgte orkesteret tett i mange år. Vi traff ham ofte i konserthuset på konserter og konsertøvelser, og han fulgte også orkesteret med på turneer. Hans store lidenskap var orkestermusikken til den russiske komponisten Dmitrij Sjostakovitsj.

Slekt og venner kjente til hans koselige leilighet i Kragerø og båten som gikk flittig i skjærgården. Asbjørn visste i det hele tatt å nyte livet, være seg natur, bøker, musikk og mat. På sistnevnte felt var han nærmest en klassiker å regne. En legendarisk historie er da Asbjørn — som stolt fortalte historien — var vert for den berømte sosiologen Zygmunt Bauman, hvorpå denne påpekte etter måltidet at «sosiologer er det da mer enn nok av, men kokkekunst på dette nivået er noe annet!» 

Etter å ha pensjonert seg fra sin stilling, var Asbjørn knyttet til Fagsenteret for seniorer ved OsloMet. Minnemarkeringen der demonstrerte tydelig hvor mange som satte pris på Asbjørn. Hans mangeårige kolleger og venner Steinar Stjernø og Knut Halvorsen holdt hyllester til et uerstattelig menneske. 

Asbjørns kollega Line Christoffersen, med sin fascinasjon for Harry Potter-universet, trakk fram et fint sitat i sitt minneord: Professor Humlesnurr sier «For et velorganisert sinn er døden bare det neste store eventyret».

Per Arne Tufte og Pål Veiden