Arild Underdal (1946—2025)

Vi mottok med stor sorg nyheten om at vår gode kollega Arild Underdal døde 20. april.

Arild var sentral i oppstarten av CICERO og var tilknyttet instituttet i store perioder fra 1991 og fram til 2020, etter at han egentlig hadde pensjonert seg. 

Arild var mentor, inspirator og veileder for flere av CICEROs stipendiater og forskere, og bidro sterkt til vår forskning i en årrekke. Han var særlig sentral for oss som leder av CICEP, et forskningssenter for miljøvennlig energi. Fra 2011 til 2020 knyttet CICEP sammen samfunnsfaglig klima- og energiforskning på tvers av institusjoner og fagmiljøer. Det var et banebrytende arbeid for å se klima- og energipolitikken i sammenheng, og styrke den faglige forståelsen av hvordan internasjonale og nasjonale klimapolitiske prosesser henger sammen.

Arild var en faglig ener og viste vei for norsk akademia, ikke bare gjennom sine sentrale lederposisjoner, men også måten han gjennomførte forskningen sin på. Han var tidlig ute med internasjonal vitenskapelig publisering, og bygget opp et bredt og sterkt internasjonalt nettverk. Arild nøyde seg ikke med å oppdatere sine studenter og kolleger om internasjonale forskningsnyheter, han var selv en viktig bidragsyter til fremveksten av det internasjonale forskningsmiljøet for ressurs-, miljø- og klimaforskning. Han var også nysgjerrig og åpen for andre fag og synspunkter, og til stor inspirasjon for akademikere i tilgrensende fagfelt — lyttende, raus og delende som han var.

Mange av Arilds sentrale arbeider er fremdeles hyppig sitert og har fått klassikerstatus i internasjonal politikk og statsvitenskapen mer generelt. Dette gjelder for eksempel hans arbeider om miljø- og klimapolitisk lederskap, integrering av miljøhensyn i andre saksfelt og effektiviteten til internasjonale miljøregimer, herunder Underdals «law of the least ambitious program». Hans teorier var lettfattelige samtidig som de var klargjørende og han samarbeidet med andre forskere på tvers av mange metoder. For eksempel var hans evne til å bygge bro mellom komplekse økonomiske modelldata og empiriske politiske implikasjoner virkelig imponerende.

Arild var eksepsjonelt klartenkt, og hjalp mange med å forbedre sine søknader og arbeider betydelig. Han var også særdeles skarpsindig, unik til å trekke ut essensen av en diskusjon, og ordla seg muntlig slik andre kanskje kunne klart det i en lærebok de brukte et år på å skrive. Hans arbeid ble velfortjent hedret med flere utmerkelser, han var medlem av USAs National Academy of Sciences som en av totalt 8 nordmenn, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, samt kommandør av St. Olavs Orden.

Det er likevel kollegaen og medmennesket Arild vi savner mest. Arild var særdeles inkluderende og vennlig mot alle, og var særlig opptatt av å gi rom og plass til unge og uerfarne forskere. Han var like raus og imøtekommende med studenter som skulle skrive oppgaver som med stipendiater som trengte råd i innspurten av doktorgraden. 

Til tross for at han tidlig ble ansett for å være et av de skarpeste hodene innenfor norsk statsvitenskap, så var han aldri arrogant eller selvhøytidelig og han bevarte en åpenhet for andres ideer og synspunkter livet ut. Selv om den nordnorske dialekten hadde forsvunnet på veien, og Arilds fremtoning var relativt lavmælt, var nordlendingens selvironi, glimt i øyet og praktiske innstilling fortsatt med. Det var lite som sjokkerte Arild. Han hadde god humoristisk sans, vittige og treffende kommentarer, og han evnet å formulere kritikk og ros i samme setning på svært elegant vis.

Arild var alltid involvert i mange prosjekter på ulike fronter, men hans dør var alltid åpen og han hadde enorm arbeidskapasitet. Hans eneste utfordring på arbeidsplassen var å få tatt ut alle feriedagene som hopet seg opp, særlig da han fylte 60 og fikk en ekstra ferieuke. Det var likevel tydelig for oss at familien var svært viktig for Arild. Han snakket med stolthet og varme om sine nærmeste og familieturer til huset i Steigen eller hytta i Østfold. 

Våre varmeste tanker og kondolanser går først og fremst til Arilds familie. Som del av hans enorme nasjonale og internasjonale nettverk vil vi bygge videre på hans omfattende bidrag — både i litteraturen og hans akademiske innstilling — og på den måten hedre hans minne.

Solveig Aamodt, Steffen Kallbekken, Håkon Sælen, Erlend Hermansen, Kristin Halvorsen, Guri Bang, Taoyuan Wei, Elin Lerum Boasson, Frode Longva, Tone Veiby og Andreas Kokkvoll Tveit, på vegne av kollegaer i CICERO og CICEP